SommerTilbakeBlikk: WE ARE FAMILY

Det er sommer og BLIKK senker tempoet. Med tanke på at årets Pride-tema er historie, vil BLIKK dele en rekke magasinsaker utover sommeren. I dag: We are family fra BLIKK nr. 6/18.

Publisert

Det er sommer og BLIKK senker tempoet. Med tanke på at årets Pride-tema er historie, vil BLIKK dele en rekke magasinsaker utover sommeren. I dag: We are family fra BLIKK nr. 6/18.

FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, mener at familiebegrepet må eies av alle, og at vi må eie det fra våre ulike mangfoldige ståsteder. FRI har derfor valgt familie som tema for alle pridefestivaler i Norge i 2018. I Blikk forteller sju familier om hvordan de utfordrer og utvider ideen om den heteronormative kjernefamilien.

"Ærlige aggro-trans

«Vi har en stor familie som fokuserer på å ta vare på hverandre og jobbe mot felles mål.»

Hva er typisk for dere som familie?

Vi vil beskrive familien vår som aggro-trans, lojal, ærlig og inkluderende. Drømmen vår er basic human rights for alle queerz i verden.

Oppfatter du din familie som skeiv?

Frankie Støff, aktivist, kunstner og bartender på Misfornøyelsesbar i Oslo (i midten) med Scølly Mølly på fanget. Fra venstre bak: Benjamin Carlsen, Milan Ree, Jacqueline Éloquence og Gabriel Oppegaard. Foto: Reidar Engesbak

Ja, vi oppfatter oss som en skeiv familie. Og grunnen til at vi føler på følelsen av å ha familiære bånd, er fordi vi har det til felles. Det er befriende å skape et sted, et hjem, hvor alle har likt grunnlag for å forstå og kjenne på det å være skeiv.

Hvordan utvider eller utfordrer du og familien det tradisjonelle familiebegrepet?

Vi er en selvvalgt familie. Vi konfirmerer ikke heteronormative eller cis-normative forventninger om hvordan en familie skal være. Kommunikasjon og hvordan ting skal være, er bygget opp på en helt annen måte enn den typiske A4-familien, som vi alle i forskjellig grad har en opplevelse eller forståelse av. Og det vi skaper sammen, blir ikke annerledes fordi vi ønsker å være det, men fordi det er et behov hos hver enkelt av oss å lage noe som fungerer på våre premisser og etter våre egne behov.

Når opplever dere i praksis å ha en annerledes familie enn det normene forventer?

Vi opplever at vi blir fremmedgjort, og gjort mindre viktige enn andre på grunn av hvordan vi velger å 'gjøre' familie. Og vi opplever at folk antar veldig mye uten å vite noe som helst. Vi har en stor familie som fokuserer på å ta vare på hverandre og jobbe mot felles mål.

Ville du ha giftet deg hvis du som skeiv hadde hatt de samme juridiske rettighetene som heterofile ektepar har hatt hele tida?

Ekteskap er en utdatert institusjon basert på en tanke om at kvinner skal eies av menn, som vi som familie ikke kan stå for. Vi mener at juridisk ekteskap bør avskaffes. Ingen burde gifte seg. Vi tror heller ikke på grenser, men under dagens kapitalistiske system skjønner vi at folk må gifte seg enten på grunn av statsborgerskap eller av økonomiske grunner. Dette er selvfølgelig greit. Det er selve ideen om ekteskap vi er imot.

Hvilke forpliktelser følger det med den medfødte familien som du ikke har i den selvvalgte?

F.V.: Karin Enderud (70), barnevernspedagog, nå pensjonist. Grethe Slettvoll (73), lærer, nå pensjonist. Foto: Reidar Engesbakk

Vi har generelle forpliktelser i vår "selvvalgte" familie, men har null forpliktelser overfor våre medfødte familier.

FRI mener at "begrepet familie må eies av oss alle, fra alle våre mangfoldige og ulike ståsteder". Er du enig, eller gjør "flokken", "klanen", "gjengen" og liknende samme nytta?

