Tag: meninger

«Hvem er du?»

«Når noen spør oss hvem vi er svarer vi ofte med hva vi heter og gjør, og et pass kan dokumentere hvem vi er. Men dette gir like vel ikke et fullstendig svar på hvem vi er. Identitet er så mye mer; våre relasjoner, interesser, kompetanse og verdier. Og viktigere enn bildet og informasjonen i passet, er opplevelsen vi selv har av hvem vi er, og det er det ingen som kan ta fra oss, eller?» spør Mari-Mette Graff.

«Når det som skal samle oss splitter oss»

«Årets Arctic Pride Pride-parade hadde en seksjon og parolen «Fritt Palestina». Hvordan og hvorfor havnet en væpnet konflikt mellom Israel og Hamas i en prideparade for skeive rettigheter i Tromsø?», spør Karl-Johan Bruun-Olsen.

«Ingen er fri før alle er fri»

«Når vi sier at ingen er fri før alle er fri, må det gjelde for alle verdens mennesker. Det er egentlig et radikalt budskap. Ordenes alvor blir særlig merkbare nå når det pågår et folkemord i Tromsøs vennskapsby, Gaza», skriver skriver Anne-Marith Rasmussen, leder i Rødt Troms og medlem i Skeivt utvalg i Rødt.

«Grønt nordlys og regnbuemangfold»

«Vi må jobbe hver dag for målet om at skeive skal føle seg trygge, at de skal kunne nyte samme trygghet og samme rettigheter som resten av samfunnet, menneskerettigheter», skriver De Grønne Glitrende, MDGs nettverk for skeiv politikk.

«Ikke i mitt navn»

«Argumentet for å støtte Israel fordi jeg er lesbisk har ingen rot i kampen for skeives rettigheter. Jeg mener at det blir brukt som en del av en islamofob agenda. Enda et argument mot denne typen logisk feilslutning er selvfølgelig at det finnes palestinere som er skeive», skriver Malena Chronholm Bøyesen, jordmor, psykiatrisk sykepleier og skeiv.

«Hva om Frost-Elsa gifter seg med en kvinne?»

«Mulig du syntes det er litt merkelig at jeg, en voksen kvinne, engasjerer meg i en potensiell skeiv tegneseriefigur – og vet du, jeg kan forstå deg», skriver Charlotte Jonstang Hagen, daglig leder i What’s Up?

«Fritak fra aktiviteter, men ikke kunnskap om mangfold og religion»

«Ved gjennomføringen av en fremvisning fra Den kulturelle skolesekken ble det ved Kviteseid skule opprettet et alternativt opplegg etter at noen foresatte meldte fritaksønske med bakgrunn i den skeive tematikken i stykket. Jeg forstår at det kan provosere, men det ser ut til at rektor har gjort alt etter boken», skriver Christian Lomsdalen, Ph.D-stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitet i Bergen.

«Tiden er overmoden»

«Det er med stor skuffelse vi ser at byrådets forslag til budsjett for Oslo kommune for 2024 ikke ivaretar ambisjonene om å styrke Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS)», skriver Rådet for kjønns- og seksualitets mangfold i Oslo kommune.

«En vei videre – om de organisatoriske utfordringene i FRI»

«Tre forslag som kan hjelpe Foreningen FRI på veien gjennom de strukturelle og kulturelle problemene som jeg mener er bakgrunnen både for dagens konfliktsituasjon og for mye av den skurringen som har vært i flere år», skriver Frode Lagset, tidligere organisatorisk nestleder i FRI.

«Hvem taler vår sak?»

«Jeg savnet den politiske medlemsorganisasjonen FRI som jeg er medlem av, og som jeg har en forventning om at kjemper for mine rettigheter og krav, i høringene om 25. juni», skriver Inger Kristin Haugsevje, medlem i FRI.

«Bekymring for organisasjonsdemokratiet»

«Vi er tidligere nestledere og fylkeslagsledere i FRI, og vi ser med bekymring på det som skjer i FRI nå», skriver Brita Brekke og Daniel Bøhn Rayner.

«Årsaken er demokratur, ikke mistillit»

«Dersom demokrati er at lederen eneveldig styrer organisasjonen mellom landsstyremøtene, at lederen selv kan bestemme hvem som skal få lov til å sitte i styret, dersom demokrati er at lederen hopper inn og ut av inhabilitet ettersom det passer ham, er det etter mitt syn et demokratur», skriver tidligere organisatorisk nestleder i FRI, Frode Lagset.

«Et skritt i farlig retning»

«En skolekonsert med Tom Hugo avlyses fordi skolen ikke har tid til å skape et alternativt opplegg for barn til foreldre som er uenige med innholdet i en av sangtekstene til artisten. Eller mer nøyaktig: Med en mulig vranglesing av innholdet», skriver Birgit Amalie Nilssen, programansvarlig ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

«Autistiske tenke- og handlemåter i møte med det skeive miljøet»

«Hvordan kan et individ skape tilknytning til et annet menneske som er så sterk at den kan kalles romantisk?» spør Paul Omar Lervåg, master i Retorikk og Kommunikasjon.

«Det er på tide å stille nye spørsmål om seksualitetens betydning for selvmordstilbøyelighet»

«I forskningsfeltet om selvmord og seksualitet stiller de fleste studier, norske og internasjonale, spørsmål om homofiles tilbøyelighet for selvmord. Er det på tide å stille nye spørsmål?» spør Merethe Hernes-Giertsen ved UiT Norges arktiske universitet.

«Konservativt- partiet som lyver så de tror det selv?»

«Rosa kompetanse kan ikke godta at usannheter om oss blir brukt som politisk lokkemat av Konservativt», skriver Eivind Bjørkgård Moe og Marthe Holmedal Øvrum i Rosa kompetanse.

«Fortsatt en kamp for at kjærligheten skal være grenseløs»

«Mens Russlands angrepskrig i Ukraina kaster mørke skygger over Grense Jakobselv, møtes nordmenn og russere i Kirkenes for å markere at retten til å elske og til å være den du vil, fortsatt skal være grenseløs. 21.-24. september går Barents Pride av stabelen for syvende gang», skriver Arctic Pride, FRI, Skeiv Verden, Amnesty International Norge og Den norske Helsingforskomité.

Skal Kim Friele «kanselleres»?

«Transpersoner, autisme og hormoner – et Ludvigperspektiv»

«NevSom skal nå i gang med hormoneksperimentering på unge autister mellom 12 og 20 år, mot deres vilje dersom de ikke ønsker dette», skriver Vesle Krey, ikke-binær autist, samfunnsviter og nestleder i Nevromangfold Norge.

«Det er vår forbanna plikt å stille opp for skeive»

«Når ble inkludering, toleranse og likeverd en farlig «ideologi»?» spør Tony Burner, SVs ordførerkandidat i Drammen.

Håpet er det viktigste vi har

Defaitisme – troen på at kampen uansett er tapt – er håpets verste fiende, og derfor et alvorlig hinder for vår egen skeive frihetskamp, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen i denne kronikken.

«Ytringsfrihet og retorisk medborgerskap for skeive; ja takk!»

«Historiefortellingen som blir brukt i diskusjonen om ytringsfriheten blir fortalt fra en posisjon av makt og privilegier», skriver Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon.

Sammen mot LHBT+hat

Trusler og hat mot de skeive milljøene krever at samarbeidet mellom myndigheter må være «sterkt, tydelig og godt koordinert», skriver Åpne Høyre, Öppna Moderater og European Centre-Right LGBT+ Alliance i dette debattinnlegget.

«Autistiske transpersoner fortjener å bli tatt på alvor»

«På grunn av det dominerende synet man har på autister, er det mange som dessverre tenker at skeive autister ikke eksisterer», skriver Silje Paulsen og Vesle Krey i Nevromangfold Norge.

«Dødsstraff for kjærlighet»

«Angrepet mot London pub under Pride i fjor rokket ved skeives grunnleggende trygghet og frihet – en trygghet og frihet skeive i mange land aldri har hatt. Nå må vi ta i bruk flere virkemidler for å kjempe for skeives rettigheter over hele verden», skriver Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

«Regnbuepolitikk er viktig hele året, ikke bare på Pride»

«Inkluderende politikk er ikke en kake. Det blir ikke mindre rettigheter til de som allerede har om andre også får», skriver Camilla Bjørnbakken Langen, leder for De Grønne Glitrende – MDGs regnbuenettverk.

«Stolt skeiv og stolt kristen»

«Jeg kommer med to hatter. Jeg har en slags tilknytning til to helt ulike miljø: skeiv, med frikirkelig bakgrunn. Lenge var dette to faktorer som ikke gikk opp, men heldigvis ikke lenger», skriver Marit Liarbø, grunnlegger av Skeivt kristent nettverk.

«Jeg er skeiv. Jeg har aldri opplevd hets eller hat, men føler meg likevel truffet»

«Jeg er heldig, men jeg føler meg likevel truffet når andre som meg blir utsatt for hets, eller skutt på, som i Oslo i fjor», skriver Magnus Weggesrud, fylkesordførerkandidat for Senterpartiet i Buskerud.

«Forenklingen av trusselbildet mot skeive gjør oss en bjørnetjeneste»

«I det siste har vi skeive blitt beskyldt for å unngå å sette fingeren på terroren vi ble utsatt for i fjor. Jeg for min del har ingen problem med å si at skeive ble utsatt for islamistiske terror. Problemet er at enkelte skribenter og andre ivrige meningsbærere, forenkler trusselbildet mot skeive», skriver Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon.

«Flagg for inkludering»

«Å heise regnbueflagget betyr at du er med på å redde liv, og er ikke et symbol på at du støtter en organisasjon», skriver Aina M. H. Hauge, leder i Rødt Møre og Romsdal og 2. kandidat på fylkestingslista til Rødt.

«Vi trenger Pride på bygda!»

«Så lenge flagg blir brent og så lenge regjeringa ikke møter det skeive miljøet med den respekten de fortjener, så skal jeg stå på barrikadene sammen med dem, som en alliert», skriver Hedvig Winsvold, listekandidat for SV Rauma.

«Hvorfor Pride bør forbli i barnehager og skoler»

«Nå som skoler og barnehager er med på å markere Pride ved å heise regnbueflagget og male skolegården i regnbuens farger, går vi i front med et godt eksempel, og gir dem friheten til selv å finne ut av hvor de hører hjemme», skriver prosjektleder Sylvia Minde.

«Jeg lover å se over skulderen din mens du trekker pusten»

Terroren som kunne vært unngått traumatiserte oss. Men vi kan ikke vente på at myndighetene skal gi oss den tryggheten vi trenger for å komme videre. Den tryggheten må vi gi hverandre. Derfor skriver jeg dette til deg.

«Hvis legning var et valg»

«Hvis jeg kunne velge, så hadde jeg valgt å være heterofil», skriver Linn Christine Nævdal, sykepleier ved UNN Narvik.

«Hatbeistet vil fortære barnet ditt til slutt»

«Noen voksne mennesker tror på og sprer alle løgnene som passer inn deres eget anti-skeive verdensbilde», skriver Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon.

«Kirken ber om vår tilgivelse – har de ikke tatt nok?»

«Vi anbefaler biskopene å skrote planene om flere tomme ord fra prekestolen. I stedet kan de sette seg ned med dem det angår, komme frem til konkrete tiltak, og sørge for at de kan gjennomføres økonomisk», skriver Pride Art.

