Det skeive valget: MDG

Fram til stortingsvalget mandag 11. september, kan du lese intervjuene Blikk har gjort med partilederne. I dag forteller Rasmus Hansson, leder for Miljøpartiet De Grønne (MDG,) hvorfor han mener at lhbt-velgere skal stemme på hans parti.

Tekst: Jan P. Solberg.

Hvorfor skal lhbt-velgerne stemme på ditt parti?

Vi er et av få partier som i vårt partiprogram slår fast at vi vil føre en både feministisk og normkritisk politikk. Dette er et fundament både i vår skole og utdanningspolitikk, helsepolitikk og justispolitikk. Vi vil kjempe for et medmenneskelig samfunn. Ethvert enkeltindivids rett til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønnsidentitet eller legning, er en selvsagt del av kampen.

Lhbt-personer har oppnådd mange av de samme juridiske rettighetene som landets øvrige borgere. Er kampen over?

Nei. Homofile og transpersoner har ikke alle de samme rettighetene som landets øvrige borgere – ennå. Juridisk likestilling er ikke det samme som reell likestilling. Kjønn, kjønnsidentitet og legning begrenser fortsatt enkeltindividets mulighet til å skape seg et godt liv. At «jævla homo» er et vanlig skjellsord, at skeive er særlig utsatt for hatprat, trusler og vold, og at transpersoner er overrepresentert på selvmordsstatistikken, er bare noen eksempler på hvor lang vei vi fortsatt har igjen å gå.

Hva må gjøres for få slutt på «jævla homo» som et av de mest brukte skjellsordene i skolen?

Dette handler både om holdningsskapende arbeid i hele samfunnet, og ikke minst om verdier vi formidler til elever i den norske skolen. De Grønne ønsker at læreplanverket må utvides slik at kjønn, kjønnsidentitet, legning, forelskelse og seksualitet får en større plass i undervisningen allerede i barneskolen. Samtidig vil vi at normkritikk blir en obligatorisk del av lærerutdanningen. Vi kommer liten vei med holdningsskapende arbeid overfor elever, om også læreren er en del av problemet.

Hva må gjøres for få slutt på at én av fire menn synes homofile menn er frastøtende, og at én av seks menn ville flyttet seg vekk fra en homofil på bussen? (Ifølge en undersøkelse fra 2013)

Vi må jobbe utrettelig for å stille spørsmålstegn ved alle heteronormene i samfunnet vårt, feire mangfoldet og fordømme hatske og gammeldagse holdninger. Vi må føre politikk for å øke kunnskapen om legning og kjønnsidentitet i utdanningsløpene og på arbeidsplassen. Politiet må få mer midler til målrettet innsats mot hatkriminalitet. Ikke minst må seksualundervisningen i hele skoleløpet utvides og forbedres. Ingen barn er født hatske. Og så er det viktig at vi folkevalgte går foran som gode eksempler, feirer Pride og bruker et språk som ikke ekskluderer og fordømmer.

Hvorfor får så få homofile asylsøkere opphold i Norge? (I 2015 fikk 45 av 68 skeive asylsøkere avslag. UDI fører ikke statistikk over seksuell orientering som søkegrunnlag. Tallene er basert på manuelle rapporter fra førstegangssamtaler.)

Dette er et komplekst spørsmål. Jeg har ikke innsyn i enkeltsakene UDI vurderer, men mitt inntrykk er at forvaltningen i for liten grad velger eller evner å vektlegge legning og/eller kjønnsidentitet som grunnlag for individuell forfølgelse. Derfor er det viktig at vi politikere er krystallklare på at det er det, og at ingen som er forfulgt på grunn av legning i sitt hjemland skal sendes tilbake.

Hva mener ditt parti om «det tredje» kjønn» som juridisk alternativ til «mann» og «kvinne»?

Vi har programfestet at vi ønsker å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Det er synd at Bent Høie har lagt forslaget om tredje juridisk kjønnskategori i en skuff denne stortingsperioden.

Ekstra: Om du fikk si én setning til president Putin, ville du tatt opp undertrykkingen av lhbt-mennesker i Russland eller CO2-utslippene?

Jeg ville gitt Putin beskjed om at all politikk skal baseres på respekt for både menneskerettigheter, likeverd og naturens tålegrenser. Dessverre føres den stikk motsatte politikken. Både skeive, etniske minoriteter og naturen er tapere.