Tab Hunter var en av Hollywoods tidlige homoikoner, og var på 50-tallet populær blant både ungjenter og homser. 8. juli døde han, bare noen dager før han skulle ha fylt 87 år.

The Sigh Guy

Hunter ble født 11. juli 1931, og vokste opp som Arthur Gelien med moren og broren i California. I tenårene hadde han allerede utviklet et klassisk godt utseende, med blondt hår, blå øyne og solbrun hud. Dette vekket interessen til den legendariske agenten Henry Willson. Unge, kjekke menn var en svakhet hos Willson, som spesialiserte seg på å gi dem en karriere i filmbransjen. Blant andre var også den homofile filmlegenden Rock Hudson å finne i stallen hans.

Da den unge Arthur Gelien ble kontaktet av Willson, trodde han opprinnelig ikke på at han hadde det som trengtes for å bli skuespiller. Men Willson var en dyktig markedsfører, og i 1950 hadde Arthur Gelien blitt til Tab Hunter og fått sin første filmrolle i «the Lawless». Flere småroller fulgte, til tross for at Hunter egentlig ikke var noen stor skuespiller. Men Willsons evne til å gi ham riktige roller og til å utnytte mediene, gjorde Hunter raskt populær. Han var en av de første skuespillerne som viste seg på lerretet i bar overkropp. Det tok ikke lang tid før han ble nedrent av fanbrev fra folk som elsket utseendet hans. Avsenderne var ikke bare jenter. Hunter fikk kallenavnet «the Sigh Guy».

Hemmelig homofil

I 1955 fikk Hunter en større rolle i krigsfilmen «Battle Cry», og han så nå ut til å ha fått en skikkelig skuespillerkarriere. Men i en tid hvor det å være homofil var synonymt med karriereselvmord, var det vesentlig å holde legningen hans skjult. På denne tiden innledet han også et forhold til skuespillerkollegaen Anthony Perkins, som senere ble fikk sitt store gjennombrudd i Hitchcocks «Psycho». Men Henry Willson, som selv var homse, kjente bransjen godt nok til å vite hvordan dette skulle løses. Paret ble koblet til flere innforståtte, kvinnelige kollegaer, som Natalie Wood og Debbie Reynolds.

I Hollywood var det likevel ofte godt kjent hvem som var skeive, men sladrebladene og avisene skrev ikke nødvendigvis om det. Nyheten om en skuespillers «usedeligheter» kunne byttes med informasjon om en mindre viktig person. Likevel var det Tab Hunters navn som i 1955 kom opp i sladrebladet the Confidential. Hunter hadde fem år tidligere blitt arrestert for såkalt «usedelighet», men løslatt mot kausjon. Henry Willson ga bladet historien i bytte mot lignende informasjon de hadde fått om Rock Hudson, ettersom Hudson var en større stjerne som ikke burde skades. Artikkelen var full av dårlig skjulte hentydninger, men Hunter fikk likevel ikke karrieren for mye skadet på grunn av dette. Årsaken er muligens fordi the Confidential i bunn og grunn var et sladreblad, ikke en seriøs avis, og at fansens syn på Hunter var at han var en rotamerikansk og kjernesunn fyr.

Tab Hunter spilte mot Divine i to komedier, her fra en scene i John Waters’ Polyester.

Samarbeid med Divine

Likevel klarte ikke Hunter å holde på karrieren ettersom årene gikk. På 60-tallet ble filmene hans dårligere, delvis fordi skuespillertalentet hans aldri nådde et særlig høyt nivå. Han forsøkte seg både på TV og teater, men populariteten hans nådde aldri de samme høydene som på 50-tallet. Det var først i 1981 at han fikk en slags renessanse igjen, i trash-komedien «Polyester» av den skeive regissøren John Waters. Her spilte han det romantiske motstykket til hovedrolleinnhaver og drag queen Divine. «Polyester» ble raskt en kultklassiker, og de to skuespillerne spilte mot hverandre igjen i westerparodien «Lust in the Dust» fra 1985.

I 2005 utga han selvbiografien «Tab Hunter Confidential: The Making of a Movie Star», hvor han for første gang offisielt sto fram som homofil. Boka ble ekstremt populær, og havnet på New York Best Seller List flere ganger. Boka ble også brukt som basis for dokumentaren «The Hunter Confidential» fra 2015. Den ble produsert av Hunters ektemann Allan Glaser og regissert av Jeffery Scwartz, som også har laget en dokumentar om Divine.