«That's all I ask of you – Musikalsk vintage fra way back when til MadMen» ble til en sen vinternatt på fergen fra Nesodden. I november spilles forestillingen på Herr Nilsen. Lars Engebretsen er for mange kjent som en av aktørene i gruppa Sjel & Showtime. Men nå er det altså klart for nye dyst med makker Cathrine Rysst som har bakgrunn fra både tango-, vise- og revysang. I deres nye forestilling, «That's all I ask of you – Musikalsk vintage fra way back when til MadMen», serverer de publikum alt fra søt lykke til sjelsgranskende elendighet. Og når Engebretsen og Rysst kaster vampen, halliken og sjarlatanen opp i blandingen, blir det en deilig cocktail fra forne tider. – Vi lekte med et par ideer og var inspirert av tv-serien «MadMen», kombinert med de kjønnsrollene vi hele tida blir konfrontert med. Kjønnsroller blir på en måte idyllisert i serier som «MadMen», og det ser unektelig lekkert ut.
– Så du er egentlig en mannssjåvinist?
– Kan man være homo og ikke være en smule mannssjåvinist? Neida, jeg er da feminist. Men så er det jo slik at vi ser på tv-serier som «MadMen» og synes det ser stilig ut, og for en del kvinner er det sikkert attraktivt å ha en rolle som hjemmeværende frue, hvis man har råd til det. Spørsmålet er egentlig: Hvordan har vi det i dag, og har det egentlig blitt annerledes med tida? Det er lett å bli historieløs i møtet med det glansbildet vi ser i tv-serier og ukebladenes livsstilsreportasjer. Engebretsen passer på å rette opp en hver misforståelse når han forklarer at forestillingens tittelen, «That's All I Ask Of You», ikke må forveksles med Andrew Loyd Webber. – Det er faktisk en Billie Holiday-låt. En meget trist låt. Det moderne mennesket stiller høye krav til både omgivelsene og partnere. Det er ikke rom for rusk og rask. Hverdagen skal se lik ut den vi ser i magasiner og ukeblad. Men i virkeligheten er vi omgitt av ting som ikke tåler dagens lys.
– Hvordan beskrives dette musikalsk?
– Vi har et bredt utvalg låter, med alt fra jazz og musikaler til gamle revylåter. Blant annet fremfører jeg en gammel dancehall-låt fra slutten av 20-tallet som opprinnelig heter «The Girl In A Little Green Hat», som i vår versjon blir «The Boy in a Little Green Cap». Vår versjon er veldig skrullete og handler om en gutt som skal på date, og som ender opp på sjøen med en gammel kaptein. Vi har også en låt fra «Tolvskillingsoperaen» om et par som mimrer tilbake til den gang de var lykkelige som hallik og hore.
– Så du spiller både skeiv og streit i forestillingen?
– Jada. Hele forestillingen har en nattklubbform, med både dialog og musikk. Og vi harselerer med heteronormativiteten og har et klart queerfokus. Cathrine er helt rå på tekster og har gitt en del låter nytt innhold.
– Var det mer moro å være «gay» i gamle dager?
– Nja. Det er lett å romantisere gamle dager. Hvor gøy, eller gay, var det egentlig å snike seg rundt å suge en eller annen fremmed kar på et offentlig toalett? Det foregår jo i dag også, men de unge skeive forstår ikke behovet siden de selv aldri har måttet gjøre det. «It get's better», er det ikke det man sier? Lars Engebretsen og Cathrine Rysst har også med seg et band på Herr Nilsen.– Vi har med oss noen flotte musikere. Blant annet en skeiv pianist, Stefan Zlatanos, og en skeiv bassist, Ellen Brekken. Og streite Morten Minothi Kristiansen på gitar.
«That's all I ask of you – Musikalsk vintage fra way back when til MadMen», mandag 7. og tirsdag 15. november kl 21. Herr Nilsen, CJ Hambrosplass 5. Mer info:
