Leammuid Lemet Ánde Stueng var 15 år da han sto fram som bonju, samisk for skeiv, i Karasjok. I dag er han en av heltene sametingspresidenten etterlyser flere av. «I dag må vi erkjenne at homofiles og lesbiskes rettigheter ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i samepolitikken. Mobbing og diskriminering skjer, også i våre skoler og i våre lokalsamfunn. For skeive samer betyr det at det blir umulig å leve fullverdige og gode liv i hjembygdene. Vi trenger flere unge og voksne helter som arbeider mot mobbing», sa sametingspresidenten Aili Keskitalo i nyttårstalen som ble sendt på NRK1 1. januar 2014. Leammuid Lemet Ánde Stueng (22) er nettopp en slik helt som Keskitalo mener trengs i kampen mot mobbing. Han vet selv hvor skoen trykker. I barnehagen kledde den lille samegutten seg i kjole, men sluttet med det da han begynte på skolen der han ble mobbet og slått. Til og med læreren kalte han for «femidott». For «lemi-femi».– Da jeg var fem år forsto jeg jo ikke at jeg var homo. Ingen av de voksne sa noe, jeg sto helt alene, forteller Stueng.
Mor og bestemor i paraden
«Okto», som betyr alene, er også tittelen på en dokumentarfilm medielinja på Høgskolen i Finnmark laget om den 18-år gamle Lemet i 2010. Filmen ligger på Youtube og handler om hvor vanskelig det er å være homofil i Karasjok. Mediestudenten oppsøkt lokalbefolkninga, politikere samt en psykolog for å finne årsaken til de negative holdningene, tausheten og mobbingen.
– Har forholdene endret seg siden den gang?
– Ja, folk godtar det mer. Men fortsatt er det tabu å snakke om homofili uten at det er en homo fysisk til stede som man kan snakke om. Fortsatt kan jeg bli slått ned. Og senest på flybussen fra Alta til Karasjok ble en homofil kamerat av meg mobbet. Det var helt sinnssykt, én time på bussen, og så sa de at han gikk som en dame. Kun for å sette han på plass. Folk i hjembygda Karasjok ser fortsatt bort når de møter Stueng. Likevel er situasjonen blitt mye bedre i løpet av de sju årene siden han kom ut som homo – eller bonju, som er samisk for skeiv.– Dagbladet og VG, alle skulle ha en bit av meg den gang. Jeg var ikke Lemet – jeg var homo hele tida. Jeg ble ganske sliten. Jeg måtte jo også lese meg opp på temaet for å kunne svare på alle spørsmålene, forteller Stueng. – Men jeg er stolt over at jeg gjorde det. At jeg hadde rygg nok. Så støttet jo familien meg også, da, sier Stueng, som gikk sammen med mor og bestemor i paraden under Skeive dager i Oslo i 2007.– Da var jeg enormt stolt.
To identiteter
Men åpenheten kostet. Mange i klassen hans, de fleste gutter, snudde ryggen til han. I etter- kant har flere bedt om unnskyldning.– Da hadde de gjerne hørt meg på radioen eller lest om meg i avisa. De unnskyldte seg med at de ikke visste bedre. Ifølge Stueng er det viktig ikke å skille seg ut i det samiske samfunnet. Under fornorskningen og kristningen skulle alle samer være helt like og leve etter storsamfunnets regler.– Nå har storsamfunnet gått forbi oss, og vi henger igjen. Så har jo læstadianismen også hatt stor innvirkning på den samiske kulturen, og den religionen er jo så streng at den grenser til puritanisme. De siste årene har den svenske kulturanalytikeren Elfrida Bergman og fotograf Sara Lindquist samlet samiske historier med utgangspunkt i spørsmålet: «Hvordan er det å ha to sterke identiteter, en etnisk og en seksuell?» Resultatet er blitt en utstilling og boka «Queering Sápmi – samiska berättelser bortanför normen».– Å se bildene i «Queering Sápmi» var veldig sterkt. Det samiske er jo kjernen i meg, det har det alltid vært, sier Stueng.
– Samtidig har svenskene de siste par årene hatt en sametingsleder i Stefan Mikaelsson som kaller seg for skeiv. Det virker som om stillheten er i ferd med å brytes nå?
– Ja, det var overraskende å treffe så mange på Queering Sápmi i høst. Vi bor jo veldig spredt. Jeg ble så rørt og gråt under hele åpningsseremonien, forteller Stueng.
Lesbiske kolleger
Ved forrige valg var Ánde valgkandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) til Sametinget, men kom ikke inn. Når ungdomsrådene i Sametinget spør han om homopolitiske råd, svarer han at det er best å gå varsomt fram.– Men de må vise at de godtar det, være gode forbilder og gi informasjon. Det var for eksem- pel stort at sametingspresident Aili Keskitalo nevnte oss i nyttårstalen, sier Stueng. På jobben i den samiske barnehagen i Oslo er tre av de seks ansatte på hans avdeling skeive.– To lesbiske samer jobber sammen med meg, og det er jo litt morsomt. Vi er også en kjendisbarnehage, for media kommer ofte på besøk til oss på samenes nasjonaldag. I år er jeg på jobb, det blir stas. Samefolkets dag 6. februar skal behørig feires på Samisk hus i Oslo, dit Stueng også skal. For første gang.– Det blir jo litt annerledes å feire her, det er jo ikke akkurat minus 40 grader slik som hjemme, flirer Stueng. En annen fest han gleder seg til, er sommerens EuroPride. I år skal samene trolig for første gang samles i paraden under én felles parole.
– Går du i samedrakt?
– Det har jeg lyst til, men det kan bli ganske varmt når det er 25 grader!
