Torsdag 1. juni står «Skeiv og spiseforstyrra» på programmet i temauken om spiseforstyrrelser. Halvparten av de som oppsøker Spiseforstyrrelsesforeningen er skeive, og anoreksi er bare en av flere spiseforstyrrelseslidelser.

Mandag 29. mai arrangerer Spiseforstyrrelsesforeningen Oslo og Akershus sin aller første temauke under overskriften «Spiseforstyrrelser, kropp og seksualitet». Hele uken avsluttes med slampoesi og fest på Elsker 2. juni, verdens aksjonsdag mot spiseforstyrrelser.

Torsdag 1. juni holdes arrangementet «Skeiv og spiseforstyrra» på Chateau Neuf, i samarbeid med Feministisk forum. Det starter med et interaktivt foredrag med Eleni Sandnes Palabiyik, Leif-Erik Sørensen og Rooy Rodriguez Ramirez.

– De er alle skeive og har egenerfaring med spiseforstyrrelser, og skal dele sine historier og perspektiver med publikum, som inviteres til å stille spørsmål. Vi har latt oss inspirere av Norsk Folkehjelps prosjekt Menneskebiblioteket, opplyser Susanne Distad Danielsen, frivillig og aktivitetsansvarlig i Spiseforstyrrelsesforeningen Oslo og Akershus til Blikk Nett.

Etter foredraget starter panelsamtalen #BodyGoals med mennesker som bryter med normer på ulike måter og som skal fortelle mer om kropp og makt: Lara Okafor, leder i Skeiv Verden Oslo og Akershus, Anette Remme, prosjektleder for seksuell helse i Unge funksjonshemmede, Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen For Overvektige, Luca Dalen Espeseth, rådgiver i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Kadra Yusuf, journalist og samfunnsdebattant.

Halvparten skeive
Susanne Distad Danielsen antar at omtrent halvparten av de som oppsøker Spiseforstyrringens lokaler og arrangementer er skeive. De som bryter heteronormen, kan være ekstra utsatt for stress rundt identitet og selvfølelse.
– Hvordan påvirkes selvfølelsen, psyken og seksualiteten vår når kroppen vi har blir sett på som et avvik fra ideen om hva som er normalt? spør Danielsen.

Det finnes lite forskning rundt skeive og spiseforstyrrelser. I temauken vil Spiseforstyrrelsesforeningen vise mangfoldet, ikke bare av hvem som får spiseforstyrrelseslidelser, men hvilke typer av spiseforstyrrelser som eksisterer.

Anette Wingereid Stulen, lokallagsleder i Spiseforstyrrelsesforeningen Oslo og Akershus, mener at anoreksi får for stor og feil oppmerksomhet i samfunnsdebatten.

– Både leger og journalister engasjerer seg mindre for overspising enn anoreksi. Det er en sensasjon over og fascinasjon for anoreksi. Hvordan kan man bli så undervektig, la det gå så langt? Hva skjer med hjernen? Ofte behandles kun symptomene i spiseforstyrrelseslidelser, ikke de bakenforliggende psykiske årsakene, sier Stulen.

Danielsen supplerer: – Når pasientene for eksempel går opp i vekt og de som har bulimi slutter å kaste opp, friskmeldes de og skrives ut, men mange bytter kanskje bare symptom og begynner å selvskade på andre måter eller blir avhengige av alkohol. Anoreksi og bulimi har samme bakenforliggende årsak. Du tar fra pasientene en mestringsstrategi, og da begynner de gjerne med en annen.

Tas på alvor
Stulen understreker at alle som kontakter Spiseforstyrrelsesforeningen med et spiseforstyrrelsesproblem tas på alvor.
– Når de opplever at de har et problem, så er det et problem. Du trenger ikke ha vært verken undervektig eller hatt hjertestans for å være alvorlig syk. Hos oss trenger du ikke noen legehenvisning for å komme. Også pårørende tar kontakt og er velkommen, sier Stulen.

Stulen og Danielsen vil også ta hull på myten om at spiseforstyrreleslidelser kun gjelder unge kvinner.
– Noen som kontakter oss synes de er for gamle til å ha et spiseforstyrrelsesproblem. Det er også ekstra skambelagt hos menn, påpeker Stulen.

Fordi stadig flere menn oppsøkte Spiseforstyrrelsesforeningen startet de i vår et prosjekt i samarbeid med Reform – ressurssenter for menn, «Spiseforstyrrelser – en kvinnelidelse?», støttet av ExtraStiftelsen. Målet er å skape bevissthet og åpenhet, og å utvikle arenaer som gir menn mulighet til å snakke om og uttrykke problemene sine knyttet til mat, kropp, vekt og trening.

Reform skaffet kandidater til «fokusgruppeintervjuer» til prosjektet, det vil si en form for gruppeintervjuer hvor man samler et antall informanter for å diskutere ett eller flere temaer. De oppfordret også skeive menn og transmenn med spiseforstyrrelser om å ta kontakt. Reform har nå gjennomført fokusgruppeintervjuer og skal i gang med analysen av materialet.

– Vi var godt fornøyd med både oppmøte og innholdet av hva mennene delte, sier rådgiver ved Reform Kris Bue i en kommentar til Blikk Nett.

– Reform skal finne hovedtrekk i materialet, og sammen skal vi legge frem funnene. Målet er at forskningen skal få interesse for og ta videre tak i resultatene, sier Stulen.