Takhøyde i homo-Norge

Publisert

«Det er ønskelig at min avgang som leder i LLH Rogaland kan føre til en sunn debatt om veien videre for LLH og Skeiv Ungdom (SkU)», skriver Arve Andersen. «La meg først si at både LLH og SkU selvsagt står fritt til å velge hvordan de vil utføre sitt arbeid. Det er alltid flertallet av medlemmene som definerer organisasjonenes politikk og som definerer målsetninger. For å nå disse målene er det likevel viktig å ta høyde for at det fins lokale variasjoner i meninger, spesielt i en så liten gruppe som LLH og SkU til sammen utgjør. Det er mindre enn 3 000 medlemmer totalt. For å få fremgang må de tillitsvalgte i distriktene føle at de er med på noe de kjenner seg igjen i, en felles kamp der alle drar lasset i samme retning. Det har vært lett å finne de felles sakene i kampen for likestilling i lovverket for homofile og lesbiske og kampen om ekteskapsloven. Jeg må gi et kort riss av homohistorien i Rogaland slik at man kan sette den siste ukas hendelser inn i et perspektiv. I Rogaland har det alltid vært stor enighet mellom homser og lesber, mellom unge og gamle. De tillitsvalgte har jobbet for politiske rettigheter, men har også vært flinke til å lage sosiale møteplasser. Dette har gjort at medlemstallet i LLH Rogaland stort sett har ligget på over 300. All ære til andre lokallag som selvsagt også har jobbet godt i kulissene med politisk arbeid, men de har ikke hatt samme medlemstall å slå i bordet med. Det har vært vanlig andre steder at det har vært dårlig samarbeidsklima mellom homser og lesber og mellom unge og gamle. Vi kan være stolte av det store og samlede homomiljøet i Rogaland som støtter opp om LLH. I 2010 var vi 494 medlemmer, noe som gjør at vi er større enn LLH Bergen og Hordaland (172), LLH Troms (142), LLH Trøndelag (113) og LLH Telemark (58) til sammen. Da jeg ble valgt til leder for LLH Rogaland i januar 2008 var det viktig for meg å ta vare på denne tradisjonen med samarbeid. Jeg var uerfaren som organisasjonsmenneske, men det var nok å ta tak i. Dette var i innspurten i kampen om ekteskapsloven og alle dro i samme retning. Jeg hadde et utmerket samarbeid med daværende leder i Skeiv Ungdom Rogaland (SkuR) da vi arrangerte demonstrasjon om den nye ekteskapsloven. Vedkommende er en ekstremt flink organisasjonsmann, med spesielt god teft på hva som fungerer praktisk. Dessverre flyttet han til Oslo og dermed forsvant en stor ressurs fra SkUR. Han var i ferd med å sette i gang store prosjekter og hadde søkt om masse penger. I lokallagene er vi prisgitt ressurspersoner og disse vokser ikke på trær. Etterkommerne hans klarte dessverre ikke å følge opp arbeidet og SkUR lå delvis med brukket rygg i Rogaland fra høsten 2008. Da de nye unge tillitsvalgte kunne fortelle meg om at Oslo hadde «advart mot Arve Andersen, han vil bare ha egne ungdomslag av LLH», fikk vi første eksempel på ryktespredningen fra sentralt hold. Hele denne perioden hadde LLH og SkUR et godt samarbeid om informasjonsarbeid i skolen, spesielt i Sandnes kommune. Flinke ungdommer deltok sammen med litt eldre og fortalte om homofili og fortalte sine «komme-ut-historier» for lydhøre 10-klassinger. Tilbakemeldingene vi får fra lærerne etterpå er at de merker holdningsendringer hos elevene umiddelbart etter våre besøk. Våren 2009 hadde ikke SkUR noe fungerende styre. Lederen på denne tida var lei av lite tilbakemelding fra sine styremedlemmer. Han fikk heller aldri svar på tallrike henvendelser til SkU sentralt. Han ba dem komme til Rogaland for å rydde opp i det som etter hvert var blitt et økonomisk rot. LLH Rogalands økonomiansvarlig tok til slutt på seg å ordne opp i regnskapet til SkuR for å hjelpe dem. Skeiv ungdom sentralt hadde ikke løftet en finger og SkuRs leder diskuterte derfor med oss hvorvidt det kunne være praktisk med et ungdomslag i regi av LLH Rogaland. På den måten kunne unge, talentfulle personer med ønske om å gjøre frivillig arbeid få en opplæring gjennom LLH uten de store økonomiske og organisasjonsmessige forpliktelser et lederskap i SkUR ville medføre. Samtidig forsøkte LLH Rogaland å få SkU til å innfri sine forpliktelser overfor oss. I avtalen skulle SkUR betale 6 000 kroner for å benytte våre lokaler. Samtidig skulle de vaske lokalene og gjøre innkjøp til torsdagskafé og søndagskafé. Dette hadde de ikke gjort på et halvår og vi forsøkte fortvilt å få SkU sentralt til å ordne opp. Det var fortsatt ikke mulig å få svar. I august 2009 sa vi derfor opp avtalen med SkUR. Vi kunne ikke fortsette aktiviteten uten et ungdomstilbud og lanserte derfor tanken om egen ungdomskafé i regi av LLH. Da våknet SkU sentralt og troppet opp i Stavanger ved leder. Han hadde møter med lokale folk og mente at løsningen ville være å trekke SkUR bort fra LLH Rogaland sine lokaler og kutte de nære båndene som hadde eksistert i årevis. Ungdomskafeene i Rogaland har vært populære i over ti år, med over 30 stk innom i snitt hver torsdag. I følge SkUs leder