Før jul fyltes gatene i Paris med demonstranter som støtter homoekteskap. Lovforslaget har splittet landets befolkning i to. Det ble tydelig sist søndag da hundretusener samlet seg i Paris for å demonstrere mot regjeringens lovforslag. – Dette er en påminnelse om hvor sterke følelser det er knyttet til homoekteskap, sier stortingsrepresentant og Europarådets lhbt-rapportør Håkon Haugli (A) til Blikk Nett. – Vi lever nok i en boble i Norge når vi tror at det er en selvfølge med like rettigheter. Nå ser vi at det ikke stemmer i det hele tatt. Ifølge NTB hadde fem høyhastighetstog, 900 busser og utallige biler transportert folk, både katolikker, muslimer og konservative, fra hele Frankrike til Paris for å protestere. Målet til demonstrantene er å stanse regjeringens lovforslag om at homofile skal få inngå ekteskap, som etter planen trer i kraft i juni. – Det var en gigantisk demonstrasjon, men så er jo Frankrike også et stort land, og det er viktig å huske på at det var mange millioner som ikke deltok i demonstrasjonen, sier Haugli.
Flertall for lovendring
President Francois Hollande har flertallet i nasjonalforsamlingen bak seg i lovforslaget. Lovforslaget inneholdt opprinnelig muligheten for at sammekjønnsfamilier skal kunne adoptere eller få medisinsk hjelp til å få barn, men den delen av lovforslaget skal nå behandles for seg selv. – Det regjerende sosialistpartiet programfestet dette med homoekteskap før forrige valg og vant en stor og viktig seier. President François Hollande kommer ikke til å vike på dette punktet, sier Håkon Haugli. Protestene i Paris samlet hundretusener, men protestene er ikke særegent for Frankrike.– Spania var et av de første landene som innførte homoekteskap, og der var det også store protester, blant annet fra den katolske kirke. Det er viktig å se sammenhengen mellom kirken og motstanden mot like rettigheter for homofile. Det ser vi tydelig i Russland, Øst-Europa og ikke minst i Afrika.
Polarisert debatt
I Frankrike brukes samme argumentasjon som motstandere mot homoekteskap her hjemme bruker, som for eksempel Nina Karin Monsen, som mener homoekteskap truer ekteskapet som institusjon.– Ja, og ikke minst at homoekteskap truer vår sivilisasjon. Det er en opplevelse av at grunnvollene i samfunnet rokkes ved hvis homofile får gifte seg. Det som er underlig er at mennesker som tror på lange og faste forhold er så i mot at homofile skal få lov til det samme. Det er et tankekors.
– Hvorfor møtte ikke ekteskapsloven like stor motstand i Norge?
– Vi så jo motstand mot homoekteskap og partnerskap her til lands også i sin tid, men selvfølgelig i mye mindre omfang. Men vi skal ikke se bort i fra at motstanden hadde vært større og mer synlig hvis Norge var i samme situasjon som Frankrike er i dag. Det hadde vært en mer polarisert debatt. Det ser vi jo nå i for eksempel surrogatidebatten, hvor det brukes veldig sterke ord, som menneskehandel og barnemarked.
– Rettigheter kan tas fra oss
Haugli mener vi må ta tendensene i Frankrike og i Øst-Europa på alvor.– De progressive miljøene er nødt til å møte denne motsanden på en litt annen måte, ikke bare med et skuldertrekk. Vi er ikke i mål og det er ingenting som tilsier at opparbeidete rettigheter ikke kan tas fra oss. Jeg tror ikke det er noen overhengende fare i Norge, men i for eksempel Russland ser vi tendenser til det. Det konservative partiet i Spania gikk til valg på at de ville fjerne ekteskapsloven, og vant valget. Men jeg tror ikke de vil gjennomføre det. Haugli vil ikke avfeie de mange tusen som demonstrerte i Paris som ekstremister.– Men det er bemerkelsesverdig at demonstrasjonen i Paris sist søndag er den demonstrasjonen som har samlet flest mennesker på mange mange år. Det er bittert å tenke på at homoekteskap samler så mange motdemonstrasjoner, spesielt med tanke på alle de andre problemene og utfordringene Frankrike står overfor. I en verden som preges av sult, nød og krig, så er det homofiles ønske om rettigheter som samler så mange. Det sier noe om intensiteten i motstanden, sier Håkon Haugli til Blikk Nett.
