Slåss for livet

Ugandaforeningen i Norge er enig med Gerald Ssetongo i at lhbt-rettigheter er menneskerettigheter. Gerald Ssentongo fra Sexual Minorities Uganda (SMUG) deltar i paneldebatten «Hvordan stoppe anti-homoloven i Uganda» på Litteraturhuset i kveld. Blikk Nett møtte aktivisten i Oslo for å snakken om lovforslaget, som hvis det blir vedtatt vil føre til dødsstraff for homoseksualitet. – Jeg tror lovforslaget vil være tilbake på agendaen i løpet av noen dager, eller uker. Myndighetene virker veldig seriøse på å få gjennom denne loven, og jeg er ganske sikker på at den kommer opp i parlamentet slik de sa tidlig i desember, sier Gerald Ssentongo til Blikk Nett. I paneldebatten skal Ssentongo møte blant andre Samuel Makokha fra Ugandaforeningen i Norge. Makokha er tidligere opposisjonspolitiker og måtte flykte fra Uganda etter å ha blitt arrestert og torturert og anklaget for å forsøke å velte Ugandas president Yoweri Museveni.– Jeg har ikke møtt Samuel Makokha tidligere. Det vil bli interessant å høre hva han mener om situasjonen i Uganda for lhbt-personer, og jeg er optimistisk med tanke på møtet, sier Ssentongo til Blikk Nett. Samuel Makokha sier til Blikk Nett at han er imot lovforslaget.– Jeg støtter ikke lovforslaget i Uganda. Jeg mener bestemt at lhbt-rettigheter også er menneskerettigheter. Derfor må vi stå sammen i dette spørsmålet, sier Samuel Makokha til Blikk Nett. Makokha sammenligner det som nå er i ferd med å skje med tidligere angrep på menneskerettigheter i hjemlandet.– Først slo de ned på politikere og demokratiske prosesser. Nå går de etter lhbt-befolkningen. Snart vil de gå løs på forskjellige trosretninger. Derfor er det så viktig at vi ikke skiller mellom mennesker, men står sammen om kampen for menneskerettigher, sier Makokha til Blikk Nett.

31 år for drap

Grunnlegger av SMUG var David Kato, ble brutalt myrdet i januar 2011 fordi han var åpent homofil. Drapsmannen fikk 31-års fengsel for drapet.– I Uganda har vi ikke lover mot hatvold. Ifølge straffemyndighetene var det et drap basert på følelser. De påstår at Kato og drapsmannen hadde et forhold, og at drapet skjedde på grunn av sjalusi. Jeg tror det er grunnen til at han fikk såpass mild straff, sier Ssentongo og legger til at han ikke ble overrasket over dommen. – Selv om jeg ikke støtter dødsstraff, så mener jeg dommen var for mild, spesielt med tanke på at det var et drap. Det at David Kato var en god venn og kollega påvirker selvsagt følelsene mine. Det var et stort tap for meg personlig å miste David. Dommen har ikke ført til noe positivt for lhbt-miljøet i Uganda forteller Ssentongo.– Det har ikke blitt omtalt i pressen og ingen snakker om det. Det hele er en vits. Mitt eneste håp er at når gjerningsmannen kommer ut igjen om 31 år, så har kanskje situasjonen forandret seg. Drapsmannen vil uansett være en gammel mann da, og han må leve med det han har gjort resten av livet.

Flere flykter

De siste to årene har tallet på lhbt-personer som rømmer fra Uganda steget drastisk.– I Uganda i dag er situasjonen kompleks. Man blir forfulgt på flere måter, avhengig av hvor man befinner seg og hva man gjør. Når man forteller til europeere at man blir forfulgt i Uganda tenker de at man blir jaget på gata. Det er ikke hele sannheten. Vi lever i konstant frykt og med en konstant følelse av utrygghet. Det er psykologisk stressende og jeg kjenner mange som har forlatt Uganda. Men det er fortsatt aktivister igjen og vi vil kjempe videre mot loven og for bedre kår for lhbt-personer.

– Lovforslaget i Uganda har satt i gang en debatt om internasjonal innblanding i nasjonale forhold. Hjelper det å true med bistandskutt?

– Bistandskutt vil ikke være til hjelp for lhbt-kampen i Uganda. Det vil bare gjøre situasjonen verre for oss. Hvis Norge for eksempel kuttet i bistanden som går til helseprosjekter, som hjelper mennesker som lever med hiv og aids, så ville heterofile som er hivpositive legge skylden på lhbt-miljøet. Bistandskutt er ikke løsningen på våre problemer, tvert i mot.

Støtte fra Norge

Ssentongo er fornøyd med Norges engasjement i Uganda og peker på at både Erik Solheim, da han var utviklingsminister, og Jonas Gahr Støre, da han var utenriksminister, brukte mye tid i Uganda på å sloss for homofiles rettigheter og mot straffelovene.– Jeg vet at Norge har hatt samtaler med ugandiske politikere om lovforslaget, og SMUG har hatt møter med norske representanter og den norske ambassaden, så jeg er veldig fornøyd med Norges innstats. – Vi har fått støtte fra Norge til en del prosjekter rettet mot lhbt-personer. For oss er det veldig viktig, og det holder hjulene i gang. Det innebærer at vi har et kontor, at vi har tilgang til internett og at jeg kan fortsette å jobbe for lhbt-rettigheter.

– Ser du en bedring i situasjonen i nærmeste framtid?

– Vi kan, hvis vi er heldige, klare å presse myndighetene til å ikke vedta antihomolover, men å forandre holdningene til mannen i gata vil ta lengre tid, og da snakker jeg om årtier. Vi må forandre holdningene til naboen vår, han du sitter ved siden av på bar, familiemedlemmer og andre i lokalsamfunnet. Men dette er mennesker det er vanskelig å forandre holdningene til. Til tross for at han er en profilert aktivist er ikke Ssentongo helt åpen om sin legning i hjemlandet.– Jeg er ikke åpen homo overfor familien min. Men jeg er helt sikker på at de vet likevel. De har ikke spurt meg, og de kommer aldri til å spørre. Det er tabu å snakke om seksualitet i Uganda, og ellers i Afrika, men jeg er åpen overfor en del gode venner og jeg er stort sett en offentlig lhbt-aktivist. «Hvordan stoppe anti-homoloven i Uganda», 5. februar, kl 18, Amalie Skram, Litteraturhuset, Wergelandsveien 29.