Skeiv, lesbisk historietime

Publisert

Fri Oslo og Akershus inviterer til skeiv, lesbisk historieaften på Uhørt tirsdag 25. oktober. Møt Vigdis Bunkholdt (80) og Solveig Askjem (80) i samtale med Siri Lindstad. Psykolog Vigdis Bunkholdt (80) og sosionom og pedagog Solveig Askjem (80) møtte hverandre da de jobbet som lektorer på Sosialhøgskolen på begynnelsen av 70-tallet. Vigdis la merke til Solveig som satt litt bredbent og holdt sigaretten på en spesiell måte. Solveig klarte ikke å slutte å snu seg etter damen med det lange håret som alltid var i bevegelse.

Hadde avskrevet kjærligheten

– Jeg trodde Vigdis var en sånn rik vestkantfrue med mann og barn og at jeg ikke hadde en sjanse i havet, sier Solveig. Det hele begynte med at de saumfarte hverandre med blikk og beundret hverandre med profesjonell distanse over en lengre periode. Men så, på et arbeidsseminar på Røros, bestemte de seg for å bli kjærester. De hadde begge eksperimentert med kvinner før, men hadde av forskjellige grunner ikke funnet ut av det med kjærligheten.– Jeg var aktiv i Forbundet av 48 og hadde sett så mye av folk som var ulykkelige. Jeg tenkte at dette var ikke noe for meg og hadde besluttet at jeg skulle leve alene, forklarer Vigdis. – Jeg tror nok ikke jeg skjønte ordentlig at jeg var lesbisk før jeg begynte på gymnaset. Da gjemte jeg meg i et kristent ungdomsmiljø hvor ingen visste noe. Jeg var gæren og guttete under oppveksten, og er i motsetning til Vigdis oppvokst på bondelandet, sier Solveig.– Dere vet at Solveig er ei ekte traktorlesbe, humrer Vigdis.– Ja, traktorer og biler har jeg alltid hatt sansen for, utdyper Solveig.

Et samlet bilde av trygghet

Når Vigdis skal trekke fram egenskaper som gjorde at hun falt for Solveig, sier hun først at Solveig er et av de mest rettsindige menneskene hun kjenner.– Hun er morsom og mer sosial enn meg. Jeg gjemmer meg stort sett bak ryggen hennes i sosiale sammenhenger. Men det som gjorde at jeg våget å bryte med beslutningen om å leve alene, var det samlete bildet av trygghet i Solveig. Også var jeg hodestups forelsket i henne.– Vigdis var så lett å samarbeide med og så var det tak i henne. Jeg husker det flotte, lange håret alltid i full fart. Vi ble simpelthen trukket mot hverandre, sier Solveig. Det hadde bare gått ett år siden avkriminaliseringen av homofile da paret bestemte seg for å satse på hverandre sommeren 1973. Det var på ingen måte akseptert at to kvinner skulle leve sammen på denne tiden. Ideen om at to kvinner skulle leve sammen og til og med ha sex, var vanskelig for de fleste å forestille seg. Likevel var det ikke en vanskelig beslutning å ta for de to modige damene.– Vi hadde vært sammen i mange sammenhenger og visste at vi samarbeidet bra. Vi var heldige som kjente hverandre såpass godt, og som hadde familier som aksepterte oss i så stor grad, sier Vigdis. – Jeg snakket aldri direkte med mor om legningen min, men da jeg ringte hjem sommeren 1975 og sa: «Mor, vet du hva jeg har gjort nå?», svarte hun «ja, du har vel kjøpt hus med Vigdis, tenker jeg». Hun skjønte nok det som lå mellom linjene, utdyper Solveig.

Konservativt arbeidsmiljø

Paret forteller at det var mer ugreit å komme ut som lesbisk par på jobben enn blant familien. Kollegene til Solveig og Vigdis syntes det var forferdelig rart at to kvinner kjøpte hus sammen og skjønte ikke helt hensikten med det.– Det var en merkelig konservativ holdning i et miljø som burde vært mer åpent. Vi inviterte kollegene våre hjem til oss, og da ble de forbauset. De hadde aldri vært i et «lesbisk hjem» før. Jeg lurer på hva de tenkte, om de trodde at bildene hang opp ned på veggen, at vi ikke hadde møbler eller noe i den retningen, sier Vigdis. Som psykolog var det vanskelig for Vigdis å bli kategorisert som et psykiatrisk kasus i de samme lærebøkene som hun selv brukte til å forelese med.– Det å lese at du har en sykdom som innebærer at du er karakterforstyrret, det var på ingen måte greit. Der satt jeg med mine lærebøker som sa at jeg ikke var riktig vel bevart. Men da diagnosen ble opphevet i 1972, hadde jeg allerede kommet til enighet med meg selv om at psykiatrien tok feil, forteller Vigdis. – En annen ting var smitteteorien som rådet på den tida. Forsamlingsforbudet mot homofile ble opprettet blant annet i den hensikt å forhindre spredning av homofili. Det var en gjengs oppfatning at homofili var smittsomt, derfor kunne man ikke samles, legger Solveig til.

