Patricia Barber er nok et ubeskrevet blad for de fleste, og med 57 år på baken har det tatt tid å nå et gjennombrudd, både i hjemlandet USA og i resten av verden. Hør henne på Blikk Nett.

Ukjent kan ikke Patricia Barber sies å være – og når vi snakker om gjennombrudd, så betyr det bare at stadig flere får ørene opp for henne som artist. I hjembyen Chicago har Barber vært en anerkjent artist i en årrekke, og gjennom plateselskapet Blue Note har hun forsynt jazzelskere med musikk i mange, mange år. Det er den nye kontrakten med storselskapet Universal og deres underlabel Concord Jazz som nå gjør at Patricia Barber nå spås et internasjonalt gjennombrudd.

Debutplata på Concord Jazz har tittelen «Smash» byr på moderne jazz og homopolitikk. En blanding som må sies å være unik.

Homovinklingen starter allerede i tittelsporet, hvor Barber maler et bilde av hvordan et kjærlighetsbrudd ser ut. Ganske så blodig ifølge Barber, som sammenligner bruddet med en bilulykke.
«Det slo meg plutselig, på samme måte som det gjør med alle som har opplevd smertefulle brudd, at på utsiden vises ingenting», forteller Patricia Barber i et presseskriv om albumet «Smash».

«Man går til butikken, akkurat som før og later som om ingenting har skjedd. Det er jo egentlig sjokkerende. Lyden av et knust hjerte er stillhet. Du er helt alene. Jeg følte det var en spennende sammenligning, en bilulykke og et knust hjerte, fordi lyden burde være den samme – en kombinasjon av smertefullt volum, skrik og hyl.»

På sporet «Devil’s Food» blir Barber politisk, og hun kaster en lhbt-brannfakkel inn i den pågående ekstskapsdebatten i USA. At låta er skrevet av en lesbisk kvinne er hevet over enhver tvil.
«boy meets boy / girl meets girl / given any chance / to fall in love / they do . . . / like loves like / like devil’s food / like chocolate twice / I’m in the mood / for you . . . .»

Barber er frustrert og sinna over debattene som går i hjemlandet. Debatter som forsøker, med alle midler, å stikke kjepper i hjulene for like rettigheter.
«Jeg ble forbanna, og jeg hadde lyst å komme med et innspill – men samtidig ha humor på det. Jeg har lært at den beste måten å få folk til å se saker og ting fra min vinkel er å sjarmere dem, og musikk er nøkkelen. Musikk er den beste metoden jeg kan bruke til å forandre folks holdninger. Teksten er klinkende klar – ‘sweet on sweet, meat on meat’», forklarer Barber og legger til at musikken i låta bevisst er innsmigrende.

«Men så plutselig forandrer lydbildet seg og låta ender opp som en skikkelig homodisco-låt, og det er hysterisk moro å se reaksjonen til publikum – de blir overrasket og glade.»

Patricia Barber har en solid tilhengerskare, som med albumet «Smash» plutselig kan vokse seg mye større. Men hun er tilgjengelig for fansen viser det seg. Låta «Missing» er en av albumets sterkeste kjærlighetssanger, om et forhold som går i stykker. Men historien er ikke Barbers, men en fans. Barber forklarer:
«Den er et bestillingsverk. En kvinne sendte meg et brev hvor hun fortalte sin historie, sammen med en sjekk, og spurte om jeg kunne lage en låt av historien hennes. Det er jo egentlig en forferdelig forespørsel – men historien hennes traff meg – så jeg skrev låta. «Missing» er den låta som får publikum til å gråte», avslutter Patricia Barber.