Når FRI velger familie som tema, bør de ha i fokus de av oss som ikke nødvendigvis har gode assosiasjoner med ordet. Mange skeive, og spesielt transpersoner, utsettes for psykisk og fysisk vold i hjemmet. Definisjonsmakten til å bestemme om begrepet familie passer for enkeltindivider, bør ikke ligge hos FRI. Det er forståelig at mange ønsker å vise et skille mellom biologisk familie, som kanskje har vært mest skadelig for dem, og menneskene de selv har valgt å dele livet med.

''Et eldre, lesbisk ektepar

«Vi har også fått spørsmål på våre felles treningssteder om hvilken relasjon vi har; ‘er dere søstre eller bare venninner?’ Det gir en god anledning til å fortelle at vi er gift.»  

– Vi har vært gift i 22 år, inngikk først partnerskap i 1996 og fikk det senere godkjent som ekteskap. Vi møttes første gang i Homofonien i 1992 og ble kjempeforelsket etter kort tid. Karin hadde vært åpen lesbisk siden 1978 og hadde tre lengre forhold bak seg. Grethe hadde vært heterofilt gift i 23 år, var nyskilt og hadde tre barn og ett barnebarn. Begge var opptatt av barn og barns oppvekstvilkår, noe som ble et viktig utgangspunkt for å bygge en god relasjon. Karin hadde ønsket seg barn, så for henne var det fint å få barn og barnebarn "servert på et fat". Vi tilbrakte mye tid sammen, men ventet en stund med å flytte sammen. På det tidspunktet bodde Grethes yngste barn fortsatt hjemme, og som skilsmissebarn var Karin opptatt av ikke å forhaste seg før han var klar for det. Partnerskapet ble feiret med en stor fest der familie og venner deltok. Dette ble en viktig manifestasjon av forholdet oss imellom og relasjonen til barn og barnebarn.

Hva er typisk for dere som familie?

Gjensidig omsorg, vi har mange av de samme behovene og interessene og prater mye sammen om smått og stort.

Oppfatter dere familien som skeiv?

Nei, skeiv er ikke et uttrykk vi bruker. Vi er vel heller et eldre, lesbisk ektepar.

Hvordan utvider eller utfordrer dere det tradisjonelle familiebegrepet?

Det tradisjonelle familiebegrepet er jo fortsatt oppfattet som å gjelde mann, kone og barn. Sånn sett utvider vi det til også å kunne inkludere kone, kone og barn.

Hvor bevisste er dere på å ville, eller ikke ville, kopiere "den heteronormative familien"?

Maher Mimo (28), språkpraksis i Skeiv Verden. Begard Reza (30), prosjektleder i Skeiv Verden. Susanne Demou Øvergaard (36), generalsekretær i Skeiv Verden. Foto: Reidar Engesbak

Vi har ikke bevisst gått inn for å kopiere eller ikke kopiere, men sett utenfra vil vi nok oppfattes som veldig lik den med leilighet, hytte, stor bil og mye samvær med barn og barnebarn. Der vi skiller oss noe ut, er i rollefordelingen oss imellom. Vi gjør begge både tradisjonelle "mannsting" og "kvinneting".

Når opplever dere i praksis å ha en annerledes familie enn det normene forventer?

Der vi oftest opplever å være annerledes, er når vi henter eller leverer barnebarn i barnehage eller skole. Vi får mange spørsmål fra de andre barna om hvem vi skal hente, hva vi heter, og familierelasjonen til den som skal hentes. Vi forteller at Grethe er mormor/farmor, og at Karin er bestekarin. Det svaret er de som regel fornøyde med. Vi har også fått spørsmål på våre felles treningssteder om hvilken relasjon vi har; "er dere søstre eller bare venninner?" Det gir en god anledning til å fortelle at vi er gift.

Hva slags roller har dere i familien?

Grethe har en morsrolle, en omsorgsrolle og er opptatt av jevnlig og tett kontakt med storfamilien. Karin har en bonusmorsrolle og bestekarinrolle og er også opptatt av gode relasjoner til barn og barnebarn. Hun har i tillegg en praktisk ordne opp-rolle. Vi deler på husarbeidet og koser oss med å lage mat sammen.

