LLHs medlemsmasse har sunket med 15 prosent det siste året. – Vi tar gjerne selvkritikk på at vi ikke er flinke nok til å få frem alt det vi gjør og som vi trenger våre medlemmers støtte til for å få gjennomført, sier LLH-leder Karen Pinholt. I løpet av 2009 mistet organisasjonen 300 medlemmer. LLH opplevde en medlemsvekst under arbeidet med felles ekteskapslov, men har mistet 15 prosent av medlemmene etter at ekteskapsloven ble vedtatt, skriver LLH-leder i Stavanger, Arve Andersen, i en kronikk i Blikk. – Jeg har ikke helt oversikt over tallene, men det stemmer at vi har mistet en del medlemmer, sier LLH-leder Karen Pinholt som tar selvkritikk for at organisasjonen ikke har vært flinke nok til å følge opp medlemmene sine. – Frafallet skyldes ikke at folk aktivt melder seg ut, men at de rett og slett ikke får betalt kontingenten. Jeg erkjenner at vi er for dårlige til å holde på medlemmer vi verver. Det må vi bli flinkere på.
– Hva vil dere gjøre for å hindre større frafall?
– I forbindelse med 60-års markeringen er vi i gang med en stor satsing for å få flere medlemmer. Da vil vi sette fokus på at historien har krevd innsats og ikke har kommet av seg selv, og at det samme gjelder for fremtiden. Vi trenger medlemmer for å gå fremover. Vi kan ikke være fornøyde med situasjonen i dag selv om vi har kommet langt og fått de juridiske rettighetene på plass.
– Har LLH vært for dårlige til å synliggjøre viktigheten av arbeidet sitt?
– Det er en del der ute som tar sine rettigheter for gitt og som tror alle rettigheter er på plass. Vi ser at vi har vært for lite tydelig på å få frem viktigheten av det vi gjør. Vi har fokus på å gjøre jobben og har vært for dårlig til å snakke om den jobben vi gjør, sier Pinholt.
– Henger ikke helt med
LLH har fått kritikk for å være for lite tilgjengelige når folk kontakter organisasjonen. Ifølge Pinholt gjør lite ressurser at det har vært vanskelig å etterkomme alle henvendelsene. – Homosaken har blitt mer mainstream og vi får flere henvendelser som vi kanskje ikke ville fått tidligere. Flere tenker på å ha med seksuell orientering og kjønnsidentitet som en del av sitt alminnelige arbeid, og da er vi de første de henvender seg til. Vi gjør så godt vi kan for å følge opp etterspørselen med de begrensede ressursene vi har, men jeg er villig til å medgi at vi ikke alltid klarer å henge helt med.
– Har dere vurdert om LLHs egen organisering er effektiv nok?
– Vi ser at frivillige ressurser ikke er en så stor del av LLHs arbeid som det har vært før. Færre ønsker å bruke sin fritid i forhold til de sentrale delene av LLHs arbeid. Vi jobber effektivt med de ressursene vi har, men for å etterkomme etterspørselen trenger vi flere ressurser, sier Pinholt. På landsmøtet i juni vil LLH legge frem et nytt arbeidsprogram for å få mer konkrete resultater i arbeidet sitt. Det nye arbeidsprogrammet omfatter to satsingsområder; særlig utsatte grupper og skole. – Nå er vi spredt på for mange områder som vi ikke klarer å jobbe fullt og helt med. Dette arbeidsprogrammet betyr at vi blir mer spissa og kan prioritere få områder mer tydelig og gjøre det ordentlig, sier Pinholt som er klar over at det vil bety kritikk fra enkelte hold. – En del av kritikken mot LLH dreier seg om at noen ikke ser at vi jobber akkurat med deres hjertesak. Vårt arbeidsfelt inneholder alt fra lokale fester, helse, skole, arbeidsplass, bistandsarbeid og foredrag i så forskjellige fora som forsvar, skole, helsevesen og asylmottak. Alle føler at vi må prioritere de sakene de brenner for. Det ønsker vi selvfølgelig, men det er ikke mulig å prioritere alt like mye, sier Pinholt til Blikk Nett.
Les også:
- Helt homo i hele Norge
