Kulturrådet gir 400 000 kroner i utviklingsmidler til Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

– Kulturrådet støtter Skeivt arkiv fordi det er viktig at alle stemmer er med og blir hørt i museer og arkiv, og alle skal kunne kjenne igjen sin egen historie i det materialet som forvaltes og formidles i disse institusjonene, sier Ranveig Gausdal, seksjonsleder ved Kulturvern, inkludering og digital utvikling i Kulturrådet.

Skeiv norsk historie har vært et særlig forsømt område innen kulturminnevern og forskning, i motsetning til andre land hvor egne arkiver samler inn, bevarer og formidler historisk materiale som kan kaste lys over den skeive historien. I Canada har man for eksempel CLGA Canadian Lesbian & Gay Arhives.

Det norske arkivet vil være et utvidet arkiv med digital informasjon og materiale, fra magasiner, tidsskrifter til videointervjuer og oversikt over rettsmateriale .

I anledning Stemmerettsjubileet 11. juni overrakte Kim Friele sitt lhbt-arkiv til Universitetsbiblioteket i Bergen slik at det kan innlemmes i det skeive arkivet. Frieles arkiv inneholder alt fra styremøtereferater fra DNF-48 helt tilbake til 1952/53 og hele veien oppover. Hun har også samlet magasiner, som Supergutt, Løvetann, Fritt Frem og Blikk fram til 2006.

Høster erfaringer
Som en start mottok arkivet 100 000 kroner fra Fritt Ord. Nå følger altså Kulturrådet opp med 400 000 kroner.
– Alt kommer ikke av seg selv, spesielt ikke innen arkivsektoren, hvor man har en tradisjon for å vente på at materiale skal komme inn i samlingene. Men det er noen temaer og historier man må gå mer aktivt inn for å samle og dokumentere slik at alle stemmer blir representert. Kulturrådet mener at homohistorie er et av disse viktige temaene, sier Gausdal til Blikk Nett.

Skeivt arkiv har som mål å bevare forskning og historie om homofili, på lik linje med andre minoritetsgrupper, som samer, kvener, romfolket og innvandrere Det vil være til nytte for både forskere, studenter og allmenheten.
– For Kulturrådet er det viktig at disse midlene innebærer en metodeutvikling som gjør at man henter noen erfaringer som kan overføres til andre prosjekter og institusjoner som ønsker å jobbe med liknende temaer. Der kan Skeivt arkiv være et prosjekt som kan komme andre til gode, sier Gausdal.

Det er på høy tid å bevare den norske homohistorien for ettertiden mener Kulturrådet.
– Enkelte vil nok mene at det har tatt for lang tid, og jeg vet at det i andre land finnes liknende arkiv allerede. Om Norge er sent ute skal ikke jeg vurdere. Det som er viktig her er at arbeidet nå er i gang og med tanke på at den første generasjonen åpne homofile nå begynner å bli gamle, så er det viktig å få deres historier med i dette arkivet, påpeker Ranveig Gausdal i Kulturrådet.

Les også:

Dokumenterer skeive liv
Historisk arkiv I Bergen
Frieles arkiv til Bergen