«Det er folk som står bak meg, selv om jeg er redd»

«Jeg var på uteserveringen på London pub under skytingen i fjor. Når Oslo nå gjør seg klar til Pride, er det noe som skygger for gleden og feiringen», skriver spesialsykepleier Henning Meling.

«Fjern karantenereglene for blodgivning»

«I snart ett år har Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdert om det skal bli enklere for menn som har sex med menn å gi blod», skriver tekstforfatter Carl Fredrik Schou Straumsheim.

«Vi gjorde ikke ditt barn skeivt»

«Barnet ditt var skeivt, og du sviktet som forelder ved ikke å omfavne og godta dem som de var», skriver Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon.

«Svart trekant for en ny tid»

«Den svarte trekanten er et sterkt og vidtfavnende symbol med høy aktualitet i dagens verden, og fortjener å løftes frem igjen», skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

«Gjør regnbuegata bilfri»

«Det er ikke særlig hyggelig å høre at det visstnok var personer som brukte regnbuegata til burning, allerede uken etter at gaten ble malt», skriver Regine Folkman Rossnes.

"Gi Esben Esther den æren hen fortjener!"

" Å ta fra en slik lege autorisasjonen sin, når man vet konsekvensene av det, og uten å konferere med pasientene til legen, er galskap", skriver Ask Stenseth-Kilstaf, 2. nestleder i Skeiv Ungdom.

«A love letter across the ocean to Esben Esther Pirelli Benestad»

«I don’t know if there is anyone yet who has mattered more for the transgifted in Norway than you», skriver professor Helga Varden.

«Er Senterpartiet woke?»

«Det kan se ut til at Senterpartiet trenger et oppgjør med eget trangsyn, eller i det minste å ta debatten om hvordan politikken bør se ut i 2023», skriver Einar Vaagland, leder for HalsaLista.

«Bedre livskvaliteten for skeive»

«Vi er glade for at denne regjeringa tørr å ta tak i denne problematikken og tørr å ta de tøffe debattene», skriver Nils Forren og Sigurd Ramdal i Senterungdommen.

«Vår skeivhet vil alltid være politisk»

«Det er som om mange av oss introduseres for et nytt nivå av smerte. En smerte som får oss til å våkne», skriver Malena Chronholm Bøyesen, psykiatrisk sykepleier og jordmorstudent.

«Husker du oss, Ingvild Kjerkol?»

«Husker du at jeg snakket om sønnen min på møtet vårt? Han er en av de mange som nå ikke lenger har et behandlingstilbud i Norge», skriver Elin Corneliussen.

«Jeg er ei redd og utrygg lesbisk transkvinne»

«Som lesbisk transkvinne har jeg gjennomgått mye hat. Det har vært vanskelig. Men jeg er nå dessverre vant til å bli utsatt for hatkriminalitet», skriver Julia Amelia Bøhmer.

«Kjære helseminister Ingvild Kjerkol»

«En av fritidsaktivitetene til min 16-åring, er å holde appeller, delta i panelsamtaler, og arrangere demonstrasjoner mot at hun ikke får den hjelpen hun trenger i norsk helsevesen», skriver Kristin Evina Øhrn Fredwall, leder for foreldre til transungdom i Sør.

Skeivt samhold versus skeiv splittelse

Skeiv Verden, FRI og PKI inviterer til fire vanskelige samtaler.

– Helt siden skytingen i Oslo har jeg vært redd for å fortelle at jeg er skeiv

– Jeg pleide å være selvsikker. Nå er jeg redd for å være meg selv, skriver Helena Calvert Haaland, styremedlem i Viken Grønn Ungdom.

– Å være homofil på bygda

– Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Det er et sitat jeg ofte tenker i mitt stille sinn, skriver Jan-Erland Asbjørnhus, fylkesleder i Buskerud Bygdeungdomslag.

– Norge er fremfor alt mennesker

– Kjønn er en grunnleggende del av en persons identitet og kan forstås på ulike måter, for kjønn handler om så mye mer enn det som er mellom bena, skriver Agnes Giertsen.

– Livet ble bra det, bare ikke på den måten jeg håpa

– I romjula var det tjue år siden jeg skjønte at planene mine gikk i vasken, skriver Petter Normann Dille, prest i Den norske kirke.

