I USA snakkes det om en sexavhengighets-epidemi og på kino males det med en mørk og stor pensel i den mye omtalte filmen «Shame». Nå skal norske sexavhengige homoer få hjelp. Sexavhengighet har lenge vært et omdiskutert fenomen. Enn så lenge er det ikke en medisinsk diagnose og har for det meste vært et yndet tema på talkshows og en nødhavn for kjendiser som blir tatt med buksa på knærne. Men det kan forandre seg i tiden som kommer. I november i fjor ryddet Newsweek forsiden og erklærte at USA sto overfor en epidemi. Nå er det ikke lenger kjendiser som Tiger Woods og Manchester United-stjernen Ryan Giggs som er i fokus, men ordinære menn og kvinner. I følge Newsweek er mellom 3 til 5 prosent av befolkningen i USA sexavhengig. Det utgjør mer enn ni millioner mennesker. Og det står over 1500 spesialterapeuter klare til å hjelpe disse, i motsetning til for ti år siden da antallet terapeuter var et par hundre. Danskene melder også om økning i antallet sexavhengige. Sexologisk Klinikk ved Rigshospitalet i København har i følge den danske avisa Politiken stor pågang og har måttet opprette egne grupper for klienter henvist av lege. Fra et gjennomsnitt på 6 til 8 pasienter i året steg antallet til 21 i 2010.
Sterkt om sexavhengighet
Regissør Steve R. McQueen har også bidratt til å sette fokus på sexavhengighet med filmen «Shame». I filmen møter publikum newyorkeren Brandon, spilt av Michael Fassbender, som har en ustoppelig trang til sex, en trang som tar kontroll over livet hans. Sexologisk rådgiver hos KAST Norge, Lennart Lock, har sett «Shame».– Filmen er noe av det sterkeste jeg har sett på lenge, sier Lock til Blikk Nett. KAST står for Kjøp av seksuelle tjenester og henvender seg i hovedsak til kunder i prostitusjon og deres partnere, men hjelper også sexavhengige. KAST Norge tilbyr også sexologisk rådgiving, smitteveiledning og smittesjekk. Lock forteller at «Shame» er en viktig film som setter sexavhengighet på agendaen. – Jeg er utrolig glad for at den filmen kom, fordi den treffer mange som sliter med disse utfordringene. Hovedrollefiguren, Brandon, fikser tilsynelatende livet sitt. Han gjør det bra på jobben, han er pen, han har draget på damene og har god økonomi. Men det er et glansbilde og i filmen får vi se bak fasaden. Det er en naken og ekte film som gir et bilde av mennesker som vi ikke har sett eller villet se. Det er mange likhetstrekk mellom Brandon og flere av mine klienter.
Ingen epidemi
Som sexologisk rådgiver har Lock møtt på norske menn, også homser, som sliter med sexavhengighet. Men en epidemi vil han ikke kalle det. – At vi ser en økning er ikke ensbetydende med at flere er sexavhengig, snarere at flere snakker om det. Vi har ikke sett samme tendens i Norge som i USA enda, men vi ser en begynnelse i Sverige. I Sverige snakker de om porno-skadede og sexmisbrukere og sexavhengige. Sverige har en streng diskurs når det gjelder seksualitet, og disse begrepene er høyst problematiske da de er stigmatiserende og mettet med foutintatthet . Norge og Danmark er til sammenligning mer liberale, men vi mangler språket for å fange opp problematikken i Norge. Det er ikke lett å få gehør når man setter sexavhengighet på agendaen her hjemme på berget.– Jeg merker en motvilje mot å snakke om dette og når jeg tar det opp blir folk i fagmiljøet litt brydd. Poenget er at vi i Norge er livredd for å snakke om de negative eller mørke sidene av seksualitet, fordi vi krampeholder på den seksuelle liberalismen. Men hvis vi later som om alt er greit går vi bare i motsatt grøft. Vi er ikke seksuelt frigjorte før vi aksepterer at sex også kan være problematisk. Alt er ikke greit.
– Hva mener du er ugreit?
– Det er ikke slik at jeg skal definere hva som greit eller ugreit, jeg er ingen fasit. Det skal den enkelte gjøre selv. Det er den subjektive forståelsen av egen seksualitet som må ligge til grunn når klienter kommer til oss for hjelp. Fagmiljøet må åpne ørene og høre på hva folk mener og føler og hvordan de opplever tilværelsen sin. Men for at folk skal snakke så må det finnes et rom for det.
– Det er kanskje ikke noe man tar opp med fastlegen?
– Nei. Og det er faktisk mange som tror de er de eneste i verden som sliter med dette. Det er samme mekanismen som var med homoseksualitet i sin tid. Så lenge man ikke snakket om det, så fantes det ikke.
– Er sexavhengighet i det hele tatt en reell diagnose?