sentralt var det heller ønskelig med 5 stk som stod på SkU sin politikk enn 40 som bare var der for det sosiale. Han uttalte sågar til vår økonomiansvarlige at det var bedre med ingen SkU-lag enn at LLH overtok ungdomsarbeidet. Det er ingen hemmelighet at vi var riv ruskende uenig i akkurat den slutningen. Vi lot det imidlertid være med det og opprettet kjapt kontakt med det nye styret i SkuR og vi overlot til dem å utføre informasjonsarbeidet i skolen. På den måten ville vi «bevare husfreden» og vise at vi ikke hadde noen andre motiver enn å sikre et ungdomstilbud i Rogaland. Det trodde vi var nok, men da jeg som leder var i Oslo senere på høsten fikk jeg høre at SkU sentralt hadde klaget og spredd inntrykk av at LLH Rogaland bare var ute etter å skvise Skeiv ungdom. Det gjorde at vi forfattet et klagebrev til Skeiv Ungdoms leder, Espen Evjenth, med kopi til leder i LLH, Karen Pinholt, der vi forventet en forklaring og en beklagelse på det vi mente var en svertekampanje av LLH Rogaland. Vi har fortsatt ikke fått noe svar på dette brevet. Vinteren 2010 fikk vi beskjed fra daværende leder i SkUR om at helsesøstrene i Sandnes som drev informasjonsarbeidet i skolene var «bitches». Jeg lurte naturligvis på hva denne karakteristikken skyldtes og fikk til svar at de var misfornøyde med opplegget SkUR hadde presentert på skolene. Dermed hadde SkUR bare droppet å møte opp til de siste info-oppdragene. Det viste seg da jeg snakket med helsesøstrene at SkUR hadde hatt med seg kondomer og glid, snakket om sex-stillinger, stengt lærerne ute og nektet rektor å være til stede. Tilbakemeldingene fra elevene hadde vært at det var et uforståelig opplegg. Dessuten hadde de snakket i 45 minutter uten å nevne ordet homofili. Sandnes kommune ga klar beskjed om at det ikke var dette tilbudet de etterspurte og ville ikke samarbeide med SkUR. Etter dette har LLH Rogaland vært tilbake på sandnesskolene med vårt info-opplegg. Sommeren 2010 flyttet nok en SkUR-leder til Oslo og lokallaget måtte igjen starte på nytt. Bortsett fra et opplegg under Stavanger på skeivå 2010 har ikke LLH Rogaland hørt livstegn fra SkUR. Våren pleier å være årsmøtetid, men vi har ikke fått noen innkalling og gikk derfor ut fra at laget var lagt ned. Siden halvparten av våre 500 medlemmer er under 26 år var det viktig for oss å gi dem et tilbud. Vi startet derfor med ungdomskafeer i april 2011. Da undertegnede mottok melding fra SkU sentralt om at vi prøvde å konkurrere med lokallaget deres mente jeg at det var på tide med et møte med nyvalgt leder i SkU, Åshild Vige. Vi møttes i Bergen under LLH sitt landsstyremøte og fikk servert at vi hadde kommunikasjonsproblemer med lokallaget, som om det var vår skyld. Kommunikasjonsproblemer forutsetter at det er kommunikasjon. Riktignok har ikke Vige vært leder lenge og kan vanskelig lastes for noe, men i vår situasjon var dette nok et eksempel på at SkU sentralt skyver ansvaret over på oss. Greit nok. Jeg opprettet på ny kontakt med Skeiv ungdoms lokallag i Rogaland og ble invitert på styremøte i juni.Jeg presenterte Stavanger på skeivå for dem og inviterte dem til å delta. Samtidig ville jeg gjerne ha dem med på informasjonsoppdrag på skoler til høsten, men da fikk jeg beskjed om at de kunne ikke delta på noe som ikke var «Restart». Det hadde Skeiv Ungdom sentralt slått klart fast for dem. Jeg fortalte dem om hvilke utfordringer dette kunne by på i forhold til sandnesskolene, men det var uinteressant. Hvordan vil Skeiv Ungdom forholde seg til at skoler er uenige i fremgangsmåten deres? Tar de inn over seg kritikken eller fortsetter de bare i samme spor? For moro skyld spurte jeg om hvem som hadde sagt at vi hadde kommunikasjonsproblemer. Svaret var at det var Oslo som mente dette. Dette gjorde i hvert fall at jeg bestemte meg for at her er det liten grunn til å fortsette. Da vi ankom Oslo for å promotere Stavanger på skeivå under Skeive dager fikk vi flere eksempler på hva slags holdninger SkU sentralt har til Stavanger og Rogaland. Flere unge med verv i Skeiv Ungdom kom bort til vår stand og fnøs av tilbudet vi har i Rogaland. Ei ung jente mente det var forkastelig at vi serverer alkohol på våre arrangementer, ei annen lurte på hva vi i LLH Rogaland egentlig gjorde for transene. I rettferdighetens navn skal det sies at en av disse jentene ringte meg tirsdag morgen og beklaget at hun hadde oppført seg dårlig mot oss. Det satte jeg stor pris på. Nestlederen for Jafnadr var ikke like diplomatisk i omtalen av undertegnede i temagruppa «Skeiv Ungdom» på Gaysir. Det er først og fremst dette jeg vil til livs. Skeiv Ungdom må gjerne like skeiv teori, men de må skjerpe seg i omgangsformen med andre mennesker som mener noe annet, hvis ikke kommer de til å støte fra seg flere som vil bidra i homokampen.» Arve AndersenTidligere leder, LLH Rogaland

Les også:

Trekker seg i protest Beklager Andersens avgang Uenighet om det skeive Skeptisk til skeiv teori – Beklagelig avgang