Lover og holdninger ikke samstemte

Selv med mye offentlig støtte og felles ekteskapslov, mener Vigdis at den toleransen og åpenheten som kommer fra det offentlige, ikke når helt inn hos hvermansen.– Du skal ikke skrape mye i fernissen for å se at fordommene kommer fram. Jeg stoler ikke på at det er en vesentlig høyere toleranse blant folk flest når du plasserer dem i enerom. Før var det nesten greiere, da sa folk i det minste hva de mente. Nå får man flere ubehagelige opplevelser fordi man forventer aksept. Dette er det ingen lover som vil rette på, sier Vigdis. – Lovene gjør det høyere under taket og det skjer stadig ting i riktig retning i kirken også, men det er dessverre mange i kirken som har de samme holdningene som Misjonssambandet. Jeg kjenner mange fra det miljøet. De er så hyggelige mennesker når vi treffer dem, men noen ganger tenker jeg på hva de sier til hverandre om oss når vi ikke er til stede, forteller Solveig.

Respekt, rom og romantikk

Vigdis og Solveig har vært kjærester siden 1973 og bodd sammen siden 1975. I 1993 var de et av de første parene som inngikk partnerskap. De to damene har sine tanker om hva som skal til for å gi kjærligheten næring over tid.– Det er viktig med respekt for hverandre og den andres interesser. Ikke minst er det viktig å gi den andre rom. Rom nok til å gjøre ting uavhengig av hverandre. Vi har alltid gitt hverandre rom. Så må man passe på å ivareta tosomheten, bedyrer Solveig. – Vi har våre felles interesser. Vi har løpt sammen på morraskvisten i over 30 år og vi liker begge å gå på kino og konserter. Når det gjelder dagligdagse ting så har vi funnet en fordeling som passer oss begge. Vigdis er regnskapsfører, mens jeg vasker klær. – Vi har tilgrensende fagområder, og det har gitt oss mye glede. Men mitt felt begrenser seg til psykologien. Du vet så mye om de store linjene. Jeg har lært utrolig mye av deg, sier Vigdis. Hun tror ikke skilsmissetallene blant lesbiske er så høye fordi vi gir opp kjærligheten for lett.– Jeg tror vi skal vri på spørsmålet og spørre oss selv om vi bestemmer oss for lett. Lesbiske går ofte inn i forhold med høy intensitet fra starten av. Sjansen for at man skal lykkes i et forhold er mye større hvis man har gått noen runder med seg selv i forkant og vet hvor man står. Hvis ikke, vil oppbruddene komme oftere. Hvor står du i din holdning til din egen legning? Det er et spørsmål som gir et bedre grunnlag enn om du ikke vet. Bli trygg på deg selv, formaner psykologen Vigdis.

Den berømte tannpastatuben

I løpet av 40 års samliv må det ha vært noen skjær i sjøen, vil nok de fleste tenke. Men for Vigdis og Solveig er det knapt snakk om noe som har stukket opp over overflaten.– Det som skiller oss mest fra hverandre er nok menneskesynet. Du er mer åpen og tolerant, mens jeg syns fortere dårligere om folk. Vi kan nok av og til være ganske uenige om hvordan en handling kan tolkes, og da dømmer jeg raskere enn deg, sier Vigdis til Solveig. – Utfordringene har ikke vært så store, men du er nok mer introvert og stille enn meg, forklarer Solveig. Ulike mennesketyper til tross, romantikken har de alltid sørget for å få inn i hverdagen med jevne mellomrom.– Å ja, Vigdis kommer med blomster til meg. Vi prøver å holde av en dag i uka til middag med god vin, og vi gir hverandre gaver av og til. Og så reiser vi mye. – Hvis vi skulle lete etter de små problemene, så må det være noe så tåpelig som at du ikke skrur på lokket på syltetøykrukken ordentlig. Det kan irritere meg. Ja, og så at du trykker ut tannpastaen fra midten av tuben og ikke begynner på bunnen, sier Vigdis.– Gjør jeg det? Det har jeg aldri tenkt på, ler Solveig. FRI Oslo og Akershus inviterer til skeiv, lesbisk historietime tirsdag 25. oktober.Journalist Siri Lindstad intervjuer ekteparet Vigdis Bunkholdt og Solveig Askjem og tar oss med på en reise gjennom 50-tallets homokamp, lesbiskes levekår og en politisk aktivisme som skulle sette dype spor. Arrangementet er gratis og lokalet er tilgjengelig for rullestolbrukere.Uhørt i Strøgetpassasjen, Torggata, kl. 19. Gratis. Aldersgrense 18 år.  

Powered by Labrador CMS