– Det er nettopp der hemskoen ligger her i Norge. Sexologimiljøet får alle piggene ute når sex kobles til avhengighet. Jeg er enig i at det er et problematisk begrep. Det dette handler om er en problemfylt forvaltning av egen seksualitet. Det er den egenopplevde smerten vi må ta utgangspunkt i. Sex er jo et overskuddsfenomen. God sex gir overskudd, er deilig og fint. God sex tapper deg ikke for energi. Men det gjør sexavhengighet. Den uthuler deg og fører til fremmedgjøring og ensomhet. Scenen hvor Brandon er i trekant med to kvinnelige prostituerte illustrerer dette, rått, men ærlig. Lock peker på at selve begrepet sexavhengighet ikke fungerer på norsk, og nok er skyld i at problematikken ikke har nok fokus.– Vi må utvikle et språk som fanger kompleksiteten, som ikke stigmatiserer men har fokus på mestring.
Sexavhengighet stigmatiserer
Motstandere av diagnosen sexavhengig er bekymret for konsekvensene av det de mener er et hysteri. Den amerikanske psykologen David Ley, som har skrevet boka «The Myth of Sex Addiction», hevder at lidelsen ikke har medisinsk støtte. Ley hevder også at diagnosen sexavhengig fører til overdiagnostisering og stigmatiserer grupper som faller utenfor normen. Menn som har sex med menn har ofte en seksuell atferd som faller utenfor det normative. Lock advarer mot omvendt stigmatisering.– I forhold til menn generelt og homser spesielt så har man en antagelse om at de er kåte hele tiden, og får de en mulighet til å pule så gjør de det, og at det er helt ok.
– Ja, er ikke det ok?
– For det første er denne antagelsen feil. Men spørsmålet er jo i hvor stor grad homser selv problematiserer denne antagelsen. Hva er motivasjonen for å bruke mye tid på å søke sextreff på for eksempel internett. Der ligger min utfordring og det er spørsmålet jeg stiller til mine klienter. Hva er motivasjonen for det du gjør? Og ikke minst, hvordan har du det med deg selv i en slik situasjon. Når sex er motivert av lyst og kåtskap er det flott, men når sex er motivert av negative følelser er dette problematisk. Vi skal heller ikke glemme at kvinner er sexavhengig, også lesbiske. Dette handler ikke om kjønn eller legning.
Fanget i sex-loop
«Shame»-regissør McQueen peker på internett som en årsak til at sexavhengighet nå ser ut til å bre om seg. Sosiale medier påvirker oss sosialt, men også seksuelt. I samtaler med klienter ser Lennart Lock hos KAST at enkelte blir sittende fast i en slags loop. – Mange som sitter seint på natta og chatter på for eksempel Gaysir søker også etter nærhet, ikke bare sex. De har et ønske om å bli sett, og forstått. Når ensomheten blir for sterk velger de en aller annen de mener kan gi dem det, om så bare for et par minutter. Lock følger da opp med spørsmål som utfordrer bruken av nettet.– Hva får de ut av et slikt møte? Skammer de seg og har skyldfølelse? Eller fikk de overskudd og ny energi? Vi skal passe oss for å overproblematisere. Sextreff er ikke i seg selv problematisk, men for noen tar det overhånd. Han har til gode å møte noen som har mistet jobb og hjem på grunn av sexavhengighet, men det finnes de som bruker store deler av dagen på porno og jakt på sex.– For mange klienter er det jakten i seg selv som er det spennende. Det er der spenningen ligger, så når møtet finner sted faller det på en måte sammen. Jeg har klienter som er selvstendig næringsdrivende, noe som innebærer en større frihet til å styre sin egen dag. Når store deler av dagen går med til å surfe etter porno eller prostituerte så går jo produksjonen ned og det fører igjen til økonomiske problemer. For andre arbeidstakere blir det et problem når de bruker fritiden til å jage etter porno, og da kan gjerne hele natten gå med og de er uopplagt på jobb. De presterer dårlig, er lite sosiale og sexavhengigheten går utover økonomien, familielivet og selvfølelsen. I tillegg kan det føre til helseproblemer, som seksuelt overførbare sykdommer.
– Hvilke faresignaler skal man se etter for å avgjøre om man er avhengig?
– Det er viktig å legge til at det finnes forskjellige grader. Vi skal ikke sette merkelappen sexavhengig på all atferd som oppleves problematisk, men dersom søken etter sex opptar så mye tid at det går ut over jobb, trening, tid med familie og venner eller økonomi vil det kunne være en indikasjon. Dersom sex benyttes for å dekke over angst, ensomhet eller annen psykisk smerte, ellet man har forsøkt å redusere tidsbruk på seksuelle aktiviteter uten å klarer det likeså. Har man sex med mennesker man ellers ikke vil assosieres med er en annen faktor som kan indikere en problemfylt forvaltning av seksualiteten. Som sexologiskrådgiver er Lock opptatt av seksuell helse, mestring og velvære.– Mestring og velvære fordrer kunnskap om hvorfor man gjør som man gjør. Hvis summen av den seksuelle kontakten du har er skam, tomhet, skyldfølelse og ensomhet, da er det et problem. Jeg sier ikke at du derfor må gå til en sexterapeut, men det kan være greit for vedkommende å tenke gjennom hvorfor han gjør som han gjør og om det finnes andre utveier. Vi tjener alle på mer åpenhet rundt gleder og sorger i livet, også sexlivet, sier Lennart Lock til Blikk Nett.
Mer info:
kast-norge.no