Eufori og håp for et nytt år

– Jeg tror de fleste skeive i Norge kan være enige om at året vi har lagt bak oss i mellomtiden, et år som ironisk nok var ment å være et skeivt festår, ikke ble som vi hadde håpet, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

Skeiv på julemiddag: – Vi er det mest eksotiske tante Inga fra Rørvik har sett

– 24. desember svarer mange lesbiske par med barn rundt om i hele Norge på det samme spørsmålet: Har barna samme pappa da? skriver Malena Chronholm Bøyesen.

– Transpersoner ignoreres og blir kasteballer i systemet

– Pasient- og interesseorganisasjoner og allmennheten for øvrig har lenge vært godt kjent med at behandlingstilbudet for transpersoner i Norge ikke er godt nok, skriver Christine Marie Jentoft og Inge Alexander Gjestvang i FRI.

– For all fremtid vil Transminnedagen også være Transsinnedagen

– I det klokken slår midnatt og kalenderen viser Transminnedagen 2022, åpner en ung mann ild på det skeive utestedet Club Q, i Colorado Springs, skriver Mia Drageset.

– Skeive nevrodivergente er gjemt i fullt åsyn

– Nevrodivergente fyller hele kjønns- og orienteringsspekteret. Vi ønsker å stå sammen med den skeive bevegelsen. Og vi har mye å bidra med, på våre måter, skriver Vesle Krey og Miriam Aurora Hammeren Pedersen i Nevromangfold Norge.

«The jævla homo effect»

– Har du noen gang spurt dine barn om de sier jævla homo for å mobbe eller terge i skolegården?

– Som helsepersonell skal vi hindre at eldre skeive personer, krabber inn igjen i skapet

– Jeg er homo, sykepleier og mann. Jeg har sjeldent opplevd å bli utsatt for diskriminering fordi jeg er skeiv. Men hvordan er det å være en eldre og skeiv sykehjemspasient, spør Kristian Imingen Skjellet.

– Hvordan kan politiet bli bedre når det gjelder å inkludere transpersoner?

– Det er ingen grunn til å tvile på at politidirektøren ønsker å legge til rette for at transpersoner skal føle seg inkludert i politiet. Et inkluderende språk er imidlertid en forutsetning for at de skal føle seg velkomne, skriver Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

C for C. J. Hambros plass

– Blomstene på C. J. Hambros plass har visnet nå. Men noe sterkere spirer, skriver Ingeborg Senneset, som er aktuell med «Ordbok for overlevelse».

– Jeg følte meg trygg i Norge. Men i år ble to mennesker drept og flere skadet

– Pride er ikke en feiring av å ha sex med den du vil. Pride er en demonstrasjon mot diskriminering av ulike normal-varianter i samfunnet. Og den dagen det heteronormative ikke lenger blir ansett som standard, den dagen kan Pride avvikles, skriver Markus Bakke.

Er du adoptert eller same?

23. september starter årets Oslo/Fusion International Film Festival. På programmet står det 46 skeive filmer, og én ny norsk kritikerrost spillefilm som Norsk Filminstitutt avslo å gi støtte til, «A Human Position».

– InterPride svikter egne verdier

World Pride Taiwan 2025 valgte å avlyse etter å ha måttet fjerne «Taiwan» fra arrangementsnavnet. – Viser det seg at det er krevd fjernet, er det et motiv som peker på politisk press mot InterPride, skriver Magnus Krogstad Bauer, leder av Norsk Taiwansk Venneforening, og Jessica KaYi Chiu, leder av Hongkongkomiteen i Norge.

– Begrepet skeiv er ikke en innrømmelse, men en protest mot normene vi bryter med

– Tidlig på nittitallet begynte det å bli vanskelig å snakke om skeive, fordi vi mangla ordet «skeiv», skriver Guro Jabulisile Sibeko.

– Hatparagrafen bør ramme «de potensielt sett farligste ytringene fra veltalende ideologer»

– Fordi politiske ytringer har særskilt vern, kan «mer øvede medlemmer av Stopp islamiseringen av Norge (Sian)» slippe unna, «mens en pensjonist som skriver ‘korrupte kakerlakk’ i et kommentarfelt», kan bli dømt, skriver Terje Flisen.

– Se til Drammen!

– Ut å gå, uavhengig av fil, farge, tro og fasong. Vis at de demokratiske spillereglene ikke er noe vi rokker ved overhodet. Heia Drammen, skriver sanger og artist Lisa Dillan.