«Snart ett år siden skuddene ved London Pub: Hva har de gjort med oss?»

«Det var fryktelig, tragisk og surrealistisk. Og det nærmer seg ett år siden nå. De groteske voldshandlingene rettet mot gjestene på London Pub i juni i fjor, skjøt store hull i illusjonen om at pride-parader og homokamp er historie», skriver Uy Tran, seniorkonsulent i Webstep.

«Behandlerne viderefører frykten for behandling»

«Behovet for et kompetanseløft hos Rikshospitalet er åpenbart», skriver FRI.

«Det er folk som står bak meg, selv om jeg er redd»

«Jeg var på uteserveringen på London pub under skytingen i fjor. Når Oslo nå gjør seg klar til Pride, er det noe som skygger for gleden og feiringen», skriver spesialsykepleier Henning Meling.

«Er du skeiv og sitter fast i skapet?»

«Eller kanskje er du en forelder som tror barnet ditt trenger litt ekstra støtte på vei ut? Du er ikke alene», skriver Charlotte Jonstang Hagen, daglig leder i What’s up?

«Det handler ikke om retten til å elske, men retten til å leve»

«I nesten ett år fikk det henge der, i toppen av flaggstanga, mens det vaiet stolt i vinden. Regnbueflagget, som representerer kjærlighet og likeverd», skriver May-Tove Pryneid i Målselv Rødt.

«Fjern karantenereglene for blodgivning»

«I snart ett år har Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdert om det skal bli enklere for menn som har sex med menn å gi blod», skriver tekstforfatter Carl Fredrik Schou Straumsheim.

«Vi gjorde ikke ditt barn skeivt»

«Barnet ditt var skeivt, og du sviktet som forelder ved ikke å omfavne og godta dem som de var», skriver Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon.

«Svart trekant for en ny tid»

«Den svarte trekanten er et sterkt og vidtfavnende symbol med høy aktualitet i dagens verden, og fortjener å løftes frem igjen», skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

«Gjør regnbuegata bilfri»

«Det er ikke særlig hyggelig å høre at det visstnok var personer som brukte regnbuegata til burning, allerede uken etter at gaten ble malt», skriver Regine Folkman Rossnes.

"Gi Esben Esther den æren hen fortjener!"

" Å ta fra en slik lege autorisasjonen sin, når man vet konsekvensene av det, og uten å konferere med pasientene til legen, er galskap", skriver Ask Stenseth-Kilstaf, 2. nestleder i Skeiv Ungdom.

«A love letter across the ocean to Esben Esther Pirelli Benestad»

«I don’t know if there is anyone yet who has mattered more for the transgifted in Norway than you», skriver professor Helga Varden.

«Er Senterpartiet woke?»

«Det kan se ut til at Senterpartiet trenger et oppgjør med eget trangsyn, eller i det minste å ta debatten om hvordan politikken bør se ut i 2023», skriver Einar Vaagland, leder for HalsaLista.

«Bedre livskvaliteten for skeive»

«Vi er glade for at denne regjeringa tørr å ta tak i denne problematikken og tørr å ta de tøffe debattene», skriver Nils Forren og Sigurd Ramdal i Senterungdommen.

«Skeiv kvinnehelse – en glemt del av kvinnekampen»

«Den internasjonale kvinnedagen er en mulighet til å høre stemmene fra skeive kvinner som historisk sett har blitt fortiet», skriver Marita Holmeset-Varpe og Malena Chronholm Bøyesen i FRI.

"Esben Esther Pirelli Benestad redder liv"

"På samme måte som du har stått på og sammen med oss hele veien, Esben Esther, står vi nå sammen med deg", skriver Vesle Krey, Kristina Zimmer Athanasiou og Miriam Aurora Hammeren Pedersen i Nevromangfold Norge.

«Vår skeivhet vil alltid være politisk»

«Det er som om mange av oss introduseres for et nytt nivå av smerte. En smerte som får oss til å våkne», skriver Malena Chronholm Bøyesen, psykiatrisk sykepleier og jordmorstudent.