Hvordan skiller rollene seg fra de dere har i den medfødte familien?

Når det gjelder fordelingen av omsorgsoppgaver og husarbeid, har vi en mer lik fordeling enn våre foreldre hadde i 1940-50-årene.

F v: Hans-Petter Rode (40), bo-koordinator for enslige, mindreårige flyktninger i Oslo kommune. Frode Skage Ullebust (43), markedssjef i IKEA Norge. Jone Rode Ullebust (2), mester på leking og druespising. Foto: Reidar Engesbak

Hva mer enn biologi mener du skiller medfødt og selvvalgt familie?

Forskjellen er nettopp at den ene er selvvalgt, og at i den andre må du ta det du får. Den selvvalgte familien innebærer at vi aktivt har valgt hverandre på grunnlag av en følelsesmessig nærhet og tilknytning.

Hvilke forpliktelser følger det med den medfødte familien, som dere ikke har i den selvvalgte?

Forpliktelsene oppleves som de samme når det gjelder kontakt, oppfølging og samvær.

FRI mener at "begrepet familie må eies av oss alle, fra alle våre mangfoldige og ulike ståsteder". Er du enig, eller gjør "flokken", "klanen", "gjengen" og lignende samme nytta?

Vi er enige med FRI. "Flokken", "klanen", "gjengen" vil ikke kunne gjøre samme nytten. "Familie" innebærer sterkere forpliktelser og bånd sosialt, følelsesmessig, økonomisk og omsorgsmessig.

 

''Trygghet i hverandre

"Familie bør være noe fint og vi burde være glad for at det finns mange måter å skape familie på. Mangfold bør hylles, ikke straffes."

Hvordan vil du beskrive familien din?

Vi er en familie fordi vi finner trygghet og solidaritet i hverandre. Vi lærer nye ting av hverandre og utvikles sammen.

Natasha Sofiskaia (36). yoga og meditasjon-lærer, musiker og kjøkkensjef. Freya Sofiskaia (12), går i 5. klasse, og er elev på ballettskolen ved Den norske opera. Foto: Reidar Engesbak

Oppfatter du din familie som skeiv?

Klart vi er en skeiv familie, vi er jo skeive. Men vi er ikke familie kun på grunn av hvem vi "er", vi er familie fordi vi deler våre liv sammen, tar hånd om hverandre og finner trygghet i fellesskapet vårt. Familien vår er basert på gjensidig respekt.

Hvordan utvider eller utfordrer du og familien det tradisjonelle familiebegrepet?

Familier speiler verden vi lever i, og den verden vi lever i er et svært konservativt og farlig sted for skeive personer, særlig for rasifiserte transpersoner. Vi trenger ikke å tilpasse oss en modell som bygger på ekteskap mellom en mann og en kvinne "til døden skiller oss ad". For å sitere Karpe Diem, "det høres ut som en dødstrussel" og det ER faktisk en reell dødstrussel for mange av oss. Det hetero- og cis-normative tradisjonelle familiebegrepet er såpass innprentet i vårt samfunn at de av oss som bryter med disse normene, risker voldtekt, hjemløshet, fattigdom og trakassering, ikke bare av individer, men også av stater og myndigheter. Familie bør være noe fint og vi burde være glad for at det finns mange måter å skape familie på. Mangfold bør hylles, ikke straffes. Selvstendighet og autonomi er nøkkelordene som må respekteres, uansett om det er på individ- eller gruppenivå som for eksempel en familie.

 

''Kosete og tydelige

«Vi er to likeverdige omsorgspersoner. Vi heter ‘pappa’, resten får Jone finne ut selv.»

Hvordan vil du beskrive familien din?

Familien til Sofie Brune (42), spesialutdannet vernepleier og spesialist i sexologisk rådgivning er Jan (46), Ayla (12) og Miria (8). Foto: Reidar Engesbak

Vi har vært gift i sju år og var sammen i sju år før det. Vi møttes mens Frode drev promo for et skeivt klubbkonsept som het Bender Blender. Etter noen korte møter ute og chat på Gaysir, så ble det dating og fort et seriøst forhold. Det tok lang tid før vi begynte å snakke om å få barn. Ikke at vi unngikk temaet, det var bare uavklart. Frode trodde Hans-Petter ikke var så keen, men på bryllupsreise så ble vi enige om å se nærmere på saken. Så tanken på Jone ble unnfanget over en middag i Cape Town, før han ble til på et laboratorium i Portland, Oregon.

