Skeiv kultleder

Utstillingen «Levd liv» setter søkelyset på hvem kvinnene fra Osebergskipet egentlig var. Ifølge professor Brit Solli kan den eldste kvinnen ha vært en skeiv kultleder. – Den eldste av osebergkvinnene kan ha vært en mektig volve, en spåkvinne, sier Solli. I september i fjor hentet arkeologer fra Vestfold og Oslo ut skjelettene til to kvinner som lå i Oseberghaugen, den ene 25-40 år gammel, den andre 60-70 år gammel. Men forholdet mellom kvinnene er aldri blitt klarlagt. – Den eldste av osebergkvinnene kan ha vært en mektig volve, en spåkvinne. Den yngre kvinnen kan ha vært hennes hjelper. Volven var annerledes enn vanlige kvinner, det er hevet over enhver tvil, sier professor Brit Solli ved Kulturhistorisk museum, arkeologisk seksjon ved Universitetet i Oslo. Nå blir Sollis forskning på disse kvinnene igjen aktuell idet utstillingen om skjellettene fra Oseberg vises på Vikingskipshuset i Oslo. Da Oseberghaugen utenfor Tønsberg i Vestfold ble åpnet i 1904, fant arkeologene i tillegg til Osebergskipet skjelettene av to kvinner som ble gravlagt i år 834. De ble tatt vare på, undersøkt og senere lagt tilbake i haugen. Det har i en årrekke vært spekulert i om den eldste kvinnen kan være dronning Åsa, mor til Halvdan Svarte og farmor til Harald Hårfagre. Den yngste kvinnen skulle i henhold til denne tolkningen være dronningens tjenerinne. Men det finnes flere teorier. Et mannhaftig utseendeI boka «Seid, myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid» (2002), lanserte professor Solli teorien om at den eldste av osebergkvinnene kan ha vært en hovgydje – en kultleder tilknyttet Frøyas kult. Solli mener at kvinnen også kan ha vært en volve som var spesialist på seid. En volve var en person med spådomsevner. Seiden som ble utført, kunne være ekstatisk eller preget av transetilstander. Mye tyder på at seiden også kunne være seksuelt overskridende. Seid var en form for sosial tvekjønnethet, en form som overskrider det biologiske kjønnet. – Slik jeg ser det kan den eldste av osebergkvinnene karakteriseres som skeiv slik vi forstår begrepet i dag, sier Solli. Og ut ifra denne teorien forklares den storslåtte begravelsen med at de levende rett og slett ikke kunne gi slipp på henne. De bygde en eksepsjonell dødsbolig til henne som hun aldri kunne forlate. Da forskerne sist høst fikk tillatelse til å undersøke de to skjellettene, fant ikke forskerne ut noe mer eksakt om forholdet de to kvinnene hadde til hverandre. Men DNA-prøver av den yngste kvinnen og røntgenfotografi av begge skjelettene, viser at forskerne har funnet det første kjente kreftrammete mennesket i Norge. Det ble funnet spor etter kreftsvulster i knoklene til den eldste kvinnen, som antakeligvis har vært bryst- eller underlivskreft med spredning til skjelettet. I tillegg fant forskerne ut at hun hadde Morgagnis syndrom som er forbundet med overvekt, et mannhaftig utseende og kraftig skjeggvekst. Forskerne er nå i gang med flere analyser som eventuelt kan gi ytterligere informasjon om de to kvinnene. Utstillingen «Levd liv» vil formidle historien om gjenbegravelsene, gjenåpningen i 2007 og den nye kunnskapen som forligger. «Levd liv», Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, utstillingen åpnet fredag 3. oktober, torsdag 9. oktober kl 18.00 er det kveldsomvisning ved professor Per Holck, avdeling for anatomi, UiO.