Johnny Weir og hans Camille

Publisert

Han var lett å få øye på når OL-sendingene overførte herrenes kunstløp. Vi blir dratt mot skjermen og den ekstravagante skøyteløperen fra Amerika. En liten sjekk viser at Johnny Weir er en av de hotteste på ryktebørsen akkurat nå. Er han homo? Og hvem er «Camille»? «Jeg har ikke noe behov for å snakke om mitt seksuelle vesen fordi det er ikke en del av sporten min og det er privat» sier Johnny Weir. «Underholdende», «eksentrisk» og «ekstravagant» er ord som blir brukt når det snakkes og skrives om Johnny Weir. Han har helt klart vært et friskt tilskudd i sendingene fra Torino. Ryktebørsen går høyt og spekulasjonene om hvilken vei skøytene til Weir styrer har dukket opp mer enn en gang. En av grunnene til det er at Weir er en «selverklært ungkar». En med en nese for glitter, drama og det absurde. Han har blant annet gitt navn til kostymet han bruker på isen. «Jeg har faktisk gitt det navnet Camille», fortalte Weir i et intervju. OL i Torino er 21-åringens første og Johnny Weirs mål var å gjøre amerikanerne stolte. Han kom på andreplass i mennenes kortprogram i kunstløp sist tirsdag. Men sist torsdag gikk han på et grundig tap. «Jeg fant ikke min indre ro» var Weirs kommentar til pressen. I tillegg er fansen i hjemlandet opprørt over at skøyteløperen brukte en sovjetisk treningsjakke i skøytehallen i Torino. Skøytedansen hans er bemerkelsesverdig og en reporter beskrev den slik: «Når musikken ble mykere, ble Weir mykere, med en delikat håndbevegelse og en overkropp som fikk han til å se ut som en, ja, svane ...» En russisk fan sendte nylig en mail til Johnny Weirs webside og stilte kunstløperen spørsmålet ingen sportsjournalister har turt å stille ennå, «Johnny, er du homo?» «Folk snakker» svarte Weir. «Kunstløp blir sett på som en kvinnesport, noe som bare jentegutter deltar i. Jeg har ikke noe behov for å snakke om mitt seksuelle vesen fordi det er ikke en del av sporten min og det er privat. Jeg kan ligge sammen med hvem jeg vil og det har ingen betydning for hva jeg gjør på isen, så spekulasjoner er spekulasjoner. Jeg liker fine ting, og vakre ting, så hvis det er det er det eneste folk ser for å avgjøre hvilken vei jeg sviner synes jeg det er trist. ... jeg er den jeg er, og jeg trenger ikke å rettferdiggjøre noe for noen.» Når Johnny Weir skal sammenligne sitt eget løp med en av konkurrentenes gjør han det slik: «Mitt løp er ikke et man kan klappe takten til. Det er mer som å lene seg tilbake, drikke en cognac, røyke en sigarett og slappe av. Hans løp [konkurrentens] var mer som å drikke en vodka-shot og snorte kokain». Det er en kunst å fornærme med stil og Weir behersker den øvelsen. Spørsmålet ingen journalister tør å stille kan likevel bli belyst. Johnny Weir planlegger en avslørende bok om kunstløpmiljøet, men den kommer ikke før han legger skøytene på hylla. «Jeg har vært i ringen lenge, jeg vet alt og jeg har sett alt som foregår. Det finnes så mange skjeletter kunstløpskapet, og det skjer så mange ting folk ikke vet noen ting om», fortalte Johnny Weir i et intervju med avisa Boston Globe.

Powered by Labrador CMS