Synthaksjonistene

Human Leagues «Dare!» inneholder klassikere som «Don´t you want me baby» og «The Things That Dreams Are Made of». «Dare» er en magisk skatt som trygt kan hentes opp fra glemselen. The Human League var mer enn Phil Oakeys asymetriske hårsveis og kordamer blottet for sjel. Bandet står bak klassikere som «Don’t You Want Me», «Love Action» og «The Things That Dreams Are Made Of». Alle hentet fra overflødighetshornet «Dare!» som kom i 1981. Inspirasjonen kom fra kultfilmer, high fashion og, som så mange andre synthbefengte band, J.G Ballards roman «Crash». The Human League kreerte elektronisk soul med popmusikkens finesser. «Dare!» ble en kjølig og episk opplevelse. Pretensiøs og bekymringsfri, med tykke lag urovekkende følerier. Den største hiten fra platen, «Don’t You Want Me», er en poppete såpeopera med hysteriske dialoger. «I was working as a waitress in a coctail bar», er ikke en tekstlinje som vanligvis dukker opp i poplåter. Veien fra tronen på 80-tallet er drøy, men The Human League dukker like fullt opp på scener rundt om i verden nå og da. Phil Oakeys besnærende asymetriske frisyre er borte og det samme kan sies om magien fra 1981. Likevel, på samme måte som filmen «Wizard Of Oz» framkaller nostalgiske minner, er «Dare!» en magisk skatt som kan hentes fram og introduseres til nye villige sjeler. Det er slik musikk drømmer lages av.