Helseutvalget har ikke registrert noen reelle kutt i sine midler i det foreslåtte statsbudsjettet for 2011. Bevilgningene på statsbudsjettets kapittel 719 post 70 smittevern, reduseres neste år fra 31,5 til 25,2 millioner kroner. I tillegg er til sammen 7,3 millioner kroner foreslått flyttet fra post 70 til post 21; spesielle driftsutgifter. – Flyttingen av midler fra post 70 til 21 skal brukes til kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Dette er noe Helseutvalget har store forventninger til og noe vi synes er en spennende utvikling, sier Rolf Angeltvedt, faglig og administrativ leder i Helseutvalget. Helseutvalget har ikke registrert noen reelle kutt i sine midler i det foreslåtte statsbudsjettet for 2011.– Helseutvalget ligger ikke inne på selve statsbudsjettet som en del andre organisasjoner. Vi får penger fra kapittel 7.19, post 70, hvor også HivNorge får sine midler fra. I tillegg får vi penger til rusforebygging og en del andre poster. Vår jobb blir da å få myndighetene til å satse på oss. Det er de som har ressursene og vi søker da på de enkelte prosjektene, sier Angeltvedt til Blikk Nett. – I budsjettet slik det foreligger er det ingenting som tyder på at myndighetene ikke vil satse på det arbeidet vi driver.
– Hvorfor står ikke Helseutvalget som egen post?
– Det hadde selvfølgelig vært bra å være en egen post i statsbudsjettet. Det er jo noe alle vil. Men det vi er mest opptatt av er at myndighetene skal være klare på hva slags rolle Helseutvalget skal ha i dette arbeidet. Det mest positive i dette budsjettet er at myndighetene nå setter av midler til et ressurssenter. Det er vi veldig fornøyd med. I det ligger det at staten nå tar på alvor de utfordringene lhbt-gruppen har, og det inkluderer også områder som ikke har fått plass i budsjettet. Det vil føre til at staten får et kunnskapsgrunnlag til å se hvor de må sette fokus og hva som må prioriteres i årene som kommer. Det er kjempebra.
– Nå konkurrerer alle som jobber med hiv om den samme potten midler, er det frustrerende?
– Det nytter ikke å fordele forebyggingsmidler ut i fra et rettferdighetsprinsipp. Det bør være de organisasjonene som har de gode ideene og de beste resultatene som får penger. De som ikke klarer å dokumentere at arbeidet deres har en effekt skal ikke ha penger.
– Men like fullt vet dere ikke hvor mye dere vil få til neste år.
– Det vi vet er hva som står i statsbudsjettet. En ting er tall og beløp. En annen ting er hvordan hiv-situasjonen er beskrevet i budsjettet. Når vi leser kap 719, post 70 om smittevern syns vi at myndighetene ikke er på hugget. Det gir en grei beskrivelse, men det kunne stått på trykk at man ønsker å priortitere menn som har sex med menn og ikke menn og unge. Situasjonsbeskrivelsen gir en følelse av at det står på stedet hvil, sier Angeltvedt til Blikk Nett. – Jeg mener det trengs omfattende innsats fra myndighetenes side og at det trengs gode tiltak som faktisk kan gjøre noe med hiv-situasjonen. Det er det rom for i budsjettet vi har fått, så nå er det opp til myndighetene å prioritere. Det er flere ting i det nye statsbudsjettet Helseutvalget mener det er grunn til å glede seg over.– Det jeg synes er et positivt trekk i budsjettet er at Helsedirektoratet nå setter ned en gruppe som skal se på kunnskapsgrunnlaget og hvor de får mest igjen for pengene. En slik holdning til homohelsearbeidet, og det samme gjelder det planlagte ressurssenteret, er nyttig for fremtiden. Det viser at staten ikke er likegyldige, og at de vil noe.
– Er disse positive trekkene et resultat av god kommunikasjon mellom organisasjonene om myndighetene?
– Det vet jeg ikke. Helseutvalget har nok ikke vært flinke nok til å fortelle myndighetene at det trengs mer penger. Men det er en langsiktig prosess. Det å ha et nært samarbeid med myndighetene i dette arbeidet er kjempespennende, og jeg er overbevist om at vi får midler til hiv-forebyggende arbeid til neste år også.
