Det er sommer og BLIKK senker tempoet. Med tanke på at årets Pride-tema er historie, vil BLIKK dele en rekke magasinsaker utover sommeren. I dag: Cis-vettregler fra BLIKK nr. 6/2015.

Se for deg at en venn kommer ut av skapet og identifiserer seg som et annet kjønn enn det du er vant med. Det kan gjøre deg usikker, og det er helt vanlig. For noen mennesker kan det være helt uproblematisk at andre kommer ut av skapet, men det er viktig å lytte og å forstå at det kan ha vært tungt for vedkommende.

Følg disse gode tipsene fra transaktivist Christine Marie Jentoft:

Når noen kommer ut som trans, er det lov å spørre, «Hva vil det si? Hva betyr det?». Ingen forventer at du skal ha full peiling.

Ikke still for mange eller for intime spørsmål. Å spørre noen om underlivet deres eller hva de tenker å gjøre med det, er ikke ok. Si heller at hvis de trenger å snakke om medisinske tilbud, så er du der. La det foregå på vennens egne premisser.

Spør vennen din om hen trenger noe eller om det er noe du kan gjøre. Iblant holder det bare å ha noen å prate med, andre ganger trenger vi at du kanskje står bak oss.

Ikke anta noe. Bare fordi noen kommer ut som dame, betyr ikke det at de automatisk ønsker å gå med høye hæler eller kjoler. La de definere kjønn på egne premisser. Det samme gjelder pronomen og navn.

Når/om de velger et nytt navn, bruk det, med mindre de sier noe annet. Det er lov å glippe iblant, men ikke for mye. Om du virkelig sliter, kan du sitte hjemme og trene for deg selv. Det er ikke så vanskelig. Rett på andre når de bruker feil navn. (NB! Dette gjelder ikke hvis transvennen din ikke bruker navnet offentlig ennå.)

Bruk alltid ønsket pronomen. Å nekte å bruke pronomen er det samme som å pisse på vedkommende.

Ikke si at du har sett tegnene – eller ikke har sett dem. Det er strengt tatt irrelevant og bidrar lite.

Ikke anta seksualiteten til vennen din. En del av oss er lei av å høre ting som «Så, liker du menn nå da, eller?»

Aldri fortell andre at vennen din er trans. Med mindre du har fått direkte beskjed om å dele det med noen. Det er opp til vennen din å bestemme hvem som skal vite.

Det er ingen skam om vennen din ønsker å forbli skjult. Det er ikke et krav at alle må være åpne om at de er trans.

Unngå velmente komplimenter, slik som tips til hvordan vedkommende kan passere som det kjønnet man føler seg som. Gjør heller vedkommende oppmerksom på at hen kan spørre om hjelp.

Vær tålmodig. Å finne ut av seg selv og sin egen identitet er en prosess som for deg har tatt mange år. Vennen din må få bruke den tida hen selv ønsker. Dette kan innebære flere endringer av navn og pronomen, før hen finner noe som sitter.

Det finnes ikke én måte å transisjonere på. Alle må gjøre det som er rett for en selv. Dette gjelder også navn, kjønnsuttrykk og pronomen.

Ikke spør hvordan vennen din har eller tenker å ha sex.

Vær kritisk til transvitser i hverdagen. Fleip om transer og menn i kjoler bidrar til å gjøre hverdagen utrygg for transfolk.

Les om tematikken. Det er ingen skam å ikke være ekspert.
Kilde: comingoutchristine.blogg.no

Begrepsguide:

Cisperson/ciskjønnet
Å være ciskjønnet betyr at du identifiserer deg med det biologiske kjønnet du er født med og oppdratt til. En ciskjønnet kvinne/ciskvinne er født som kvinne og identifiserer seg med det kvinnelige kjønnet, og en ciskjønnet mann/cismann er født som mann og identifiserer seg med det mannlige kjønnet.

Begrepet er tatt i bruk som en motsats til «transperson» og «transkjønnet». Ved å bruke begrepet «cisperson», tydeliggjøres at alle har en kjønnsidentitet, ikke bare kjønnsminoriteter som for eksempel transpersoner. Både heterofile, bifile, homofile og lesbiske kan være cispersoner.

