Sterk opplevelse i Baltic Pride

Stein Runar Østigaard fra Oslo Pride/EuroPride deltok i Paraden i Vilnius på lørdag. Han sier det var en positiv opplevelse. Samtidig syntes han det var tøft å se alt hatet LHBT personer møtes med. – Det mest ubehagelige var å se hvordan voksne mennesker hadde med barna sine for å lære dem opp i hatet mot homofile. Lørdag gikk det en historisk homomarsj gjennom Vilnius, hovedstaden i Litauen. Etter flere runder i rettssystemet fikk Baltic Pride tillatelse til å arrangere en parade gjennom byens hovedgate. Litauen er EUs mest homofobe land og det landet hvor LHBT befolkningen rapporterer den høyeste andelen diskriminering og overgrep. I forkant av den kontroversielle paraden ble det varslet om motdemonstrasjoner og fremsatt alvorlige trusler om fysiske angrep. Østigaard forteller om spenningen som hersket i forkant av paraden. – Vi ble nøye instruert på forhånd hvordan vi skulle oppføre oss, hvor vi skullegå og hvordan vi skulle forholde oss i parken. Da vi møtte opp var det etstort oppbud av politi, som tydelig viste at de tok dette på alvor. Vi kjente til både til truslene og motdemonstrasjonene Men vi fikk god informasjon fra arrangørene som igjenhadde en tett kontakt med politiet, og jeg vet at Amnesty var med iplanleggingen og monitorerte paraden og festivalen. Slik de har gjort ved gjentatte anledninger i Baltiske land de siste årene. Selv om Østigaard hadde forsøkt å forberede seg på motdemonstrasjonene i Vilnius gater, sier han at opplevelsen likevel var spesiell.- Det som var uvant for meg var det intense hatet en del mennesker kanføle mot andre, kun basert på legning. De var også veldig fokusert på dettekniske, det var mange skilt med nei til analsex. Det er tydelig at deikke ser at legning dreier seg om kjærlighet, akkurat som hos heterofile,og ikke bare sexen som de er så opptatt av. Og jeg kan ikke la være å lurepå hva det er som gjør at disse for det første utpeker oss tilhatobjekt, og deretter hvordan deres ideer om at vi er pedofile, sodomisterog andre ting vokser frem. Dette er en helt annen type motstand enn det vi har sett i Norge. Det blir jo litt absurd når du ser godt voksne damer knytte hendene rope etter deg og viser deg fingeren. Andre fremsto mer militante med roperter, fulgte etter paraden og stod og ropte og bråkte rundt parkområdet mens vi var samlet der. Dette var selvfølgelig svært litehyggelig opplevelse. Det verste var likevel de barna Østigaard så blant motdemonstrantene.- Det jeg syntes var det ekleste var mannen som hadde kledd opp sønnen sin på ca 10 år i militærdrakt og oppfordret han til å komme med mishagsytringer overfor oss. Hva gjør slikt med et lite barnesinn? Disse to fulgte oss hele veien og inn i parken. Når det skillerseg ut for meg er det at jeg var forberedt på alt det andre; eggkastingen, ropene, ukvemsordene og alt det andre, men ikke hvordan de lærer opp barna sine til det samme hatet. Østigaard forteller at han så mindre av eggkastingen og de direkte fremstøtene mot paraden, enn de som gikk først i paraden. Flere ambassadører, leder og inviterte prominente personer ble regelrett bombardert med egg og trusselrop. Han mener at det store oppbudet av politi, både i busser, til fots og rene beredskapsgrupper likevel bidro til at paraden gikk bedre enn fryktet. 20 motdemonstranter ble arrestert i løpet av den tiden paraden varte.Tross de negative opplevelsene, står de positive enda sterkere for Østigaard.– I Vilnius så vi en svært levende og velorganisert LHBT-bevegelsesom er villige til å ta kampen. Derfor er det veldig inspirerende å møte demog gå sammen med dem. Dette var virkelig deres markering, og vi fikkæren av å kunne delta sammen med dem. Det var fantastisk å være med pådet som faktisk er en historisk hendelse siden paraden for første gang gikkmidt i hovedgata foran alle, og ikke var gjemt bort i et avsidesliggendeområde. Og ikke minst se gleden og stoltheten hos alle deltakerne berørte meg veldig. Jeg bare håper at dette kan være med å bidra til at det vi oppnåddedenne festdagen vil bli omsatt i større respekt og åpenhet i hverdagen forde som ikke skulle sette seg på flyet hjem dagen etterpå. I tillegg til paraden var det flere ting som imponerte og inspirerte Østgaard.- Det som for meg personlig, og jeg skjønte det gjaldt flere, var enstor opplevelse var «International Human Rights Conference: Towards aEuropean Roadmap for LGBT Equality». Her var folk fra Europa, EU-systemet og USA. Det ble en svært lærerik konferansen, og mange knyttet nye kontaktersom jeg tror kan være nyttig for flere rundt om i Europa i tiden fremover.Slik sett synes jeg arrangørene lyktes med å lage et politisk verkstedsamtidig som de selvfølgelig gjennomførte en utrolig viktig og godtgjennomført parade. Det var også mange andre workshops og filmvisninger. En annen positiv ting Østigaard trekker frem er innsatsen til den Norske ambassadøren, Leif Arne Ulland.– Listen over ambassader som både bidro økonomisk, men også som deltok i blant annet paraden er lang. Men jeg synes Ulland sto frem som en av våre tydeligste støttespillere. I tillegg til å støtte Baltic Pride økonomisk holdt han et flammende innlegg på den internasjonale konferansen på fredag. Det var også mange organisasjoner som har bidratt på forskjellige måte, og andre enkeltstående politikere hvor kanskje Sveriges EU-minister Birgitta Ohlsson er den som skiller seg mest ut med engasjementet og hennesdeltakelse i tidligere prider. Jeg synes også innsatsen til statssekretær i Justisdepartementet, Kristin Bergersen, i forkant av festivalen, var veldig viktig. I etterkant var signalene fra LGL, Lithuanian Gay League, at de satte enormt pris på det.