Sikrer barnas rettigheter

Publisert

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i dag la frem et høringsnotat som vil gjøre det lettere å godkjenne farskap til norske surrogatbarn. Norske familier har benyttet surrogater i minst 6-7 år og det antas at 300-900 norske barn er født ved bruk av surrogat i utlandet. Surrogati er forbudt i Norge, men flere benytter seg likevel av surrogati i utlandet, noe det norske lovverket ikke forbyr, men heller ikke har lagt til rette for. Da det i norsk rett ikke er gitt særskilte regler om surrogati, betyr det at de generelle reglene om etablering av morskap og farskap gjelder. Det ble mye oppstyr i sommer da flere titalls surrogatfamilier mottok brev av Skattedirektoratet etter at Barne-, og likestillingsminister Audun Lysbakken hadde instruert Skattedirektoratet om å rydde opp i det juridiske foreldreansvaret til surrogatfamilier. Årsaken til denne oppryddingen er at barn ifølge Barneloven ikke kan stå registrert med to fedre. Nå kan imidlertid mange av familiene med surrogatbarn gå jula i møte lettere til sinns etter at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i dag la frem et høringsnotat og et utkast til midlertidig forskrift om anerkjennelse av enkelte farskap fastsatt i utlandet etter lov om barn og foreldre for barn født av surrogatmor i utlandet. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken vil med denne forskriften gjøre det lettere å godkjenne farskap til norske surrogatbarn.– Regjeringen har jobbet i lang tid nå for å finne løsninger, og dette er den beste løsningen vi kan finne innenfor det som er dagens lovverk. Dette gir oss en mulighet til å trygge barn juridisk i svært mange av de familiene som nå har kjent stor utrygghet fordi de har oppdaget at de har vært uten de juridiske rettighetene til sine barn som de har trodd de har hatt, sier Lysbakken til Blikk Nett. Fordi surrogati er ulovlig i Norge har ikke norske myndigheter hatt en avklart praksis i surrogatisaker.– Men jeg har sett det som min jobb å rydde opp i dette. Underveis har en del foreldre dessverre oppfattet det slik at vi har ønsket å frata dem rettigheter. Men det handler egentlig bare om å sikre rettighetene til alle barn i Norge, sier Lysbakken og legger til,– Jeg opplever det som uholdbart for de barna det gjelder, men også for myndighetene, å la barn vokse opp i en slik juridisk gråsone. Uenigheter om surrogati legges til side i denne forskriften.– Disse barna må, helt uavhengig av hva slags syn voksne eller politikere måtte ha på surrogati, ha de samme rettighetene som alle andre. De skal ikke være brikker i den store surrogatidebatten. Jeg er opptatt av å skille de to tingene og har hele tiden sagt at mitt mål er å trygge barna, og jeg håper at dette viser foreldrene at det er nettopp det vi skal gjøre, slik at vi får på plass den nødvendige tilliten som må til for å løse dette. Regjeringen har kun en agenda og det er å sikre barnas juridiske rettigheter.  

Juridisk opprydning

Arbeidet med forskriften startet allerede da det blåste som verst rundt Lysbakken og brevet fra Skattedirektoratet som ble sendt ut i sommer.– Sommeren 2010 hadde vi den første opprydningen i myndighetenes praksis overfor nye saker der barn kommer til Norge fra utlandet etter surrogati. Det betyr at, selv om det nok finnes unntak, så er de fleste av de sakene der det mangler juridiske bånd, eldre enn det.

– Er dere forberedt på politisk motstand mot denne forskriften?

– Når vi nå gir en mulighet til å sikre disse barna så kan ikke jeg se for meg at noen, heller ikke Krf om de skulle komme i regjering i fremtiden, skulle ta fra barna disse rettighetene igjen. Det ville vært fullstendig uhørt. Men at Krf er villig til å ta en omkamp om alt som handler om homofiles rettigheter til å være foreldre er det ingen tvil om.

– Ville det ikke være hensiktsmessig å tilby surrogati i Norge?

– Det er den neste debatten. Jeg er opptatt av å dele dette i to. For det første har vi trengt en diskusjon om hvordan vi skal hjelpe de barna som allerede finnes her i landet. Og etter min mening er det bare et hensyn å ta - og det er barna beste.

– Og hva er barnas beste?

– På enklest mulig måte få på plass barnas juridiske bånd til sine sosiale foreldrene, slik at de også blir barnas juridiske foreldre. Men så er det også noen vi ikke vil klare å hjelpe med denne endringen, for den gjelder bare farskap. Men det er så langt vi kan gå innenfor det som er loven i dag.  

Utelukker ikke kritikk

Forslaget til den midlertidige forskriften bygger på de generelle reglene i barneloven, og er hjemlet i barnelovens paragraf 85 andre ledd. Det betyr at barnelovens øvrige bestemmelser legger begrensinger for forskriftens rekkevidde. Blant annet innebærer dette at det bare kan etableres ett farskap til ett og samme barn. Regelen om at kvinnen som føder barnet regnes som barnets mor, kan heller ikke settes til side. Lysbakken tar høyde for nye problemstillinger underveis.– Det er også en åpning i denne forskriften for å godkjenne farskap som ikke akkurat tilfredsstiller de kriteriene vi har satt fast, fordi det kan dukke opp nye type problemstillinger vi ikke har tenkt på rett og slett. Det har det gjort ofte, sier Lysbakken til Blikk Nett. Det er foreldrene selv som har ansvaret for å dokumentere farskapet overfor norske myndigheter.– Denne forskriften omhandler barn som allerede er i Norge, så det er avgjørende at man kan dokumentere en farskapsfastsettelse fra utlandet som er garantert av landets myndigheter. Oppfylles det kravet så er regelen i den forskriften vi nå sender ut på høring at farskapet da også skal godkjennes i Norge. Det er ganske mange av disse familiene hvor begge foreldrene er uten juridiske rettigheter til barnet. Forskriften åpner da for at hvis en får godkjent farskap, så kan den andre stebarnsadoptere. Høringsfristen er satt til 17. februar 2012.– Jeg utelukker ikke at det kan komme kritikk mot dette forslaget. Men jeg føler meg trygg på at vi har kommet frem til en løsning som er så god som mulig i den situasjonen vi er i. Det er sikkert de som mener vi går for langt i å komme de som benytter seg av surrogati i møte. For meg handler dette om å komme barna i møte. Det må være viktigere enn de voksnes debatt om surrogati, avslutter Audun Lysbakken.

Powered by Labrador CMS