Helle Christin Nyhuus, styreleder i Skeive dager i Oslo, har vært homoaktivist i 26 år. Karrieren som homoaktivist startet med at Nyhuus litt tilfeldig havnet på Metropol på et møte for planlegging av Homodagene i Oslo i 1986. – Dette syns jeg var morsomt og viktig, og jeg ville engasjere meg, så dette var min første homopolitiske aktivitet. Jeg husker at jeg ble utrolig provosert over at det etablerte miljøet var så opptatt av voksenproblematikk. Jeg ble deretter med på å starte en ungdomsgruppering. Og da jeg senere ble den første ungdomskontakten i LLH, inviterte vi til nasjonal ungdomskonferanse i Bergen i 1999. Ut av det kom etter hvert sommerleiren Jafnadhr og Skeiv ungdom. Vi har et kjempeansvar for å ta vare på ungdommen vår, sier Nyhuus, som jobber som lærer ved Drammen videregående skole.
– I 1991 var du også leder for Homodagene Oslo. Hva har skjedd med markeringen på de 21 årene som har gått siden den gang?
– Forskjellen er en større infrastruktur rundt dagene, og folk lever åpnere liv. Vi kan se tilbake og si «så lite og så rart det var da», men hadde vi ikke gjort dette den gangen, så hadde vi ikke hatt det vi har nå. Paraden har alltid vært et viktig innslag, og den er like viktig i dag. Min grunnholdning er at selv om ting er bedre, har vi fortsatt utfordringer. Paraden har vært der hele tida og skapt debatt. Det skal den fortsette å gjøre, og nettopp debatten viser at paraden er viktig.
Flytter til Spikersuppa
Pride park har siden 2003 vært det største enkeltarrangementet og er det viktigste samlingsstedet under Skeive dager i Oslo. I mange år har festivalområdet ligget på Rådhusplassen, men i år valgte Oslo kommune å leie den ut til VG-lista fredag 29. juni i stedet. Så nå skal sommerens Pride park flyttes til Spikersuppa.
– Hva tenkte du da avslaget fra kommunen kom?
– Da jeg skjønte vi måtte flytte, tenkte jeg «dette skal vi klare», men vi har vært nødt til å ha en solid gjennomgang av hvilke muligheter som ligger i den nye parken. Det blir annerledes og krevende, blant annet krever det et nytt budsjett. Dette blir som å bygge opp en park på nytt. Arbeidet har krevd to ekstra måneder av oss, sier Nyhuus. I Spikersuppa ligger brosteinene ujevnt. Her skal boder plasseres. Oppbyggingen av parken må også ta hensyn til skulpturene som står der. Like i nærheten ligger hoteller som påvirker hvor og hvordan scenen må plasseres. – Pride park i Spikersuppa er gratis og åpen for alle. Prinsippet er det samme som på Rådhusplassen. Hvordan det vil gå, kan vi ikke vite før Skeive dager er ferdig, men paraden må legges om. Vi har jobbet med ny paraderute lørdag 30. juni og med ny avslutningssløyfe. Tilbakemeldingene vi har fått, er at folk syns dette er spennende, for vi må tenke park på en ny måte. Med både VG-lista, konsert med Katie Melua og sommerfestivalen Kollen samme helg, vil det være enormt mange mennesker i Oslo. Dette gjør at vi fokuserer på sikkerhet på en annen måte en tidligere. Sikkerhet er viktig for oss, men vi skjærer likevel ikke ned på noe annet. Pride park er og skal være en park med god stemning hvor det er godt å være.
Det store friminuttet
Styrelederen for Skeive dager har jobbet med homopolitikk i ulike former gjennom veldig,veldig mange år. Da hun takket ja til vervet, visste hun at det innebærer veldig mye jobb. Og litt galskap, som hun selv sier. – Hovedmotivasjonen min er at lhbt-befolkningen fortsatt har levekår som ikke er likestilt med befolkningen ellers. Dessuten er Skeive dager det store friminuttet for homobefolkningen i landet. Dette friminuttet vil jeg være med på å lage både gøyalt og alvorlig. Alle jeg snakker med, sier at det er så deilig å være med på festivalen og puste litt ut. Det betyr ikke at de ellers har det grusomt i livene sine, men likevel er det slik at under Skeive dager, så puster de litt annerledes i én uke. Etter det går de tilbake til livene sine. Akkurat dette utgjør både gledes- og alvorsbiten. For meg går de hånd i hånd, og Skeive dager er et av de aller viktigste homopolitiske tiltakene vi har.
– Sover du godt om natta?
– Utrolig mange dyktige mennesker med mye kompetanse jobber med Skeive dager, og styret fungerer godt. Så, ja jeg sover godt, men det er i hodet mitt hele tida.
– Med full jobb som lærer samtidig. Hvordan klarer du det?
– Vi er mange som drar lasset sammen. Arrangementet er avhengig av vi gjør det. Jeg har brukt begrepet skrekkblandet fryd om å påta meg jobben, for vi skal tilfredsstille noe som allerede er blitt skapt, men samtidig skal vi ikke lage en blåkopi. I tillegg har styret fått Europride 2014 og har brukt store deler av høsten til å lande dette. Samtidig skal vi ha full fokus på årets og neste års festival. Årene fram til 2015 må sees i en sammenheng, og Skeive dager 2015 må bli litt bedre enn 2013.
– Hva syns kjæresten din om at du tok på deg lederansvaret?
– Det bør ikke komme på trykk! Men jeg får full støtte hjemme. Samtidig har hun jobbet frivillig selv, så hun skjønner hvor mye arbeid dette er.
Fortid som rebell
Årets tema for Skeive dager er «ungdom». Skeive dager er en arena hvor alle nå kan være med på å ta ansvar for unge mennesker. – Alle som står på stand i Spikersuppa har fått beskjed om at dette er temaet. Det samme oppfordringen har Pride House fått, sier Nyhuus, som håper at paradedeltakerne også følger opp temaet. – Vi vet at ungdom er i en fase hvor de trenger bekreftelse. Mange opplever at de ikke kan utsette seg for å bli gjenkjent som homofile. De har en mer krevende situasjon enn ungdom generelt. I tillegg til å lede Homodagene Oslo på 90-tallet, ledet Nyhuus også Homodagene Bergen. Hun har dessuten ei fortid i Rosa Rebeller, Lesbebussen og ulike student- og ungdomsgrupper.
– Hva er ditt beste minne?
– Tida med Rosa Rebeller var helt fantastisk. På et tidspunkt var vi 160 medlemmer. Samholdet var utrolig, og vi hadde et høyt aktivitetsnivå. På 80-tallet jobbet homobevegelsen mot Section 28 i England, en lov fra 1986 som blant annet forbød homoinformasjon i skolene. Da Einar Steensnæs ble undervisningsminister i 1990 og ville fremme samme lovforslag i Norge, aksjonerte Rosa Rebeller.
– Har du fortsatt skinnjakka di fra Rosa Rebeller-tida?
– Ja, den henger i skapet. Den var med på pønkeparty i Barcelona for ei tid tilbake, og den var skyld i overvekt. Den veier fem kilo.
