Blikk Nett gir deg hver søndag en smakebit fra musikkens queerhjørne. I dag: Pansy Division.
Pansy Division dukket opp på en tid da homo og rock`n roll var like naturlig som å blande olje og vann. Nå er hitlistene full av homser, lesber og queerartister. Det er selvfølgelig en overdrivelse. Men på begynnelsen av 90-tallet var et band som Pansy Division ikke bare en kuriositet, men en aldri så liten revolusjon.

Da Pansy Division slo sine første akkorder sammen i San Francisco i 1991 var det felles frustrasjon som var drivkraften. Alle hadde opplevd å bli uglesett av andre musikere for å være homo. Og uglesett av andre homoer for å være rockemusikere. Gitarist og vokalist Jon Ginoli sier i et intervju på bandets hjemmeside, «Vi prøvde å snu det negative til noe positivt. Istedet for å gå rundt å være deprimert prøvde vi å lage musikk som gjorde oss, og publikum, glad.»

Ideen funket og Pansy Division opparbeidet seg stadig større fanskare. Musikken deres ble lagt merke til av bandet Green Day som tok dem med på turne i 1994 for å promotere «Dookie», albumet som ble det store gjennombruddet for Green Day – og dermed ble Pansy Division også kastet hodestups ut i kaoset.

«Når vi startet tenkte vi at musikken vår ville treffe folk i 20- og 30-års alderen som var homo, eller homovennlige. Plutselig stod vi på scenen foran tusenvis av kids hver kveld» forteller Ginoli. Publikums reaksjoner på de åpne rock`n roll soperne var blandet, men populariteten økte hele tiden og Pansy Division turnerte og spilte inn plater uten stopp i nesten fem år.

Samleplata «The Essential Pansy Division» fra 2007 samler 30 låter fra bandets syv album og er absolutt en bra start hvis du ikke kjenner Pansy Division fra før. Låter som «Fem In A Black Leather Jacket», «Bad Boyfriend», «James Bondage» og «Groovy Underwear» skulle være nok til å pirre nysgjerrigheten. Hvis ikke kan garantert låtene «Cocksucker Club» og «He Whipped My Ass In Tennis (Then I Fucked His Ass In Bed)» gjøre susen.

Men det er grunn til å se fremover også. I mars i år kom nemlig den nye plata «That’s So Gay», deres første på seks år. Plata inneholder blant annet låta «Average Men» hvor Pansy Division får vokal-hjelp av selveste Jello Biafra, kjent fra Dead Kennedys.

I forbindelse med lanseringen av «That’s So Gay» har Pansy Division laget mini-serien Jonah, om 21-åringen Jonah som går på college og som tar et oppgjør med homofobien på skolen.

Se første episode her på Blikk Nett.

PANSY DIVISION PRESENTS: JONAH – Episode 1: «THAT’S SO GAY»