Redaksjon Sin tok mandag opp hva som gjør at det å ikke være heterofil, eller å ikke følge kjønnsnormen, gjør at mange skammer seg, og hvordan skam også gjør oss intolerante mot «våre egne». – Man vinner ikke kampen med å sparke hverandre, men med å sparke oppover, sa Ranveig Knutsen, leder av Jafnadhr. – Folk må få være så homsete og lesbete de vil. Det er bra for mangfoldet. Samtidig må det være plass til å ikke være det. Samfunnet har klar rangering av verdi. Det beste du kan være er frisk, hvit hetero og vellykket. Jeg tror mange føler at hvis du ikke er normal, så må du i hvert fall være unormal på en måte som folk forstår. Du må være en homo som virker, og det tror jeg mange skammer seg over at ikke de selv, eller andre de føler de blir sammenliknet med, er, fortsatte Knutsen.I tillegg til Knutsen satt psykolog Ragnar Kværnes, tidligere leder av LLH Oslo, Siri Kvalheim og hivaktivist Jan Kolberg Larsen, i panelet på Redaksjon Sin.Kværnes trakk fram eksempler på hvordan homoer beskylder andre for å være ødeleggende skruller og sexfikserte i tulleparader som ødelegger for alle normale homoer. – Hvorfor er noen måter å være mann på greit, og andre ikke? Hva kommer det av at vi er så lite tolerante overfor hverandre? Hva er det som gjør oss så redde? Dette er trist, konstaterte han.
Selvforakt
Kvalheim trakk fram behovet for å være «normal» og usynlig, som en form for skjulthet og selvforakt. – Å være «normal» er ansett som det mest verdifulle. Det er derfor jeg er redd for det drivet for å være så «heterofil» som mulig. Å godta den hakkestigen, er å utslette det at vi faktisk er annerledes som homofile, fordi vi bryter med normen, enten vi liker det eller ikke. Derfor blir jeg så hakkanes forbanna på at mange som kunne nådd ut til folk, velger å være skjulte og fulle av selvforakt. De har et ansvar de ikke tar, fastlo Siri Kvalheim.Kolberg Larsen, snakket om en skam han selv, og folk han kjenner godt, har følt på kroppen. – Jeg kommer fra den mest utskjelte homogruppen av alle. Hivpositive. Jeg blir sett på som et monster. Ofte får jeg høre at alle som er som meg bare er opptatt med å gå sauna, SLM og cruisingområder for å smitte andre. Jeg kjenner unge gutter som aldri tør å gå ut i homomiljøet, eller snakker om at de har smuss i blodet. Vi trenger ikke bare å jobbe for å stoppe de økende hivtallene. Vi må først og fremst jobbe for trygghet og toleranse.
– Få det fram i lyset
På slutten av debatten spurte Blikk Nett panelet hvordan de mener vi bør forholde oss til, og konfrontere, de homoene som trakasserer og rakker ned på andre homoer. Det være seg skruller, transer, SM-ere eller andre som de som trakasserer mener ødelegger for resten. – Før jobbet vi kollektivt mot et felles mål av rettigheter og aksept. Nå har miljøet blitt så stort at mangfoldet innad trer sterkere frem, og det er det mange som ikke takler. Jeg mener vi må sette et konkret fokus, sette det på dagsorden. Holde møter, arrangere debatter. Få det fram i lyset, svarte Siri Kvalheim.– Jeg vet ikke om den gruppen er så interessant. De har allerede bestemt seg. Jeg mener vi må gå etter den gruppen som ennå ikke har bestemt seg. Skeiv Ungdom skaper miljøer hvor det er plass til å være seg selv, mente Ranveig Knutsen.Denne kommentaren reagerte Kvalheim på. – Hvis du nå Knutsen sier at det er greit å tråkke på, fordi det ikke er mer å gjøre, er jeg kjempeuenig med deg.– Det jeg sier er at vi ikke kan bestemme hva folk skal mene bak pc-skjermen sin når de for eksempel slenger dritt om andre på diskusjonsfora på nettet, men vi kan skape arenaer hvor vi spør hvorfor folk mener det de gjør, og vi kan skape arenaer hvor folk ikke trenger å være så redde. Hvis noen ønsker å være så «normal» som mulig, så får de komme i blådressen og delta, repliserte Knutsen.
Redde mobbere
Ragnar Kværnes var opptatt av å bidra til å nyansere bildet. – Hvis jeg som psykolog skulle skrevet noe direkte til de som skriver slemme og stygge ting på diskusjonsfora, ville jeg prøvd å nyansere bildet de har. Samtidig må vi passe oss for å ikke bli for strenge og moralske. Mange av de som uttrykker fiendtlige holdninger, er redde unge mennesker som skammer seg selv. Det må vi ha i bakhodet, og vi må være generøse for at noen ønsker å være mest mulig «normal», på samme måten som det må være mulig å være akkurat det motsatte. Så kan vi stille større krav til de som er eldre, og hviler tryggere, men likevel velger å opptre på en redd og skjult måte, sa Kværnes.Kolberg Larsen mente det må være nulltoleranse for mobbing. – Jeg mener at vi ikke skal tolerere noen som helst form for trakassering. Heller ikke de sure oppgulpene på nettet. Vi må slå klart ned på sånn oppførsel. For selv om det er unge redde mennesker som mobber, er det også unge redde mennesker som blir mobbet.
