Spiller skjult politihomo

Møt Tobias Santelmann i TV 2-serien «Grenseland».

Publisert

Frykten for å miste kontrollen tvinger rollefiguren Nikolai i «Grenseland» langt inn i skapet.

Tobias Santelmann innehar hovedrollen som politietterforsker Nikolai Andreassen i TV 2s store thrillersatsning «Grenseland». For å beskytte familien sin, dekker Nikolai over en drapssak. Men det er ikke det eneste han skjuler. Nikolai lever som skjult homo overfor kollegene i politiet og familien. Selv ikke broren og faren vet at han har han en mannlig kjæreste.

Politietterforskeren Nikolai kommer fra et veldig maskulint miljø. Moren døde da han var liten, og han har vokst opp med en far og en bror som begge jobber i politiet.

I stedet for å gå ut offentlig som homofil, velger han å holde det for seg selv. Slik beholder han selv kontrollen over situasjonen, forklarer skuespiller Tobias Santelmann.

– Nikolai har en stor frykt for at kollegene i politiet skal se på ham som en mindre kompetent politimann hvis han står frem som homofil, eller at de begynner å behandle ham annerledes fordi han liker menn. Selv om det er lite sannsynlig at noe av dette vil skje, er frykten likevel høyst reell for Nikolai, sier Tobias Santelmann.

Tobias Santelmann. Foto: Linn Kristin Nordseth.

Ifølge Santelmann er Nikolai nærmest en ekspert på å «lukke seg inn i seg selv» både som privatperson og politimann.

– I serien trår Nikolai over en moralsk grense som gjør at han må skjule sporene sine veldig godt. Dermed blir det en ”fordel” for ham at er så god til å lukke seg inn i seg selv. Han er så vant til å ha følerne ute overfor omverden at det er en naturlig tilstand for ham å gå inn i.

Snakket med skjulte

Selv om Santelmann har spilt homofil flere ganger tidligere, var det likevel annerledes denne gangen. Slik han ser det handler det å spille homofil bare om hvem du er glad i, og å finne de gode sidene til den du er sammen med.

– Jeg gjorde ikke noe research for å spille homofil, men jeg gjorde mye research knyttet til det å leve som skjult homofil politimann i 2017. I forkant av innspillingen var jeg i kontakt med flere homofile politimenn som har levd i skapet. De bekreftet det jeg på forhånd hadde trodd om at frykten for å miste kontrollen over egen situasjon overskygger alt annet, og at det å leve skjult hadde store ringvirkninger for både jobb og privatliv.

En av politimennene som hadde levd skjult lenge fortalte Santelmann at han i forkant av en jobbfest gikk systematisk til verks for å fjerne alle spor av at han levde sammen med en mann.

– Han tok ned dørskiltet til leiligheten, fjernet navnet til samboeren på postkassa og gjemte alt av toalettsaker. Det er ganske sterkt å tenke på at du er villig til å «eliminere» den viktigste personen i livet ditt på den måten.

Inspirert av Stensli

Tobias Santelmann er glad for at enkeltpersoner har tort å ta den kampen som Nikolai i «Grenseland» ikke makter å ta, og trekker spesielt frem politimann og nylig vinner av YS’ likestillingspris for 2017, Bård Stensli, som en viktig foregangsperson for åpenhet i politiet.

– Bård Stensli er et levende eksempel på at kampen for åpenhet fører frem. Det at man i 2017 kan se en hovedrolleinnehaver i en norsk krimserie som er homofil uten at det blir gjort et stort nummer ut av det, viser akkurat det.

Selv kjenner Santelmann mange åpne skeive i skuespillerbransjen her i Norge, men du skal ikke bevege deg så langt utenfor Norges grenser før situasjonen er helt annerledes, mener han.

– I Hollywood er det en gjengs oppfatning at legningen din avgjør hvilke roller du «passer til.»

Santelmann tror mange som lever skjult, uavhengig av hvilken bransje de jobber i, bærer på en frykt for at integriteten deres på arbeidsplassen vil ta skade dersom de står frem.

– Eliteserien i fotball er nok et eksempel på et norsk arbeidsmiljø hvor folk er livredde for å stå frem. Av de om lag 400 spillerne i den norske tippeligaen er det ikke én eneste åpen homofil spiller. Det syns jeg er besynderlig. Hva er det egentlig med denne maskuliniteten? Og hva er det egentlig å være maskulin? Jeg skulle ønske jeg hadde hatt svarene på disse spørsmålene selv.

Les hele intervjuet med Tobias Santelmann i Blikks desembernummer.

Powered by Labrador CMS