– Majoritetens fordomsfrie og velmente hersketeknikk

– Vi skeive er ikke hårsåre. Vi er ikke så krenka. Vi er plutselig redde. Skuddene i Oslo skjedde, skriver skuespiller og forfatter Sven Henriksen.

25. juni utfordrer idéen om «norsk godhet og toleranse»

– Responsen til 25. juni-angrepet så langt, vitner om et majoritetssamfunn som tror at skeives rettigheter har kommet fra et iboende åpent og tolerant norsk samfunn, ikke en politisk kamp over mange tiår, skriver kurator og kulturkritiker Håkon Lillegraven.

Hva blir den offisielle historien om 25. juni?

– Stopp i noen sekunder og tenk på dette: Hvilke skeive stemmer har du hørt siden 25. juni? På TV, i radioen, i avisene. Hvem forteller historien om hvem som ble angrepet og hvorfor? skriver kurator og kulturkritiker Håkon Lillegraven.

Kampen fortsetter

Skeive lever farlig hver eneste dag. Hver for seg, sammen, og overalt. Men terror og vold er ikke det som skremmer oss mest nå.

«Born This Way»? – Norske verdier og 25. juni

Markering, ansvarsfraskrivelse, og berøringsangst. Kurator og kulturkritiker Håkon Lillegraven skriver om tiden etter terroren.

Normkritikk i skolen nå!

– Normkritikk bør ikke reduseres til fragmenter i diverse fag, men etableres som eget emne i læreplanen, skriver Therese Riiber Bekkevold (24), skeiv aktivist, samfunnskritiker og styremedlem i Skeiv Ungdom Trøndelag

– Ett smell, så ser jeg opp, jeg ser han sikte, han skyter igjen

– I dagene etter skytingen, er det så mange skeive som har vært tøffe. Jeg tar virkelig av meg hatten for dere, applauderer dere, men jeg, jeg er fortsatt redd, skriver den anonyme innsenderen.

– Takk, men nei takk, Listhaug – vi vil helst ikke se deg i Prideparaden

– Det er pussig at Sylvi Listhaug vil delta i Prideparaden når partiet hun leder så åpenbart ikke har vært skeives allierte, skriver Omar Orhan Akhtar, lektor og leder i Salam.

Steatornis til regjeringen: – Ta dere sammen!

– Jeg vil be om at det skeive miljøet får ressurser til flere skeive universelt utformede møtesteder. Jeg vil be om at dere respekterer at tilgjengelighet ikke stopper med universell utforming, sa Maria Puenchir, styreleder i Steatornis under regjeringens dialogmøte 1. juli.

PKI til regjeringen: – Dere må slutte å drepe oss

– Vi ber regjeringen om å være historiebevisst på skeives kamper i møte med staten, kirka, medisinen, jussen og politiet. Tilliten til staten, helsevesenet, jussen og politiet har aldri blitt etablert, sa andre nestleder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) Vero Brokke Olsen under regjeringens dialogmøte med de skeive organisasjonene.

– Igjen er jeg tilbake der jeg var for tre år siden. Jeg er redd for å holde hånden til min kjæreste

– Redselen griper meg igjen og selv om jeg ikke vil at den skal få kontroll, klarer jeg likevel ikke å tenke at vi ikke er trygge i vår egen hovedstad, skriver Veronica Lauritsen.

– Kjære London Pub, mitt andre hjem, mitt umistelige skeive kollektiv

– En liten bit av det knuste hjertet mitt kommer alltid til å ligge igjen hos dere, skriver Benedicte Stølen.

– Vi er skeive, vi er her, og vi blir

– Jeg skriver denne teksten først og fremst for å si: vi er skeive, og vi er her, og vi blir, skriver Ellen Emilie Henriksen.

Mamma er redd

– Jeg er ikke et individ lenger. Jeg er et fartøy for tre små barn. Alle under fire år. Jeg er en forelder. Og denne forelderen er redd, skriver Malena Chronholm Bøyesen.

– Kjære alle. Jeg er trygg nå. Natt til lørdag ble jeg skutt i pannen på London Pub

– Hvis du trenger noe å hate, så vil jeg at du skal prøve å hate det konkrete som har skjedd. Ikke noen andre eller noe annet, skriver Espen Aleksander Evjenth, tidligere leder i Skeiv Ungdom.