Kjønn
Kjønn er en grunnleggende side ved en persons identitet. Normer i samfunnet er i stor grad med på å definere hva som er typisk kvinnelig og mannlig. Hva som er ansett for mannlig og kvinnelig varierer gjennom historien og mellom kulturer. Kjønn kan forstås som tre ulike aspekter: biologisk kjønn – den kroppen du er født med, psykologisk kjønn – det kjønnet du føler deg som, og sosialt kjønn – det kjønnet andre oppfatter deg som, og som du sosialiseres inn i.

Det er vanlig å tenke at det finnes to kjønn, mann eller kvinne. Imidlertid er det personer som ikke faller inn under disse to kategoriene. Det kan gjelde både intersexpersoner og transpersoner. I noen land finnes det derfor en mulighet til å registrere seg som «det tredje kjønn».

Kjønnsbekreftende behandling
Kjønnsbekreftende behandling er kirurgisk og/eller hormonell behandling, og/eller psykoterapi som bidrar til at en person skal kunne fungere i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet.

Kjønnsbekreftende kirurgi
Kjønnsbekreftende kirurgi er et medisinsk tilbud til mennesker med diagnosen transseksualisme. Kirurgien endrer primære (kjønnsorganer) og/eller sekundære (bryster) kjønnskarakteristika for å bekrefte en persons kjønnsidentitet. Slike operasjoner kan være en viktig del av den medisinsk nødvendige behandlingen for å oppnå samsvar mellom den fysiske kroppen og det psykologiske kjønnet.

Kjønnsmangfold
Kjønnsmangfold er et perspektiv som står i kontrast til tokjønnsmodellen, og handler om at det finnes mange måter å være kvinne/mann, gutt/jente på, både for homofile, heterofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Begrepet åpner også opp for at det finnes flere kjønnsidentiteter enn kvinne og mann. Begrepet kan bidra til å skape rom for ulike kjønnsuttrykk, preferanser og identiteter uten å kategorisere.

Tokjønnsmodellen
Tokjønnsmodellen er en vanlig forståelse av kjønn som to motsatte og gjensidig utelukkende kategorier; «mann» og «kvinne». Forskjellene mellom menn og kvinner sees her på som biologiske og er knyttet til reproduksjon, dermed blir heteroseksualitet sentral i denne måten å forstå kjønn på.

En alternativ måte å forstå kjønn på, er «kjønnsmangfold», som anerkjenner et mangfold av kroppslige og kjønnslige identiteter, utover de to kjønn.

Trans/trans*
Trans brukes noen ganger som en samlebetegnelse for transpersoner og personer med kjønnsidentitetstematikk. Noen ganger brukes det en stjerne, trans*, for å vise til hele trans-spekteret og for å vise til mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner.

Transperson
Transperson er et paraplybegrep for personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender».

Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt det biologiske utgangspunktet, mann til kvinne (MtK) eller kvinne til mann (KtM). Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transseksuelle blir internasjonalt regnet inn under paraplybegrepet, men dette er det en pågående debatt rundt i Norge.

Å ha en transidentitet handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes. Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile.

Transfobi
Transfobi er frykt for transpersoner og transseksualitet, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner og transseksuelle. Fobien kan være et trekk ved et samfunn eller i en subkultur, men kan også være et personlig trekk. Også personer som selv er trans kan ha internalisert samfunnets transfobiske holdninger, som har blitt til en frykt eller avsky for sin egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Transseksualisme
Transseksualisme beskriver en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det kjønn vedkommende er tilskrevet ved fødsel basert på ytre genitalier. Det vil for eksempel si at en person med kvinnelig kroppslig kjønn kan oppleve å ha en mannlig kjønnsidentitet.

Noen forklarer transseksualisme som å være født i feil kropp eller være en kvinne/mann fanget i en manns/kvinnes kropp. En betingelse for å få diagnosen er at man har kjønnsdysfori, altså en sterk motstand mot sin fysiske kropp og kjønn.

Andre, som ikke ønsker å bruke transseksualisme som en diagnose, beskriver sin situasjon som å være født med en kropp som trenger fysisk justering for å uttrykke riktig kjønnsidentitet.

Begrepet «transseksuell» oppleves som støtende for mange. Det er derfor bedre å bruke formuleringen «personer med diagnosen transseksualisme». Etter at en person har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling og fått riktig juridisk kjønn, er det riktig å kun omtale vedkommende som kvinne eller mann.

Det er uenighet om personer med diagnosen transseksualisme skal regnes under paraplybegrepet «transperson» eller ikke. Internasjonalt dekker imidlertid begrepet «transgender» alle transpersoner, også de med diagnosen transseksualisme.

Kilde: LHBT-senteret