Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen setter lhbt-rettigheter på agendaen under Europarådets møte i Strasbourg.
Europarådet er en traktatfestet internasjonal organisasjon med 47 hovedsaklig Europeiske medlemsstater med til sammen 800 millioner innbyggere. Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland. På plass fra Norge er Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen.

– Det er veldig mange statsoverhoder på besøk her. Tyrkias statsminister og presidenten av Romania er her, og det er ventet flere statsministre og utenriksministre, sier Håkon Haugli til Blikk Nett og forteller at han har tatt opp lhbt-personers situasjon med Serbias president Boris Tadic.

Som kjent ble det i fjor, for første gang, arrangert en Gay Pride March i Beograd. Den ble møtt av massive motdemonstrasjoner og kunne bare gjennomføres fordi fem tusen politifolk var der for å beskytte deltagerne. Enkelte har hevdet at Serbias myndigheter kun tillot marsjen for å imponere EU og andre.

– Mitt anliggende er at det er noen dypere holdningsutfordringer i Serbia som det nå må tas tak i. Det er vel og bra at paraden i Beograd ble sikret med politibeskyttelse. Men over tid løser ikke slike tiltak situasjonen for lhbt-miljøet i Serbia, sier Haugli som har overlevert spørsmål om dette til president Tadic.

– Det trengs politiske ledere som står oppreist, og som sier klart og tydelig at likeverd er en selvfølge. På samme tid er det viktig at myndighetene skjønner at resten av Europa følger med på situasjonen i Serbia.

Ministerkomiteen i Europarådet, hvor Serbia også er medlem, vedtok nylig en anbefaling om tiltak mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
– Resolusjonen understreker at ytringfrihet, forsamlingsfrihet og rett til privatliv er en selvfølge, også for lhbt-personer. Denne resolusjonen er forpliktende for alle medlemslandene, sier Haugli til Blikk Nett.

Resolusjonen i seg selv er ikke en løsning, og homomotstanderne bygger allianser.
– Ja, det er slik at det i parlamentarikerforsamlingen er mange stemmer som trekker i motsatt retning. I flere sammenhenger har religiøse høyrekrefter, støttet av den katolske kirken og representanter fra flere land i Øst-Europa, stått sammen i lhbt- og abortspørsmål. Derfor er spørsmålet mitt om serbiske myndigheter har tenkt å følge opp resolusjonen. Jeg forventer i det minste at de har en plan.

Haugli legger vekt på at det skjer fremskritt, og at det ikke er president Tadic som er den store motstanderen.
– Vi må huske på at Serbia er et samfunn med mange store utfordringer. Det er ikke mange år siden det var krig og Serbia ble selvstendig. Nå er de et land som står midt opp i forsoningsprosessen, og homorettigheter er derfor en del av et større bilde. President Tadic er veldig europeisk orientert og det er et land som går i riktig retning.

 

Alarmerende forhold i Tyrkia

Politi og myndigheter har et langt synderegister når det gjelder lhbt-miljøet i Ankara og Tyrkia. Noe stortingsrepresentant for Ap, Anette Trettebergstuen, har sett med egne øyne. Hun har deltatt på Kaos GLs konferanser i fem år og er en av organisasjonens støttespillere.

Under Europarådet benyttet Trettebergstuen anledningen til å spørre Tyrkias president Abdullah Gül om lhbt-miljøets situasjon.
– Dette er en unik mulighet til å følge opp arbeidet mitt med lhbt-rettigheter i Tyrkia. Utviklingen på dette området går ikke framover på lik linje med andre menneskerettighetsfremskritt som gjøres i Tyrkia. Jeg vil derfor bruke enhver anledning til å ta opp disse spørsmålene, også her i Europarådet, sier Anette Trettebergstuen til Blikk Nett.

Det har ennå ikke vært et eneste år uten et eller annet forsøk på å forby både den årlige Kaos GL-konferansen og paraden. Paraden har blitt angrepet flere ganger, men i fjor angrep politiet da paraden var ferdig og arresterte en gruppe transpersoner, som også ble brutalt banket opp.

– Vold mot minoriteter er alltid uakseptabelt, men det er ekstra problematisk at det denne gang var politiet som sto bak. Jobben deres er tross alt å beskytte innbyggerne, sier Trettebergstuen.

– Tyrkia vedtar ny antidiskrimineringslov til sommeren, og i den forbindelse spør jeg om president Abdullah Gül er enig i at lhbt-personer også må få bedre vern.

Både Haugli og Trettebergstuen har overbrakt sine spørsmål skriftlig til de to statsoverhodene.