– Alt starter med hverdagshat

– Amors piler ble byttet ut med dødelige skudd og terror, 50 år etter avkriminalisering av homofili i Norge, skriver Frode Aleksander Rismyhr.

– Gå for kjærligheten!

– Jeg håper alle som er opptatt av menneskeverd, deltar i parader og heier frem kjærligheten, skriver forfatter Amal Aden.

Hvordan snakke med barn om Pride?

– Jeg leste i nyhetene at noen synes Pride er for «seksualiserende» for barn å delta i. Jeg vil si at heteronormen er et mye mer seksualisert miljø for barn! skriver Malena Chronholm Bøyesen.

Skeive skogfinner: Ulos kaapista!

– Jeg synes at vi skogfinner kan og bør la oss inspirere av det beundringsverdige skeive samlings- og synlighetsarbeidet som gjøres i samiske miljøer, og ikke minst hos kvenene, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

– Livet på utstilling, men ingen tilgang

– Halvveis inn i 2022 oppstår noen ettertanker om hvilke institusjonelle grep det er behov for i kulturbransjen nå som vi markerer skeivt kulturår, skriver Joakim Eide, transmann, kunstner og styremedlem i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI).

«Mangfoldet er uknuselig»

Det er på tide å sprette den rosa champagnen og skåle for de unge skeive som drømmer om båsløs kjærlighet og like rettigheter for alle kjønn i alle farger. Uten dem kan vi glemme Pride, skriver redaktør Erna Bøyum.

– La oss synliggjøre utfordringene skeive med etnisk minoritetsbakgrunn opplever i Norge

– Det er et utbredt syn at Norge er et likestilt samfunn, der ulike minoritetsgrupper har frihet til å leve ut livene sine uten å stå i fare for diskriminering og forfølgelse, skriver Esra Ummak, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole.

Stolthet og fordom

– Da jeg var 20 år, ble jeg invitert til å gå i min første Pride-parade. Jeg valgte å bli hjemme, fordi jeg ikke greide å svelge budskapet, skriver psykolog og skribent Eirik Hørthe.

Hatytringer: Det er sjeldent enkeltmeldinger som er problemet

– Etter snart to år med anmeldelser, henleggelser og noen rettssaker er det helt komplett umulig å vite hva som faktisk ansees som forbudte ytringer, skriver Isak Bradley, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

– Bli med i politikken og bruk demokratiet

– Selv om det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert, er det fremdeles kamper å ta og arbeid og gjøre. Jeg vil at flere skeive engasjerer seg politisk, skriver Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV.

Hva er galt med ordet «transe»?

– Når folk bruker t-ordet om meg føles det litt som å bli beglodd utenfra, som en tiger i bur i en zoologisk hage, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

– «Drag Me Out» føyer seg sømløst inn i rekken av uoriginale konsepter

– Drag har aldri vært et «våpen» for alfa-menn som er «tøffe nok» til å utforske sin feminine side, skriver Håvard Kalseth.

50 år uten paragraf 213 – en ønskepresang

– Det er flott at regjeringen kommer med en offisiell unnskyldning. Samtidig klør jeg meg i hodet over at den ikke kom før, skriver Regine Folkman Rossnes.

Midt i historien: Om skeiv kamp i vår tid

– Vi har all grunn til å være glade og stolte over alt det den skeive bevegelsen har fått til. Men vi må ikke hvile på våre laurbær, for den skeive befolkningen er mangfoldig, og det er ennå ikke slik at vi alle har lik mulighet til å leve gode liv som oss selv, skriver Miriam Aurora Hammeren Pedersen.

En fare av verdensdimensjoner

Homokulturen slik den vises fram i Skeivt kulturår, er ikke lenger verken provoserende, eller nyskapende.

Skeive minoriteter i front

– Oslo Pride eies av FRI Oslo og Viken og deres generalforsamling er styret til FRI Oslo og Viken. Dette er en eierstruktur som vi i Skeiv Verden mener bør revurderes, skriver Bassel Hatoum, styreleder i Skeiv Verden.

Hvem skal egentlig definere hva Skeivt kulturår er?

«Bør ikke de store institusjonene uansett programmere skeivt, og trenger de ekstra tilskudd for å gjøre det?», skriver Bassel Hatoum, styreleder i Skeiv Verden.

Det er for mye Pride-fest