Skeive stemmer: Knut Sverre Røang

Publisert

Tidligere LLH-leder Knut Sverre Røang har en iboende skepsis til stortingspoltikere og statsråder fordi de har en lei tendens til å skaffe seg personlige fordeler og bryte regelverk de selv har vært med på å vedta. Les hans svar i Blikk Netts valgserie Skeive stemmer. Navn: Knut Sverre Røang Stilling/yrke: Kontorsjef ved Høyskolen i Oslo Tilknytning til homobevebelsen: Medlem i LLH og styreleder i Blikk A/S – Hvilket parti skal du stemme på og hvorfor? – Jeg kommer til å stemme på Arbeiderpartiet. Jeg er som de aller fleste nordmenn opptatt av solidaritet og fellesskap. Drift av skoler, sykehjem, sykehus, svømmebasseng, idrettshaller, kollektivtransport, kulturtiltak, naturrenhold osv. kan ikke dekkes ved å belaste brukerne ved direkte beskatning, for eksempel ved at barnefamiliene betalter det det koster å drive skolen barna deres går på. Slike felleskostnader må dekkes gjennom en omfordeling av midler fra de som har mulighet til å bidra til disse tiltakene, og da er det helt riktig å hente inn pengene gjennom direkte lønns- og formuesbeskatning, merverdiavgift, bompenger, egenandeler, bensinavgift osv. I tillegg har Arbeiderpartiet en god homopolitikk, selv om jeg synes de av og til er for tafatte og allerede burde ha støtte adopsjonsforslag i Stortinget. Der er de ikke gode nok. – Hvis du måtte stemme må et annet parti hvilket parti ville det være? – Det nærmeste er vel SV, men Venstre hadde i alle fall i 1995 en god skolepolitikk, og da vurderte jeg dem. –Hvilket parti bør ikke få homostemmer i dette valget? – Først og fremst bør ikke Fremskrittspartiet få homostemmer. Rett og slett fordi partiet i politikk og handling er svært negative til homofile, men de er godt fulgt av Kristelig Folkeparti. Andre ekstreme småpartier er ikke verdt å bli nevnt en gang. – Hvor viktig er et partis homopolitikk for deg når du velger parti? – Det finnes flere partier med brukbar homopolitikk, men det blir ikke alene avgjørende for valg av politisk parti. Vel så viktig er det totale solidariske aspektet, fellesskapsfokus og det å skape et samfunn som er godt for alle, og ikke et samfunn som gjør de priviligerte mer priviligerte og skaper flere tapere. Som en del av dette inngår homopolitikken. – Hva er den viktigste politiske saken i dette valget? – I et så komplekst samfunn kan ikke én eneste sak være den viktigste. Ting og politikk er sammensatt og må ses i sammenheng. Det viktigste vil være saker som bidrar til en samfunnsutvikling til det beste for alle i den forstand at de som er dårlig stilt enten økonomisk, sosialt, helsemessig eller på andre måter, gis livsrammer hvor de inkluderes i større grad i samfunnet og hvor opplevelsen av egenverd og livsverd øker. Jeg mener at det vil gi et bedre liv for alle, selv om det for eksempel betyr at de rikeste av oss kanskje må skatte mer. – Hvilket parti har gjort mest for homofiles rettigheter? – Mange partier har bidratt på en eller annen måte, men det er utvilsomt Arbeiderpartiet som har gjort det viktigste bidraget, ettersom det partiet i regjering har bidratt til å sette homopolitikk i fokus. De fleste andre partier setter fokus på homopolitikk i opposisjon, og det er mye enklere. – Hva er den viktigste homopolitiske saken i dette valget? – Dette er også todelt, ettersom adopsjonssaken og kjønnsnøytral ekteskapslov er svært viktige symbolsaker og saker som har betydning for samfunnets holdninger til homofili. Men i det praktiske daglige liv, så er for eksempel mer penger til hivforebygging viktig, og tilsvarende vil fokus på arbeidsliv, psykisk helse, homofile innvandrere og skolepolitikk være viktig. – Hvilken politiker har vært/er homopolitisk mest viktig? – Det vil være viktige politikere hver til sin tid, og de som stor for avkriminaliseringa i 1972 gjorde en svært viktig jobb. Det samme gjorde de som fikk den første antidiskrimineringsparagrafen og ikke minst Karita Bekkemellem Orheim som veldig tydelig satte homopolitikk på dagsorden. – Hvem er din favorittpolitiker ved dette valget? – Jeg har ikke favorittpolitikere. Jeg er dessverre svært skeptisk til stortingspolitikere og statsråder som følge av at de skaffer seg selv svært gunstige ordninger og i tillegg bryter det regelverket de har. Eksempelvis kan de få lang tids etterlønn etter å ha fratrådt som politiker, samtidig som de vil avvikle ordningen for andre ansatte i staten. Et annet eksempel er at Carl I. Hagen tar ferie midt på vinteren i flere uker uten å søke permisjon, samtidig som han har 3,5 måneders ferie midt på sommeren. Hvordan kan man være sykemeldt fra sin jobb, og så reise rundt på valgturné for KrF? Hvilke forbilder er disse personene for oss. INGEN!!! I stedet opptrer de skammelig. De burde gjøre noe med sine ordninger, slik at de harmoniserer med det vi øvrige arbeidstakere i landet har. Først da kan de få bukt med politikerforakten.

Powered by Labrador CMS