I år har Amnesty fått Tv-aksjonen for tredje gang. Slagordet for årets aksjon er «Stå opp mot urett». Pengene fra årets Tv-aksjon skal brukes på fem områder: Å ytre seg er en menneskerett, Å elske er en menneskerett, Trygghet er en menneskerett, Å leve i verdige omgivelser er en menneskerett, Å bli behandlet rettferdig er en menneskerett. Lhbt har fått en sentral plass i området som heter Å elske er en menneskerett. Det er diskriminering av skeive Amnesty setter fullt fokus og spesielt diskriminering av lhbt-personer i Øst-Europa.
Kampanje på norske skoler
Elever ved norske videregående skoler skal i løpet av Tv-aksjonen og kampanjeperioden skoleres i lhbt-personers situasjon.– Amnesty har valgt å fokusere på dette i en skoleturne fordi det å elske er en menneskerett. Det å elske er universelt og noe alle kan kjenne seg igjen i, sier Ahmed Fawad Ashraf, informasjonsansvarlig for Tv-aksjonen. – Høstens Tv-aksjon har som mål å nå ut til alle, og vi er overbevist om at lhbt-temaet kommer til å fenge og vil være et interessant tema for skoleungdom. Undervisningsopplegget er omfattende og er utarbeidet i samarbeid med Gyldendal. Alle skoler blir oppfordret til å laste ned undervisningsopplegget fra nettsiden blimed.no, og i fjor var det et par tusen skoler som gjorde det, sier Ashraf og forteller at målet i år er å få enda flere skoler til å gjøre det. – Vi skal ha en skoleturne som skal gå til ti skoler og videregående skoler. Skolene har blitt valgt ut i fra ulike kriterier. Noen skoler er valgt fordi de gjør en innsats for Tv-aksjonen, mens andre er valgt fordi det foreligger et behov for mer oppmerksomhet om tv-aksjonen. Vi vil også oppsøke skoler som ligger på steder der det er mer utfordrende å snakke om tema som lhbt. For eksempel skal vi besøke en skole i Groruddalen. Vi har ikke som mål å kjøre safe, sier Ashraf til Blikk Nett.
– Er det første gang lhbt er en sentral og uttalt del av en Tv-aksjon?
– Det tror jeg faktisk det er, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge. – Jeg tror det er første gang lhbt er eksplisitt nevnt i en Tv-aksjon. Grunnen til at Amnesty har valgt å sette fokus på lhbt er fordi det går i gal retning i Østeuropa. Og nettopp det blir ofte glemt, fordi vi forbinder Østeuropa med nyutvikling og inkludering i det nye Europa, både industrielt og sosialt. Men akkurat lhbt-rettighetene går i gal retning, sier Ashraf og får støtte av Kaatee. – Ja, det går i gal retning i Øst-Europa, og spesielt i Russland, hvor de nå vedtar antihomolover i fire regioner og hvor det nå ligger an til at Moskva også kommer til å vedta en liknende lov. Dette er en tematikk som man ikke har vært så opptatt av tidligere og som ikke har vært synlig. Det skal Tv-aksjonen og Pride at Risk gjøre noe med, sier Kaatee til Blikk Nett. Det er ikke første gang Amnesty engasjerer seg i lhbt-rettigheter. Organisasjonen har lang erfaring og et stort nettverk å støtte seg på. Amnesty har vært tilstede på en rekke pride-arrangementer i Øst-Europa i løpet av de siste årene.– Amnesty sitt utgangspunkt er at lhbt ikke handler om særrettigheter, men er en del av de grunnleggende menneskerettighetene, sier Patricia Kaatee til Blikk Nett. Pride i østeuropeiske land blir ofte møtt med vold fra motdemonstranter og lokale myndigheter har i mange tilfeller valgt å forby prideparader fordi de ikke kan garantere for sikkerheten til deltakere. – Amnesty er veldig opptatt av trygghet og vi går ikke inn i situasjoner hvor vi tror det er fare for liv og helse. Men det er noen situasjoner hvor det kan være vanskelig å få oversikten og hvor det kan oppstå vanskelige situasjoner. Beograd Pride i 2010 var i utgangspunktet godt beskyttet av politiet, og Amnesty var tilstede med en stor delegasjon. Det som skjedde var at da demonstrasjonen var over slapp politiet demonstrantene og da var det flere av våre folk som opplevde å komme ut for ugreie situasjoner som kunne vært farlige. Men under Baltic Pride samme år ble vi busset ut og sluset bort fra paradeområde og tilbake til hotellet.
