– Jeg håper norske journalister vil ha fokus på menneskerettighetsspørsmål og lhbt-saken når de dekker OL i Sotsji, sier Anastasia Smirnova fra Russian LGBT Network til Blikk Nett.

7. februar går startskuddet for OL i Sotsji og åpningsseremonien holdes på Fisht Olympic Stadium. Både seremonien og resten av lekene vil dekkes av verdenspressen. I den forbindelse skal norske journalister skoleres.

LLH, Amnesty International, Bellona, Den norske Helsingforskomité, Norsk Journalistlag og Skeiv Ungdom inviterte i dag norske journalister til et møte hvor de fikk tilgang til informasjon og alternative kilder for å kunne belyse den drastisk forverrede menneskerettighetssituasjonen i Russland.

Etter at Putin kom tilbake som president i mai 2012, har situasjonen blitt prekær for russiske rettighets- og miljøorganisasjoner. Landets propagandalov gjør det ikke bare vanskelig å leve som åpen lhbt-person, loven gjør det vanskelig også for lhbt-organisasjoner.

Feilslåtte aksjoner
Anastasia Smirnova fra St. Petersburg er koordinator for den russiske paraplyorganisasjonen Russian LGBT Network, som er aktiv i 55 regioner og har 17 kontorer over hele Russland. Smirnova koordinerer arbeidet for lhbt-spørsmål fram mot Sotsji, og har samarbeidet tett med internasjonale lhbt-organisasjoners arbeid på dette feltet, inkludert LLH i Norge.

Verdenssamfunnet har gitt Putins propagandalov mye oppmerksomhet og aktivister over hele verden har engasjert seg. Men russiske aktivister er ikke udelt positive til alle former for aksjoner og utspill. Medias dekning av lhbt-situasjonen i Russland slår også feil av og til.

– Vi ser helt klart en trend med tanke på aksjoner og mediedekning av propagandaloven. Det meste gjøres ut i fra gode hensikter, men ofte ender det opp som kampanjer mot Russland som nasjon. Det slår feil ut og lhbt-fokuset blir borte, sier Anastasia Smirnova til Blikk Nett.

Kampen mot propagandaloven og for lhbt-rettigheter må sees i sammenheng med kampen for menneskerettigheter er meldingen fra russiske aktivister.
– Kampanjer og aksjoner som angriper Russland som nasjon er vi sterkt i mot fordi det ødelegger for arbeidet vi gjør. Kampen må handle om å støtte lhbt-befolkningen i Russland, sier Smirnova.

Utenlandske agenter
Russian LGBT Network har i lang tid jobbet tett med LLH.
– Vi er veldig takknemlig for det gode samarbeidet vi har med LLH og andre lhbt-organisasjoner rundt om i verden. Det å ha tette bånd internasjonalt er spesielt viktig nå som propagandaloven har trådt i kraft, og ikke minst sett i lys av den såkalte «utenlandsk agent-loven» som trådte i kraft i 2012.

Loven pålegger ikke-kommersielle politiske organisasjoner som mottar støtte fra utlandet til å registrere seg som «utenlandske agenter». Betegnelsen er en etterlevning fra Sovjet-tiden, hvor den ble brukt til å henge ut dissidenter som kritiserte myndighetene.
– Det betyr at alle lhbt-organisasjoner i Russland regnes som utenlandske agenter ettersom vi ikke mottar statlig støtte fra russiske myndigheter men mottar økonomisk støtte fra internasjonale organisasjoner.

Smirnova påpeker at denne situasjonen gjør at internasjonale aktivister må tenke taktisk før de aksjonerer.
– Siden vi allerede er stemplet som utenlandske agenter er vi sårbare, sier Smirnova.

– Spør utøverne om lhbt-rettigheter
Smirnova er i Oslo for å informere norsk media om lhbt-saken sett i lys av OL i Sotsji, men hun har også en annen agenda.
– OL kommer og går, men vi skal leve livene våre også etter lekene. Det er klart jeg ønsker at lekene vil føre til økt fokus på situasjonen i Russland, men jeg frykter at det blir mindre oppmerksomhet etter avslutningsseremonien, sier Smirnova til Blikk Nett.

Hun vil derfor bruke OL i Sotsji som en anledning til å informere flest mulig og på den måten sørge for at interessen ikke daler med en gang lysene på OL-stadion i Sotsji slukkes.
– Men like viktig er hva media dekker under lekene. Mitt håp er at de løfter opp lhbt-saken, sier Smirnova og får støtte av LLH.

– LLH har en forventning om at norsk media har et fokus på lhbt- og menneskerettigheter når de rapporterer fra Sotsji, sier Marna Eide, leder i LLHs internasjonale avdeling.

Eide mener journalister har en unik anledning til å sette lhbt-saken på agendaen.
– Utøverne har som kjent ikke lov å uttale seg om politiske saker under lekene. Men hvis journalister spør dem et konkret spørsmål, om for eksempel lhbt-rettigheter og propagandaloven, så kan utøverne svare ærlig uten å risikere reaksjoner fra IOC. LLH forventer at norsk presse spør utøvere om lhbt-rettigheter og menneskerettigheter, sier Marna Eide til Blikk Nett.