–Søsteren min sa jeg var død

Publisert

Mina betyr meg på zulu. Fem kunstnere og åtte workshoppere fra tre kontinenter forteller historien om seg selv gjennom foto, installasjoner og dikt. Ahmed Umar fra Sudan bidrar med sitt masterprosjekt fra Kunsthøyskolen. Midt i rommet i tredje etasje på Kulturhistorisk Museum står en sarkofaglignende kiste i keramikk. Ved sarkofagen står den sørafrikanske danseren Llewellyn Mnguni vendt mot den sudanske kunstneren Ahmed Umar. På veggene rundt henger fotografier og dikt som delvis skjules av gjestene på vernissagen. Mens Mnguni danser langsomt rundt sarkofagen, står Umad helt stille. Etter at Mnguni og Umad har forlatt rommet, legger flere ned blomster ved kisten.Llewellyn Mnguni har danset Dada Masilos «Swan Lake».Blikk Nett er på åpningen av museets fjerde skeive utstilling, MINA/MEG – med feministiske og aktivistiske arbeid. Foruten Umar stiller de sørafrikanske fotografene Zanele Muholi og Lindeka Qampi ut, den norsk-danske installasjonskunstneren Sara Christensen og den norske kunstneren, forfatteren og kuratoren Linn Cecilie Ulvin. Åtte deltakere på en aktivistisk workshop i regi av Muholi og Qampi viser fotografier om selvrepresentasjon.Det er fjerde gang Kulturhistorisk Museum har en skeiv utstilling, denne gangen kuratert av sørafrikanske Lerato Dumse fra Inkanyiso og Henriette Stensdal fra Kunstplass 10.–We are making queer history!, sier Vibeke Hermanrud fra Kunstplass 10 til publikum etter performanceslutt. MINA/MEG er Kunstplass 10s største skeive utstilling til dags dato og med deltakere fra tre ulike kontinenter. Hermanrud og Stensdal gjestet også Zanele Muholi med utstilling under Oslo Pride i fjor. Feministen og aktivisten Muholi bruker kameraet som våpen i kampen mot undertrykkelse. Hun lager sterke og tydelige portretter av sørafrikanske lesbiske kvinner, også av seg selv. Februar i fjor stilte hun ut serien «Faces and Phases» på Akershus Kunstsenter.Vibeke Hermanrud og Zanele Muholi

Hedrer den døde

Kraftig kost er også historien til sudanske Ahmed Umar, avgangsstudent ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han kom til Norge som asylsøker i 2008. Da Umar kom ut på sin Facebook-side, ble flere familiemedlemmer rasende over at han bragte skam over familien.–Min søster sa at jeg var en psykopat, at jeg var død for dem og at jeg aldri må ta kontakt med dem. Det er noe interessant ved ‘å være død’, mens du fortsatt er levende og i din mest kreative og produktive alder, sier Umar til Blikk Nett.Ahmed Umar maler, lager smykker, keramikk og fotograferer.Umar nekter å være et offer og forteller heller sin historie gjennom kunsten. I utstillingen hedrer han den ‘døde’ Umar.–Den redde, usikre og svake meg. Den som døde etter å ha kommet ut. Jeg ville ta ansvar for min egen begravelsesseremoni. Hedre meg selv med en sarkofag slik som de mektige faraoene, sier Umar og føyer til: –Heldigvis snakket min søster kun for seg selv og noen andre. De viktigste står på min side.Les resten av Umars historie i Blikk Magasins Prideutgave. MINA/MEG, Kulturhistorisk Museum, Frederiks gate 2, 18. juni – 31. juli.Se flere bilder fra utstillingsåpningen

Powered by Labrador CMS