Den skeive historien på bånd

I vår ansatte Skeivt arkiv Jo Hjelle og Bjørn André Widvey i forbindelse med et nytt livsminneprosjekt. Hjelle og Widvey er nå i gang med å intervjue historiske homoforkjempere, organisasjonsfolk og helt vanlige folk om deres skeive historie.

– Siri Lindstad og Mona Moe begynte med noen få intervjuer i et midlertidig engasjement i fjor, og vi har nå ansatt to personer som skal jobbe med prosjektet på fulltid over en toårsperiode. Vi kan ikke bare ta vare på den skeive historien i form av skriftlig materiale. Vi er også nødt til å ta vare på minnene fra munn til munn. Det skriftlige materialet er rett og slett ikke nok til å fortelle den hele historien, sier Runar Jordåen, faglig leder i Skeivt arkiv.

Siste sjanse for de eldste

Skeivt arkiv ønsker en bredest mulig sammensetning av identiteter og bakgrunner i historiene som samles inn, forteller Jordåen.

– Det er viktig for oss å få frem at vi ikke bare er et homoarkiv, og at vi også i historiefremstillingen representerer mangfoldet av kjønn, identiteter og bakgrunner som finnes der ute, sier han. Jordåen legger til at det er spesielt én tidsepoke arkivet ønsker historier fra.

– Hvis du selv har noen historier fra 50- eller 60- tallet, eller kjenner noen som kan ha det, så ta kontakt med oss. Siste sjansen til å få dokumentert homohistorien fra 50- og 60-tallet er nå! Kim Friele, Vigdis Bunkholdt og Marit Rensvold er de eneste organisasjonsaktive fra 50-tallet vi har med i livsminneprosjektet så langt, sier han.

Dokumentasjon for fremtiden

Selv om den homopolitiske historien fra denne tidsepoken er spesielt interessant, er det likevel ikke bare organisasjonshistorie arkivet er ute etter.

– Vi vil selvfølgelig også ha miljøhistorier og hverdagshistorier. Det er bare å ta kontakt med oss på hjemmesiden vår eller på Facebook hvis du har tips eller ønsker å bidra selv.

Livsminneprosjektet er veldig viktig fordi det i løpet av de to-tre siste generasjonene har skjedd enorme forandringer i synet på seksualitet og kjønn. Når historikere om et par hundre år ser tilbake på vår tid, tror jeg disse endringene vil være noen av de mest markante, sier han.

Vanlige mennesker med vanlige liv

Bjørn André Widvey er hovedansvarlig for livsminneprosjektet og ser frem til en høst med mange intervjuer og liveopptredener på forskjellige Pride-festivaler.

– Vi har fått mye og god hjelp fra det skeive miljøet, og det skorter ikke på kilder og historier per i dag. Vi vil gjerne også ha historier fra helt vanlige mennesker som lever helt vanlige liv, sier Widvey.

Etter å ha gjort en rekke intervjuer er Widvey positivt overrasket over hvor mange som har klart seg godt gjennom de tøffe tidene hvor rettighetene ikke var på plass.

– Man kan ha en tendens til å tenke at historien er ensbetydende med lidelser for den skeive befolkningen, men mange har klart å ha fullverdige liv selv i en tid med få rettigheter, sier Widvey. Han ønsker på ingen måte å unnslå at mange har hatt det vanskelig, men syns det er fint å se at homohistorien har så mange sider. Widvey ser frem til å jobbe videre med prosjektet.

– Nå i høst skal vi blant annet utføre live-intervjuer på scenen under Trondheim Pride, og så skal vi prøve å få en oversikt over nøyaktig hvor mange intervjuer som skal gjennomføres. Noen av intervjuene vil vi også legge ut på nettsiden vår etter hvert, sier han.