Skeptisk til homozombieporno
Bruce LaBruce presenterte sin nye film, «Otto; or, Up with Dead People», under årets Sundance Film Festival og kritikerne var ikke bare begeistret. Bruce LaBruces nye film «Otto; or, Up with Dead People» er et moderne eventyr om ensomhet, tomhet og fremmedgjøring, som et resultat av ukritisk forbruk og materialisme i dagens kapitalistiske samfunn. Hovedkarakteren Otto, spilt av Jey Crisfar, er en ung mann som kanskje er en zombie, kanskje ikke – det kommer an på øyet som ser. LaBruce selv beskriver filmen som, «en melankolsk zombiefilm med politiske overtoner, som utforsker zombie-mytologien.»Historien portretterer en fremmedgjort og bortkommen sjel i et brutalt samfunn, og LaBruce blander både sjangere og teknikker for å få frem budskapet. Filmen er spekket med både film-i-filmen seksjoner, illustrasjoner og tekst. Det er til og med koreograferte dansescener, et nytt og overraskende grep fra en regissør som LaBruce.Bruce LaBruce presenterte sin nye film under årets Sundance Film Festival i Utah, Amerika, 17. til 27. januar.De første anmeldelsene av filmen har kommet, og de er ikke bare positive.Nettstedet First Showing kaller en spade for en spade og beskriver «Otto; or Up with Dead People» slik: «En homozombiepornofilm, enkelt og greit. Kanskje, hvis du liker homozombier, eller zombieporno, eller homoporno, vil du like Otto, men det er de eneste alternativene», skriver First Showings anmelder. Nettstedet Bloody Disgusting anmeldte filmen med et haikudikt:«Pretentious GarbagePenises, Lots of ColorsDidn’t Get the Joke.»Homomagasinet Advocate var mer positivt innstilt til Otto.«Selv om LaBruce er kjent for å viske ut grensene mellom independent film og pornografi - og det er definitivt en rekke frekke scener i filmen - er denne filmen mye mer følsom enn fansen hans kanskje forventer. Det Otto egentlig ønsker er ikke kjøtt, men følelser, og for enhver homse (zombie eller ei), er det alltid det vanskeligste å finne», skriver Advocates anmelder og avslutter med:«For en zombie som ikke vil ha menneskehjerner, men innvoller, har Otto faktisk mye å tenke på.»Les også bloggen til BRUCE LABRUCE