«Husker du oss, Ingvild Kjerkol?»

«Husker du at jeg snakket om sønnen min på møtet vårt? Han er en av de mange som nå ikke lenger har et behandlingstilbud i Norge», skriver Elin Corneliussen.

«Jeg er ei redd og utrygg lesbisk transkvinne»

«Som lesbisk transkvinne har jeg gjennomgått mye hat. Det har vært vanskelig. Men jeg er nå dessverre vant til å bli utsatt for hatkriminalitet», skriver Julia Amelia Bøhmer.

«Kjære helseminister Ingvild Kjerkol»

«En av fritidsaktivitetene til min 16-åring, er å holde appeller, delta i panelsamtaler, og arrangere demonstrasjoner mot at hun ikke får den hjelpen hun trenger i norsk helsevesen», skriver Kristin Evina Øhrn Fredwall, leder for foreldre til transungdom i Sør.

Skeivt samhold versus skeiv splittelse

Skeiv Verden, FRI og PKI inviterer til fire vanskelige samtaler.

"Takk, men nei takk, Salam"

"Styret i Salam tar i en pressemelding bladet fra munnen for å uttale seg om granskingen av egen organisasjon. Det applauderer jeg, for det er sjeldent lett å løpe i motbakke", skriver Omar Orhan Akhtar, tidligere styreleder i Salam.

– Å være transkvinne innebærer en daglig kamp mot hårveksten i ansiktet og på kroppen

– Helseforetakene fjerner tilgang til medisinsk nødvendig behandling for transkvinner, skriver Andrea Jensen.

– Å forebygge overdoser bør ikke være ulovlig

– Vi kan ikke vende ryggen til brukerne våre og la dem ta falske stoffer som kan ta liv, skriver Andrés Lekanger, vernepleier og styreleder i Chemfriendly Norge.

– Helt siden skytingen i Oslo har jeg vært redd for å fortelle at jeg er skeiv

– Jeg pleide å være selvsikker. Nå er jeg redd for å være meg selv, skriver Helena Calvert Haaland, styremedlem i Viken Grønn Ungdom.

– Å være homofil på bygda

– Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Det er et sitat jeg ofte tenker i mitt stille sinn, skriver Jan-Erland Asbjørnhus, fylkesleder i Buskerud Bygdeungdomslag.

– Norge er fremfor alt mennesker

– Kjønn er en grunnleggende del av en persons identitet og kan forstås på ulike måter, for kjønn handler om så mye mer enn det som er mellom bena, skriver Agnes Giertsen.

– Livet ble bra det, bare ikke på den måten jeg håpa

– I romjula var det tjue år siden jeg skjønte at planene mine gikk i vasken, skriver Petter Normann Dille, prest i Den norske kirke.

Eufori og håp for et nytt år

– Jeg tror de fleste skeive i Norge kan være enige om at året vi har lagt bak oss i mellomtiden, et år som ironisk nok var ment å være et skeivt festår, ikke ble som vi hadde håpet, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

– På tide å rope varsko om angrep på transpersoner i USA

– Frontlinjene i kulturkrigen i USA har endret seg. Nå er transpersoner fanget i kryssilden. Bokstavelig talt, skriver Carl Fredrik Schou Straumsheim.

Skeiv Ungdom fortviler over at SV og regjeringen ikke sikrer støtte til livsviktig hjelpetiltak

– Regjeringen og SV har kommet til enighet om statsbudsjettet for 2023. I enigheten som ble presentert tirsdag ettermiddag, ligger det ikke inne noen løsning for Skeiv Ungdoms hjelpetilbud, Ungdomstelefonen. Uten annen finansiering, må Ungdomstelefonen stenge fra januar, skriver Marlen Ramstad, politisk rådgiver i Skeiv Ungdom.