Snart sæddonasjon til lesbiske

I går inviterte Bioteknologinemnda til åpent møte for å lodde stemningen om Norge er klar for å åpne for sæddonasjon til lesbiske og enslige. – Nemnda skal snart konkludere. Det kan skje i løpet av januar 2007. Men vi har ikke noe tidspress på oss, sier Lars Ødegård, leder av Bioteknologinemnda, til Blikk Nett. I følge bioteknologiloven kan assistert befruktning bare gis til kvinner som er gift eller som er samboer med en mann i et ekteskapsliknende forhold. Lesbiske kvinner og enslige kvinner har dermed ikke adgang dette tilbudet. Bakgrunnen for møtet er at norske myndigheter vurderer å endre ekteskapsloven slik at homofile får samme rettigheter som heterofile. I den forbindelse ønsker man å vurdere om også bioteknologiloven skal endres slik at lesbiske får tilgang til sæddonasjon. Kunstig befruktning Skal lesbiske og enslige få tilgang til sæddonasjon? Det var temaet nemnda ønsket å belyse. Bioteknologinemnda er en instans som gir regjeringen råd i slike spørsmål.I den forbindelse hadde de invitert forsker Sigrun Saur Stiklestad til å innlede om å vokse opp med lesbiske foreldre og hva forskningen har å vise til i de tilfellene.Master i kulturvitenskap Elisabeth Skuggevik, innledet om enemorsfamilien og det å oppdra sitt barn i skyggen av idealet om kjernefamilien. Professor Sigurd Skirbekk holdt en innledning om betydningen av å ha en mor og en far. I tillegg var Guri Sibeko, nestleder i LLH og Øyvind Benestad fra MorFarBarn.no invitert til å holde innlegg. Øyvind Benestad er imot sæddonasjon for lesbiske.Guro Sibeko fra LLH stilte i sitt innlegg spørsmål ved om man ønsker at homoer skal ha eller bør få barn, og i så fall, hvem skal bestemme det? Sibeko mener det ikke er en menneskerett å få barn, og i hvert fall ikke en større rett for heteroer enn for homoer å få barn.Norge henger etterLars Ødegård, leder av Bioteknologinemnda påpekte at normene man ønsker skal gjelde for Norge, er vurderinger man gjør ut fra norske forhold. Nemnda arrangerte derfor møtet for å søke meninger og råd i forhold til hva de skal gå videre med.– Når kan rådet fra Bioteknologinemnda foreligge?– Å det tør jeg ikke si, men nemda skal snart konkludere. Det kan skje i løpet av januar 2007. Men vi har ikke noe tidspress på oss, sier Lars Ødegård til Blikk Nett.– Hva tror du rådet fra nemda vil bli?– Nei, det tør jeg ikke spå om, sier Ødegård.Lars Ødegård har overfor Blikk Nett tidligere antydet at det trolig er flertall i nemnda for å råde regjeringen til å åpne for sæddonasjon for lesbiske.– Hva slags signaler syns du kom frem på møtet her i dag?– Det ble litt som forventet fra velkjente posisjoner. Debatten hadde et høyt saklighetsnivå, selv om dette er et tema med mye følelser. Sæddonasjon for lesbiske er mer et spørsmål om verdisyn, enn bioteknologi, sier Ødegård.– For lesbiske og homofile er det naturlig å leve som vi gjør. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at vi også ønsker oss barn? – Ropet om normalitet er vel noe vi har lært i forhold til vår tid. Knapt noe er normalt lengre og jeg tror vi skal være glad for det, sier Ødegård, som savnet flere innspill fra enslige om synspunkter på sæddonasjon.Stigende kurve Antall inseminasjoner, de siste årene, utført på norske kvinner ved StorkKlinikken i Danmark er følgende:2001: 792002: 2102003: 2802004: 3482005: 461 Tallene dreier seg om antall inseminisasjoner og ikke om antall kvinner, for noen kvinnene har fått flere inseminasjoner.I Danmark er det tillatt å være en anonym sæddonor. Men i følge FNs barnekonvensjon har barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Dette er grunnen til at vi ikke har anonyme sæddonorer i Norge. – For barn av lesbiske forstår jo alle, inklusive barnet som vokser opp, at barnet ikke er blitt til uten at andre er blitt involvert, sa Ødegård.