Hva er typisk for dere som familie?

Vi er kosete, tøysete, tydelige og inkluderende.

Oppfatter du din familie som skeiv?

Klart vi er skeive! Til tross for at familieformen ikke er uvanlig innenfor Ring 3 i Oslo, så skal du ikke så langt før det blir eksotisk. Vi er kontrasten til den heteronormative familien og det kan jo være fint? Samtidig er vi heldige å ha mange andre familier rundt oss som lever i den type familiene som de ønsker å være i. Og det er vidtspennende og kan gjerne handle om mann, kvinne og to barn, som på sine måter utfordrer de rollene folk rundt dem forventer at de skal fylle.

Hvordan utvider eller utfordrer du og familien det tradisjonelle familiebegrepet?

Ved å være to menn som oppdrar et barn, så utvider vel begrepet. Og utfordrer, vil noen si. Men det heteronormative idealet sitter sterkt. Vi diskuterte en del hvordan det vil være å sette et barn til verden som ikke har en biologisk mor i livet. Det forsvant så fort Jone kom og vi kjente på tryggheten av "å være nok". Det høres kanskje rart ut, men de tradisjonelle idealene sitter godt i og kan være vanskelig å røske opp med roten.

F v: Jan Ove Vatne (66), pensjonist. Rami Maroun (35), studerer norsk og engelsk. Foto: Reidar Engesbak

Hvor bevisste er dere på å ville, eller ikke ville kopiere "den heteronormative familien"?

Vårt eneste mål er at Jone skal få alt han fortjener av omsorg, kjærlighet og veiledning gjennom livet. Men vi er oss selv, prøver ikke være noen andre.

Når opplever dere i praksis å ha en annerledes familie enn det normene forventer?

I veldig mange situasjoner, så vet folk at du er homo før du faktisk har møtt dem. Enten det er på en ny jobb eller i et middagsselskap med flere ukjente. Dette er sikkert noe mange kjenner seg igjen. Og sånn er det egentlig å være en homofamilie også. Men generelt gjør folk lite nummer av det - bortsett fra å understreke, i en liten bisetning, hvor utrolig OK de er til med sånne alternative familier. Vi har valgt å være veldig åpne, både i møte med helsestasjon, barnehage, i middagsselskaper og til hyggelige, interesserte damer på bakeri. Når folk er nysgjerrige, med gode intensjoner, så er det også en fin mulighet til å øke forståelsen. Åpenhet og riktig informasjon bryter ned fordommer.

Hva slags roller har dere i din selvvalgte familie?

Her er vi to pappaer og ett barn. Vi er to likeverdige omsorgspersoner. Vi heter "pappa", resten får Jone finne ut selv.

Hvordan skiller rollene seg fra den dere har i den biologiske familien?

Vi kommer begge fra familier hvor mødrene våre har vært viktige, og med det svært likestilte familier. Men bortsett fra å være mammadalter, så har vi løsrevet oss godt fra hjemmene vi vokste opp i.

Ville dere ha giftet dere hvis dere hadde hatt de samme juridiske rettighetene som heterofile ektepar har hatt hele tida?

Frode var ikke opptatt av å gifte seg, men romantikeren Hans-Petter fridde likevel. Så vi giftet oss lenge før de juridiske rettighetene som følger med, ble essensielle for livet vårt.

 

'' En ganske kul familie

"Når jeg sier til noen 'you are my tribe', da vet de at de er familie for meg."

Hvordan vil du beskrive familien din?

Vi er en helt vanlig familie, synes vi. Og en ganske kul familie egentlig.

Hva er typisk for dere som familie?

