Gir du Fever Ray tid og vilje blir du automatisk en del av motstandsbevegelsen og sammen skal vi «breathe life into our fantasies.»

Bak artistnavnet Fever Ray finner vi svenske Karin Dreijer, kjent fra bandet The Knife som hun drev med broren Olof Dreijer. The Knife ble en sensasjon da de slo gjennom med albumet «Silent Shout» i 2006. Men allerede før suksessen «Silent Shout» gjorde The Knife seg bemerket, blant annet med albumet «Deep Cuts» i 2003, og ikke minst musikkvideoen «Pass This On» med dragartisten Rickard Engfors i hovedrollen.

Aerobic med The Knife
The Knife fulgte opp «Silent Shout» med albumet «Tomorrow, In a Year» i 2010, som de laget sammen med Mt. Sims og Planningtorock, bestilt av den danske performancegruppa Hotel Pro Forma til en opera basert på Charles Darwins «On the Origin of Species».

I 2013 tok The Knife en ny retning og ga ut albumet «Shaking the Habitual». Basert på Olof Dreijers studie i kjønnsteori på universitetet i Stockholm og Karin Dreijers litteraturlister på feminisme og queerteori. Musikkvideoene «Full of Fire» og «Tooth for an Eye» oste av queerpolitikk og den påfølgende turneen var en oppvisning i rytmisk sportsgymnastikk som delte fanbasen i to deler: de som elsket og de som det The Knife omtalte som «DEEP Aerobics» (Death Electro Emo Protest Aerobics.)

Fever Rays underlige verden
Karin Dreijer hadde i mellomtiden startet sitt eget musikkprosjekt, Fever Ray. Første singel, «If I Had A Heart» i slutten av 2008. Debutalbumet «Fever Ray» kom i 2009 og ble fulgt av en suksessturné.

Tidlig i oktober i fjor dukket det opp en video på Fever Rays YouTube-kanal. Det var en absurd video med kryptiske beskjeder, som «Sadist, empathetic switch seeks same» og «For hours and hours of sharing: ideas, skin warmth, breath, politics, dreams, and body fluids.» Fever Ray var tilbake!

19. oktober kom den første singelen fra det som er Fever Rays nye album, «Plunge». På «To The Moon And Back» skriker Karin Dreijer «I want to ram my fingers up your pussy» – og stemningen er satt for et album som skal vise seg å ose av queer sex og hvordan queer sex kan brukes i kampen mot kapitalistiske strukturer som dominans og kontroll.

Til kamp mot skam
Musikkvideoen til «To The Moon And Back» er en hyllest til fetisjisme, water sport og queer følelser – og reaksjonene fra fansen var igjen delt, fra ekstase til sjokk.

På låta «Falling» tar Dreijer et oppgjør med skam og erklærer sin tilhørighet til lhbtq-familien med tekstlinjer som «Still we’re pushing what’s possible/A queer healing.» Det samme tema følges opp i låta «Mustn’t Hurry» hvor hun synger «Shame is going to burn,» og «Shame is going to die.»

Fever Ray tar også pulsen på verden i dag. På låta «This Country» erklærer hun «This country makes it hard to fuck!» Om det er hjemlandet Sverige hun mener, eller Tyskland hvor hun bor nå, vites ikke. Det er nærliggende å tenke USA. Men det er også for enkelt. Selv i progressive europeiske land lever queers under press og skeive med minoritetsbakgrunn kastes ut av land som Norge – som like fullt troner høyt på lister over land som hylles for lhbt-rettigheter.

«Plunge» er et queer manifest som utfordrer, uten å være utilgjengelig. Albumet krever tid og vilje. Gir du Fever Ray tid og vilje blir du automatisk en del av motstandsbevegelsen og sammen skal vi «breathe life into our fantasies.»