Skeiv på lørdag

Start lørdagsfesten med Sgt. Sass og låta «Faggot Snappin'». Seymore og kompisen DaQuan Motley utgjør Sgt. Sass, en skeiv hip hop-duo fra Philadelphia, USA, som flyr i trynet på den åpenlyse homofobien og stereotype machokulturen som preger hip hop. «Vi kalte oss 'Sgt.' fordi det er militant. Og vi vil si noe, vi vil veilede en generasjon. 'Sass' er fordi ... vi er homoer», forteller gutta i et intervju med avisa Philadelphia Weekly. Duoens første musikalske angrep het «Homo Homies», en låt som fort ble en undergrunnshit.«Mange har problemer med at vi bruker ordet 'faggot'», sier DeShawn Seymore i intervjuet. «Men jeg hører det ordet hver dag, og vil nok høre det hver dag resten av mitt liv. Det er akkurat derfor må vi 'eie' det.» Når Sgt. Sass kaller musikken sin for «fagrap» er det ren strategi. De håper å kunne gjenerobre uttrykket «faggot», på samme måte som kvinnelige rappere som Missy Elliott og Lil'Kim gjenerobret «bitch» på slutten av 90-tallet. Låta «I'll Take Your Man» er duoens hyllest til Salt-N-Pepa, som har vært en stor inspirasjon. Homo-hip hop har vært en voksende bølge i statene en god stund, med profilerte artister som Deadlee, Johnny Dangerous, Deep Dickollective og Katastrophe i spissen. Men på de svarte homoklubbene danser kidsa fortsatt til toner fra blant andre 50 Cent. Selv homovennlige hip hop-ere som Kanye West og Pharell må vike plassen for hardcore, homofob gansterrap. Sgt. Sass innrømmer at også de hører på homofob rap og hip hop: «Jeg kjøper nok ikke plata. Men jeg hører på låtene», forteller Motley i intervjuet med Philadelphia Weekly. Sgt. Sass takler homofobe artister på sin egen måte. Blant annet stjeler de rytmene fra 50 Cents hitlåt «So Seductive» i en av låtene sine. «Hvis du preiker dritt om oss, så rapper vi over låta di», sier Motley i intervjuet og forteller at Sgt. Sass også har planer om å lage en homopositiv dancehallåt som en protest mot den homofobe dancehallkulturen på Jamaica. Sgt. Sass er opptatt av å være så trofaste mot hip hop-kulturen som mulig. Det innebærer en rask tunge og hardtslående rim: «Vi viser at vi ikke er typiske homser. Og mange blir sjokkert når vi griper mikrofonen og slipper oss løs så hardt som vi gjør», forteller Motley.«Jeg kan bli litt nasty jeg også, men jeg foretrekker å ikke være det», sier Seymore.