Jeg lærer min datter hver dag, at "typisk", "vanlig", "normal" er bare ord som begrenser mennesker. Det er forskjellene, det å være seg selv, å være unik som du er, som ruler og rocker, bare spør datteren min! Hennes filosofi er vel det at "så lenge du er snill, barmhjertig og god mot andre så bør du få blomstre som en av milliarder blomster som er fantastiske, fordi du er deg, og de er seg selv!" (sitat fra datteren). Jeg kan bare si meg helt enig der.

Hvor bevisste er dere på å ville, eller ikke ville kopiere "den heteronormative familien"?

Vi er bevisst på at vi helst ikke vil kopiere noen andre. Som det står så fint skrevet på klokka som henger på kjøkkenet vårt: "Vår familie er basert på kjærlighet", det er nok det vi synes er viktigst, hver dag.

Hva slags roller har du i din selvvalgte familie?

Superwoman og Superman. På godt og vondt.

FRI mener at "begrepet familie må eies av oss alle, fra alle våre mangfoldige og ulike ståsteder". Er du enig, eller gjør "flokken", "klanen", "gjengen" og lignende samme nytta?

Jeg synes "familie" er et fint og omfattende begrep. Dessverre så virker det ikke som om alle er enige om hvor omfattende det begrepet skal være. Jeg har også møtt folk som var direkte redde for det ordet, det har de sikkert sine grunner til, og det bør vi respektere. Ordet jeg liker veldig godt er "tribe". Når jeg sier til noen "you are my tribe", da vet de at de er familie for meg. Familie på alle måter.

 

'' En mangfoldsfamilie

"Å bli ropt opp som "hun" i et venteværelse når man er en gutt, slipper han nå."

Vi er en åpen og inkluderende familie. Vi er foreldre som tar med oss barna på alt mulig, og på den måten blir barna trygge på ulikheter i samfunnet. De er åpne og tolerante.

Hva er typisk for dere som familie?

Vi er et team som må samarbeide for å fungere.

Oppfatter du din familie som skeiv?

Vi er en mangfoldsfamilie som viser mye kjærlighet til hverandre. Ingen kan se utenpå klærne at Miria er et barn som bryter med kjønnsnormen. At han er et transbarn eller er en gutt i en jentekropp. Betegnelsene går litt om hverandre her i huset. Utenom det er vi en ganske vanlig familie, vil jeg si.

Hvordan utvider eller utfordrer du og familien det tradisjonelle familiebegrepet?

Vi er åpne om at Miria er som han er, det har vi vært fra han sa han ville bli omtalt med pronomen "han" fra han var cirka fire-fem år. Vi ga et skriv til alle klassekameratene hans da han begynte i 1. klasse. På den måten opplever han ingen skam for den han er, og han slipper å forklare. Vi mener at åpenhet er det viktigste verktøyet vi har for å skape et mer tolerant samfunn.

Når opplever dere i praksis å ha en annerledes familie enn det normene forventer?

Miria har fra han var ett-to år vært meget bestemt når det gjelder klær, hårsveis og så videre. Han smilte ikke på bilder der han hadde på seg kjole. Men da vi forsto hva det handlet om, at barnet vi trodde var jente egentlig var en gutt, falt brikkene på plass. Vi har vært åpne om vår undring og tatt venner og familie med på "reisen" hele veien. Så der har vi ikke opplevd noe negativt. Vi har også vært så heldige at han både i barnehage, skole og på fotballen har hatt voksne som har kunnet dette med kjønn. De kaller jeg våre hjelpere i hverdagen. Det har gjort hverdagen som transbarn enkel for Miria. Vi har bevisst valgt fritidsinteresser hvor kjønn ikke har noen betydning, så der har vi handlet annerledes enn med søsteren som kan begynne på hvilken som helst fritidsaktivitet hun vil. Miria endret juridisk kjønn i 2016 som et av de yngste barna i landet. Det har ført til at vi kan slappe mere av og vi slipper å forklare for eksempel hos tannlegen eller andre arenaer der fødselsnummeret må oppgis, at han er som han er. Å bli ropt opp som "hun" i et venteværelse når man er en gutt, slipper han nå.

Hva slags rolle har du i din familie?

