Skeive plager

På jakt etter mål og mening.   Skeive Dager er over oss igjen, og skeive fra hele landet samles i hovedstaden for å være med på festen. Men hva slags posisjon er det Skeive Dager har egentlig? Det er noe med hele konseptet Skeive Dager som har mistet sin betydning slik det fremstår i dag, og i stedet for å tale de skeives sak, så kan det på mange måter være noe som gjør mer skade enn det gjør godt. «Formålet er å synliggjøre skeiv kultur og bidra til aksept og respekt for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner.» Slik beskriver Skeive Dager seg selv på sin nettside, og tanken er utvilsomt riktig og nødvendig. Problemet er bare at gjennomførelsen minner mer om en tenåring i trassalderen som på død og liv skal ha oppmerksomhet. Fokuset ser ut til å ha havnet mer på å lage en helvetes fest, fremfor det å ha noe fruktbart budskap eller mening. Midt oppi denne tåken virker det som at mangfoldet har falt bort. Det er ikke noe nytt heller, men det gjenspeiles i et tynt program, som jeg ikke på noen punkter gjør annet som dreier seg om mangfoldet enn å snakke om det. Mange, inkludert meg selv på et tidligere tidspunkt, synes det var vanskelig å skulle bli forbundet med disse inngrodde stereotypene som fortsatt står veldig sterkt i de skeive miljøene. De som ikke kjenner seg igjen har fint lite å hente i en slik sammenheng, og selv om Skeive Dager i teorien ønsker alle velkomne, så gjenspeiler ikke dette seg i et mangfoldig program. Paraden understreker det jeg vil påstå er brutal feiltenking. Å provosere kan være et effektivt virkemiddel, men når det betyr at hundrevis av skeive skal oppfylle alle klisjéer og fordommer som skulle finnes, så tør jeg påstå at det har helt motsatt effekt. Mye av paraden består av mennesker som bidrar til dette mye omtalte mangfoldet, men det er ikke i nærheten av nok. Det verste er egentlig at svært mange skeive ender opp med å ta avstand fra det hele, og da bør egentlig varsellampene gå av for alvor. Ingen problemer blir løst med et spetakkel hvor halvnakne mennesker danser til Lady Gaga og Gloria Gaynor. Satt litt på spissen så er ikke Skeive Dager så langt unna å bli redusert til nettopp dette. Vi har de mest sentrale gatene i Oslo til vår rådighet, og så er det dette vi velger å bruke det på? Prøver vi å gi inntrykk av at det er dette vi gjør til daglig? Slik har paraden gjort seg selv irrelevant, og bør heller bare avskaffes enn at det skal fortsette på denne måten. Skeive Dager kan nok late som at det taler mangfoldets sak, men fremmedgjør i stor grad det mangfoldet det så stolt hevder å fremheve. Mangfoldet innebærer blant annet de såkalte «klisjéene», det er det ingen tvil om, og at også dette bør omfavnes er det heller ingen tvil om. I stedet for å i større grad fokusere på de som ikke er der, så virker det som at det satses for fullt på de som er der. Jeg blir svært overrasket dersom enkelte arrangører tar to skritt tilbake og ser på det, og ikke kan innrømme at her har det blitt inngått kompromisser. Kompromisser på helt gale grunnlag. Til slutt er det viktig å påpeke at dette er like mye kritikk til de som ikke er der som det er til Skeive Dager. Selv om vi i Norge har kommet langt, så er det mye som gjenstår for at skeive skal kunne leve «normalt» både med seg selv og blant andre mennesker. Men når det går i schlagershow for alle pengene, bokstavelig talt, så gir det ikke mye rom for at noe skal forandre seg.   Øyvind Rones