Skeiv i hodet og prisbelønnet

Morten Magnus returnerte fra kortfilmfestivalen i Grimstad med priser i bagasjen. Dokumentarfilmen hans, «It Gotta Come Straight Down From Chaos And Straight Up From Hell» ble tildelt Terje Vigen-Prisen for 2005. Filmen hans ble også årets «snakkis» under festivalen som gikk av stabelen 15. – 20. juni i Grimstad. «It Gotta Come Straight Down From Chaos And Straight Up From Hell» er en film om musikerparet Mirejam og Magnus. «Fox’n Wolf er en rev og en ulv, men også to mennesker som elsker hverandre og musikken som oppstår når gnisten fra det visuelle virvar setter dem i fyr og flamme», skriver Morten Magnus om filmen. Han har fulgt paret på tett hold og skildrer universet de befinner seg i. I dag våknet du som prisbelønt filmskaper. Merket du noen forskjell? – Kan jeg tenne en røyk før jeg svarer? Terje Vigen-prisen deles ut under norsk kortfilmkonkurranse i Grimstad og prisen er en bronsestatuett laget av kunstneren Harald Oredam. Den kan nå trone på nattbordet til Morten Magnus. – Det føles veldig bra. Helt fantastisk. Vet ikke om det kan beskrives på en annen måte. Det hadde vært noe annet om jeg for eksempel hadde vunnet publikumsprisen. Du ser jo hva publikum velger, og hva de engasjerer seg i... Idol og stemming med sms. Juryen består av fagfolk så det føles bra å få den prisen, sier Morten Magnus til Blikk Nett. «Filmskaperen fanger øyeblikk og ser sammenhenger, og han byr på dette like sjenerøst som de han portretterer byr på seg selv. Han står I kaos, men han står støtt og velger omsorgsfullt for oss, slik at vi kan lene oss tilbake og nyte energien form og innhold. Det er befriende humoristisk og varmt. Det er rett og slett så bra at man får lyst å grille noen pølser med noen man liker veldig godt» het det i juryens begrunnelse. Hvordan var mottagelsen etter første visningen på festivalen? – Jeg måtte svare på spørsmål fra juryen og publikum etter visningen. Noen lurte faktisk på om det var ekte dokumentar. Hvorfor det? – Fordi filmen er som den er. Noen trodde visst at det var skuespill, men juryen trodde på den. De sa jo at de fikk lyst å grille pølser etter å ha sett den. Dokumentaren din ble også årets «snakkis» på kortfilmfestivalen? – Ja, journalisten Anders Giæver måtte visst gå online og finne hjemmesiden til Fox´n Wolf for å få bekreftet at de virkelig fantes. Filmen ble også den mest omdiskuterte i år. Er det fordi du kjenner Fox´n Wolf personlig at folk lurte? – Jeg tror det er viktig for filmen, slik den ble, at jeg kjenner dem. De er virkelig slik som det vises i filmen og det er akkurat det jeg viser frem. Filmen er en del av en trilogi? – Trilogien er rytmiske portretter og består av en dokumentar, en fiksjon og en som er et sted midt i mellom. Fiksjonsfilmen heter «Tuni». Den handler om en dame som tar kontakt med Tono for å registrere lyden av sin egen tinnitus. Filmen «Electric River» skulle egentlig være en del av trilogien, men jeg vet ikke ennå. Hva handler den om? – Om hva samfunnet utvikler seg til å bli. I dagens samfunn får jo folk gåsehud av slike ting som Riverdance. Det er ikke rart enkelte begynner med dop. Jeg har døpt om riverdance til liverdance. Hvilke dokumentarfilmer blir du inspirert av? – Jeg prøver å la være å se for mye bra dokumentarfilm. Det går ut over inspirasjonen. Men, skal jeg velge en dokumentar må det bli «Grey Gardens». Det er vel fordi det er en film som gjør at man ikke vet om man skal le eller gråte. Er du en skeiv filmskaper? – Kanskje i hodet. Ja, helt klart i hodet. Men, ikke i kroppen. Som person er jeg ganske tilgjort, men når det gjelder film er jeg veldig ærlig. Temaene kommer av seg selv. Dokumentarfilmer handler om ekte mennesker så da tenker jeg ikke på om det skal treffe et skeivt publikum. Det er noe annet med fiksjon. Da lager man en historie, sier filmskaperen Morten Magnus. – Jeg er ganske sikker på at Gregg Araki hadde meg i tankene når han laget «Mysterious Skin», svarer han når Blikk Nett lurer på om han har tenkt seg på Skeive Filmer-festivalen.