Det er ikke selvvalgt at Miria er som han er, det hadde jo vært enklere om han var en jente i en jentekropp. Men sånn ble det altså ikke. Det er ikke noe han kan bestemme over selv, selv om mange mennesker dessverre tror det. Jeg bruker derfor min kunnskap fra psykisk helsevern og som spesialist i sexologisk rådgivning til å spre kunnskap om kjønnstematikk. Jeg startet mitt eget ressurssenter, Brunes Ressurssenter i 2016, hvor jeg får økonomisk støtte fra Forbundet for transpersoner i Norge til å arrangere dagtreff for familier med små barn som bryter med kjønnsnormen. At Miria og andre barn får leke sammen med andre barn som er lik dem selv, gir de en psykisk styrke. De vet at de ikke er alene. Å møte andre foreldre med de samme erfaringene på godt og vondt er svært nyttig, og at søsken til transbarn møtes har vært veldig godt det også. Søsken blir ofte glemt, men de har mange tanker og bekymringer de også. Jeg samarbeider tett med Stiftelsen Stensveen som har jobbet for og med transpersoner i over 20 år. Jeg gjør det jeg kan for å gi transbarna en trygg og god oppvekst slik at de kan vokse opp til å bli trygge voksne uten psykiske helseutfordringer.

FRI mener at "begrepet familie må eies av oss alle, fra alle våre mangfoldige og ulike ståsteder". Er du enig, eller gjør "flokken", "klanen", "gjengen" og lignende samme nytta?

Jeg synes familie er et fint begrep, i alle fall i min forståelse av ordet. Jeg tenker at det er på tide at alle forstår hva familie er, at vi kan velge den selv. Vi er forbi at familie består av mor, far og to barn. Familie består ikke kun av en gruppe mennesker som deler samme gener. Vi kan si at vi har en selvvalgt familie og en ikke selvvalgt familie. Min familie for eksempel, består av oss fire, som er nærfamilien, men utenom oss, har vi nære venner som er en del av familien vår. De har vi valgt selv.

 

’’ Likeverdig og morsomt

«Rami er redd for at hans åpenhet kan gå utover familien som fortsatt bor i Syria.»

Vi møttes i månedsskiftet januar/februar 2017. Jeg skulle leie ut en del av leiligheten min og kom i kontakt med Rami gjennom felles venner. Vi ble kjærester i stedet for å være leietaker og utleier. Vi er samboere og har vært det siden vi møttes.

Hva er karakteristisk for dere som familie?

Aldersforskjell, likeverdighet, og at vi har det mye morsomt sammen.

Hva slags roller har dere i familien?

Vi har en gjensidighet med at Rami tilfører meg et nytt perspektiv på livet, gir livet mitt en mening, siden jeg ble enkemann i 2016. Rami lærer meg om sin syriske kultur og bakgrunn, og jeg tilfører han kunnskap om det norske samfunnet. Vi liker begge å reise, spesielt for Rami er reiser i Europa lærerikt og morsomt. Han har til nå vært i Tyskland, Spania, Frankrike, Nederland og Danmark. En ny verden er åpnet for han. Jeg blir en slags turistguide da vi besøker steder jeg kjenner fra før av.

Hvordan utvider eller utfordrer du og familien det tradisjonelle familiebegrepet?

For Rami har det å komme ut vært en bratt oppoverkurve. Fra et skjult liv i Syria til nå å kunne gå i parader i Berlin, Stuttgart, Amsterdam og København og selvfølgelig i Oslo. Det er stort å kunne gå blant hundretusener av folk og rope ut at «Se på meg, jeg er homo og stolt av det».

Hvordan skiller deres familie seg fra den den biologiske familien?

Vi begge har biologisk familie som ikke helt verdsetter skeive samliv. For Rami som katolikk er familiebåndene sterke og familien ville aldri støte han ut. Vi har god kontakt med søsknenehans og deres familier i Europa, vi blir respektert og tatt godt svare på. Ingen har kommet med negative reaksjoner. For den nære familien i Syria er det vanskeligere på grunn av kulturens negative syn på homofili. Rami er redd for at hans åpenhet kan gå utover familien som fortsatt bor i Syria. I motsetning til meg som ikke har kontakt med nærmeste biologiske familie.

Powered by Labrador CMS