Pride at risk
Amnesty har de siste årene jobbet med kampanjen Diskriminering i Europa, og innenfor de rammene har fokuset også ligget på lhbt i Øst- og Sentral Europa. – Gjennom det arbeidet har vi sett at lhbt-bevegelsen er veldig utsatt, til tross for at det i dag ikke er noen steder hvor homofili er kriminalisert. Men sterke normer og mange merkelige allianser gjør at diskrimineringen og trakasseringen av personer basert på seksuell orientering og kjønnsuttrykk tydelig tilstede. Det gir seg utslag i at det er ekstremt vanskelig å gjennomføre pride-arrangementer i endel land. De siste årene har vi hatt spesielt fokus på to pride-arrangementer i Øst-Europa. Baltic Pride har vært en prioritet de siste fem årene, i tillegg har vi prioritert Beograd Pride. I fjor valgte vi å prioritere Budapest Pride fordi de året ble verken Baltic Pride eller Beograd Pride gjennomført, og det førte til at vi hadde mulighet til også å konsentrere oss om andre pride-arrangementer. For at Amnesty skal kunne bistå og bidra med sin erfaring, kunnskap og kompetanse er det opprettet en europeisk ressursgruppe med frivillige personer som har sagt seg villig til å delta på det Amnesty kaller Pride at Risk, altså pride-arrangementer i faresonen. Ressursgruppen består av nærmere 50 personer, hvorav tre er fra Norge. Norges representanter i ressursgruppa er foruten Patricia Kaatee, Lars Toft Eriksen i lhbt-nettverket og Stein Wolff Frydenlund. – Ressursgruppen deltar på forskjellige pride-arrangementer i Øst-Europa med fra to til fire personer. Vi deltar aldri på eget initiativ, men alltid i samarbeid med lokale lhbt-organisasjoner. Vi bistår blant annet med hjelp som fører til at pride kan gjennomføres på en trygg og sikker måte. Amnestys kompetanse ligger i å søke om tillatelser, delta i forhandlinger og argumentere overfor lokale myndigheter og å engasjere et internasjonalt nettverk. Vi bistår med å jobbe med lokale medier og ved å monitorere arrangementene. I bunn og runn handler dette om ytringsfrihet og om å få lokale myndigheter til å ta sitt ansvar når det gjelder å beskytte ytrings- og forsamlingsfriheten. Alt gjøres ut i fra hvilke ønsker og behov de lokale lhbt-organisasjonene har, forteller Kaatee.– 12. mai arrangeres Chișinău Pride i Moldova og da kan arrangørene regne med Amnesty hvis de ønsker vår støtte. Vi ønsker også delta på Split Pride i Kroatia 9. juni og Sofia Pride i Bulgaria i slutten av juni. Men om vi drar, kommer helt an på hva som skjer. – Det som er helt sikkert er at vi sender en stor delegasjon på mellom 40 og 50 personer fra Amnestys ulike seksjoner i Europa til Baltic Pride i Vilnius i Litauen 2. juni, hvorav fire er fra Norge.
– Hva med pride i St. Petersburg nå som loven forbyr offentlig informasjon om homofili?
– Det blir veldig spennende å se. I utgangspunktet har lhbt-bevegelsen i St. Petersburg sagt at de vil arrangere pride. Om de gjennomfører den er det er viktig at Amnesty er tilstede og gir råd og monitorerer. Det er alltid noen faremomenter ved gjennomføring av pride i disse landene, som at politibeskyttelsen ikke er god nok, fordi motdemonstrantene er så mange og så varierte. Det er konservative kristne, det er høyreekstreme og vanlige folk i gata. Et annet viktig satsningsområde under pride-arrangementer er å mobilisere ambassadørene i de ulike landene.– Under Baltic Pride 2010 gikk den norske ambassadøren Steinar Gill i paraden sammen med sin kone. Han er en fantastisk mann og signaleffekten av deltagelsen var enorm. Ved å delta synliggjør diplomatene at de støtter pride-arrangementer. Steinar Gill sa i flere intervjuer at han aldri gikk i demonstrasjonstog, men at han deltok i prideparaden fordi den handler om grunnleggende menneskerettigheter. Til tross for trusler om vold er det en sterk opplevelse å gå i parade i land hvor lhbt-miljøet er undertrykt.– Man må nesten være tilstede for å skjønne hvor stort dette er. Det at man går i en prideparade til tross for hatet og motstanden. Jeg har en enorm respekt for lhbt-organisasjonene i Øst- og Sentral-Europa som står i den kampen de gjør, hele tiden. Deres mot er noe jeg gjerne vil være med på å hedre. Og Amnesty gjør akkurat det med sitt engasjement, sier Patricia Kaatee. Tv-aksjonen «Stå opp mot urett» går av stabelen 21. oktober.
Se også:
blimed.no
