Slektssaga med skeivt skjær

3. august slippes Anne B. Ragdes bok «Eremittkrepsene». Boka er en oppfølger til fjorårets suksessroman «Berlinerpoplene». I «Eremittkrepsene» får homseparet Erlend og Krumme barn med et lesbisk par. – Kanskje jeg får positive reaksjoner fra de som mener at barn bør få vite hvem begge foreldrene er, både mor og far, sier Anne B. Ragde, til Blikk Nett. Handlingen i de to bøkene kretser rundt brødrene Tor, Margido og Erlend og deres gryende gjenopptakelse av kontakt med hverandre etter morens død. Tor er grisebonde og odelsgutt på gården Neshov på Byneset utenfor Trondheim, Margido driver sitt eget begravelsesbyrå, og Erlend er vindusdekoratør i København. I tillegg dukker Tors ukjente datter Torunn opp fra Oslo og inn i virvaret av fortiede familiekonflikter. I begge disse bøkene er homofilien sterkt representert. Skeivt skjær Erlend og Krumme er slett ikke bare en homofil parentes i «Berlinerpoplene» og «Eremittkrepsene». Det hviler et skeivt skjær over det hele. En unggutt begår selvmord på grunn av ulykkelig kjærlighet til en annen gutt, en gammel mann sier han aldri har hatt sansen for «jentegreier», og lesbeparet Lizzy og Jytte seiler også inn på arenaen. – Seks homofile er sjelden kost i en slektssaga? – Ikke i virkeligheten. I den virkelige verden er det homser og lesber overalt blant oss. Kjent far «Selvfølgelig. Sånn må det være!», tenkte Ragde da hun våknet opp midt på natta og hadde løsningen klar på et dilemma hun balet litt med under arbeidet med «Eremittkrepsene». Her introduserer hun nemlig nok et aktuelt tema: Homofile og barn. Krumme vil ha barn med Erlend. Vi røper ikke for mye om hvordan familieforøkelsen arter seg når vi sier at det er en fiffig løsning Ragde avfødte den natta hun våknet. – Jeg ville ikke ha det kliniske og sykehusaktige preget, for det er jo et valg man tar. Måten de gjør det på i boka, er helt grei og mulig, og skjer i heterofile forhold hver dag, hvert sekund på hele jorda. – Er dette å forstå som et innlegg i donordebatten? – Når jeg skriver litteratur, er det for å fortelle en historie, ikke for å lage debattinnlegg. Da hadde jeg skrevet en kronikk i Dagbladet. Men klart – selv om dette ikke var intensjonen min, vil det nok oppleves som et slikt innlegg. Hvis Anne B. Ragde hadde vært i et lesbeforhold der de ønsket seg barn, eller hun var en enslig lesbe som ville ha det, sier hun at hun antakelig ville lett i homsemiljøer etter en far til barnet. – Vi kunne inngått en privat avtale, eventuelt uten barnebidrag, men han måtte ha gått med på å stå fram som barnefaren på sikt. Jeg ville ikke selv likt å ha en anonym far, ikke vite hvem han var eller hvor han kom fra, sier Ragde. Les stort intervju med Anne B. Ragde i Blikk Magasin som er i salg 11. august.