Sikker på historisk seier

Etter at Kirkemøtet i dag holdt en prøveavstemning om å åpne for å ansette homoer som lever i partnerskap i vigslede stillinger, er studentprest Nils Jøran Riedl sikker i sin sak. – 47 stemmer for og 33 stemmer mot gjør meg trygg på at forbudene fra 1995 og 1997 vil falle på den endelige avstemningen fredag. Og å snu en opinion i løpet av 13 år er historisk i norsk kirkesammenheng, sier han til Blikk Nett. Ifølge Nils Riedl har kirkemøtet brukt kortere tid på å snu i homosaken enn det tok å få snudd kirkens mening om kvinnelige prester. Av 83 stemmeberettigede deltakere støttet 47 flertallsforslaget som fastslår at det er to ulike syn på homofilt samlevende i kirken, og at det er læremessig grunnlag for begge syn. 33 delegater stemte for mindretallsforslaget om å videreføre kirkemøtevedtakene fra 1995 og 1997. Disse vedtakene sier at det ikke finnes tilstrekkelige overbevisende teologiske grunner for at kirken kan åpne for å ansette og vigsle personer som lever i homofilt samliv. Tre delegater stemte blankt. – Det er et ganske tydelig signal når de tør å ha en prøveavstemning etter første debattdag. Da er flertallet sikre på stemningen, sier Riedl. Trusselbrev Delegatene på Kirkemøtet har mottatt flere trusselbrev. I et av brevene står det at: «Din stemme på årets kirkemøte kan være avgjørende for hvorvidt velsignelsen fortsatt skal hvile over landet vårt». I et annet heter det at: «Støtte til homofile vil ryste kirken, barna, familiene og samfunnsutviklingen i sine grunnvoller.» En tredje indignert brevskriver lover at: «De som sier ja til homofile prester vil få en hard dom.» – Det virker som om det er det hinsidige som skremmer motstanderne mest. «Nå går det til helvete med den norske kirken». Det synes jeg er en uverdig retorikk. De snur problematikken til en offerposisjon som sier: «Huff, det er så synd på oss som ikke får lov til å sette grenser». – Hva med de, både delegater på Kirkemøtet og andre, som truer med å melde seg ut av statskirken? – Jeg er ikke noe engstelig for det. De som velger å melde seg ut har uansett steder å melde seg inn. Det finnes mange konservative menigheter og organisasjoner hvor man kan bli pastor og ha lederposisjoner. Argumentet om splitting av kirken kjøper jeg heller ikke. Jeg har ingen tro på at vi sitter med to kirker ved neste kirkemøte. Riedl sier han ikke forventer at noen av biskopene vil gå av. – Det vil forbause meg hvis det skjer, så lenge som man innad i kirken har vært enig om å være uenig. Hvis det likevel skjer står det all respekt av det. Da vil vi se hvor alvorlig saken oppleves å være. Det nye vedtaksforslaget som ser ut til å gå gjennom, innebærer at de enkelte bispedømmerådene selv kan velge om de vil ansette prester som lever i homofile partnerskap. Dette har til en viss grad vært praksis i noen bispedømmeråd de siste årene. – Oslo og Hamar har ansatt prester som lever i homofile partnerskap. Så dette vedtaket vil bare bli å stadfeste en praksis. – Hvorfor er det da så viktig å få veltet vedtakene fra 1995 og 1997? – Nå vil flere bispedømmeråd åpne for å ansette prester som lever i homofile partnerskap. Det er flertall for det i flere av rådene, men de har latt være av respekt for Kirkemøtets vedtak. Nils Riedl tror det nye vedtaket er en mellomstasjon fram til at ingen ønsker å nekte homofile jobb som prest. – Tidligere i dag fikk vi det hypotetiske scenariet om at en prest som nektes jobb kan klage det inn for retten. Noen mener det er god mulighet for at denne presten vil vinne fram. Med andre ord vil praksisen måtte forandre seg ytterligere, mener Riedl.