Skeivfordeling av kjønn

Publisert

«Det lønner seg å ha pikk, også i Skeiv Ungdom! Skal vi få et mangfold av ledere i Skeiv Ungdom kan vi derfor ikke fortsette trenden med at jenter i organisasjonen blir nedvurdert og feilbedømt, vi kan ikke fortsette å la det skure», skriver leder i Skeiv Ungdom Oslo og Akershus, Stian Antonsen. Debatten omkring kjønn har rast heftig i det siste etter landsstyremøte i Skeiv ungdom, både blant Skeiv ungdom sine medlemmer og tillitsvalgte, i tillegg til leder i LLH, Jon Reidar Øyan, som også har engasjert seg i debatten. Ranveig Knutsen, Tor Andreas Bremnes og Stig Abrahamsen fra Skeiv ungdom ser alle ut til å være enige om at vi kjemper mot den snevre dikotomiske kjønnsforståelsen som vi har i dag, samtidig som vi er nødt til å ta på alvor at de som blir oppdratt og sosialisert som jenter er underrepresentert i maktposisjoner samfunnet generelt, og det gjelder også i Skeiv Ungdom. Så blir spørsmålet hva man skal gjøre for å endre på denne skeivfordelingen, hva skal man gjøre for å få frem mennesker som ikke blir sett og hørt i organisasjonen? Maktstrukturene som ligger til grunn for menns dominans er tunge og gjennomsyrer hele vårt syn på mennesker, og det er ingen «quick fix» å forandre dette heteropatriarket. Det første vi spør om når et barn blir født er «ble det jente eller gutt». Fra det øyeblikket sykesøsteren har klappa babyen på rompa blir vi systematisk forskjellsbehandla. Jenter blir i mye større grad enn gutter oppfordra til å være forsiktige og passive, mens det forventes og oppfordres til at gutter tar mye større plass, og det tillates mye mer bråking fra gutter enn fra jenter. I Sverige har det blitt forska spesifikt på kjønnsroller i barnehagen, og det viste seg at personalet i barnehagene trodde selv at de behandla gutter og jenter likt, men når de fikk se seg selv på video så de at de i praksis behandla dem svært forskjellig. Ettersom vi blir sosialisert forskjellig avhengig av om man blir oppfatta som gutt eller jente vil vi også vokse opp til å se ting på forskjellig måte, og for å sikre et mangfold i de ulike styrene er vi nødt til å forholde oss til verden slik den er i dag, og jobbe ut i fra det. Homofobi eller kjønnsfobi Jon Reidar Øyan skriver i Blikk nett 6. september: -Skeiv Ungdoms store utfordring er at de ønsker å hoppe over homokampen. Fortsatt er «jævla homo» et vanlig skjellsord i den norske skolen. Vi i Skeiv ungdom har stort fokus på diskriminering i skolen. «Homo» er som Øyan poengterer det mest brukte skjellsordet på norske ungdomsskoler i dag. Men hvordan brukes egentlig dette skjellsordet? Det viser seg at ofte så handler det mer om kjønnsidentitet, om gutten som leker med barbie, går med rosa klær eller ikke er så flink i fotball, og ikke om gutter som blir forelska i andre gutter. Alt som bryter med et veldig strengt kjønnsrollemønster blir for gutter stempla som «homo». Motsatt ser vi at det mest brukte skjellsordet for jenter i ungdomskolen er «hore». Jenter som ikke er dydige, passive eller sjenerte nok får raskt et horestempel i panna. De færreste tror at disse jentene faktisk selger kroppen sin for penger, på samme måte som de færreste tror at de guttene som blir kalt «homo» faktisk forelsker seg i andre gutter. Det de har til felles, enten man er «hore» eller «homo», er at man blir utsatt for mobbing, utestenging og andre sosiale sanksjoner fordi man bryter med tradisjonelle kjønnsnormer. Skeiv Ungdom jobber derfor for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. I følge Øyan jobber LLH for: «at gutter og jenter som er homser og lesber skal synes det er en bra ting, og skal få lov til å være stolte over å være seg selv». Vi har altså en grunnleggende forskjellig filosofi, og en annen ideologi som ligger til grunn for vår politikk. LLH fremstår først og fremst som en rettighetsorganisasjon for homofile og lesbiske. På tross av at de historisk har gjort mye bra rettighetsarbeid ser det ikke ut til at holdningene på ungdomsskolenivå har endra seg i særlig grad. Kan det kanskje tenkes at LLH har et noe snevert fokus? Ser man at også heterofile gutter som danser ballett rammes av de samme fordommene som homofile gutter gjør, og at det er like viktig å jobbe i forhold til dette? Og hva med de som ikke ønsker å definere seg som mann eller kvinne, som homo eller hetero, ønsker man å jobbe for disse? Ser man at utfordringen ligger i å bekjempe kjønnsoverskridende fobi, ikke bare homofobi? Eller skal kampen fortsatt begrenses til homser og lesber? Hva kan gjøres? I styringsdokumentene til Skeiv Ungdom står det: «Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk eller sin seksualitet.» Dessverre er det nok fremdeles slik at kjønn har mye å si for hva slags muligheter man får. Jeg har hørt flere transkjønna kvinner som har fortalt at etter at de fikk langt hår og pupper kunne de merke en stor forskjell i forhold til at de ikke lenger ble hørt, det de hadde å si var ikke lenger oppfatta som like viktig. Tendensen i Skeiv Ungdom er også klar, de som blir sett, de som blir hørt, de som har innflytelse er i stor grad de som har blitt sosialisert som gutter. Det lønner seg å ha pikk, også i Skeiv Ungdom! Skal vi få et mangfold av ledere i Skeiv ungdom kan vi derfor ikke fortsette trenden med at jenter i organisasjonen blir nedvurdert og feilbedømt, vi kan ikke fortsette å la det skure. Hansken er kastet. De som ikke vil ha konkrete tiltak har et stort ansvar for å komme opp med virkemidler og tiltak som kan ha tilsvarende eller bedre effekt. Jeg mener at vi må bli mer bevisste når vi skal rekruttere, vi må sette spesielt fokus på de områdene der vi svikter mangfoldsparagrafen i Skeiv Ungdom. Vi må spesielt søke og rekruttere de som vanligvis ikke blir hørt når vi skal velge lokallagsledere, vi må skoleres bedre i kjønnsstrukturer, vi trenger rutiner og prosedyrer for innsettelse av verv som ikke utelukker eller diskriminerer, vi trenger rett og slett et fokus på å få fram alle de som i dag brenner inne med gode ideèr fordi at vi har blitt blinde av gamle kjønnsrollemønstre. Skal vi prøve å åpne opp øynene sammen? Stian Antonsen, leder i Skeiv Ungdom Oslo og Akershus

Powered by Labrador CMS