Tar asylsak opp i Stortinget

Etter å ha levd i uvisshet i fire år, fikk russiske Kristina Kristeleva og Ljudmila Rogova i mai endelig avslag på sin asylsøknad. Nå tar stortingspolitiker Anette Trettebergstuen (Ap) situasjonen for russiske asylsøkere opp i Stortingets spørretime. Kristina Kristeleva (24) og Ljudmila Rogova (32) kom til Norge som flyktninger i 2010 og har bodd på et asylmottak i Mo i Rana siden. Paret rømte fra hjemlandet fordi de gjennom en årrekke var blitt mishandlet, voldtatt og forfulgt på grunn av sin legning. I hjembyen Syktyvkar, som ligger to flytimer nordøst for Moskva, har de dessuten blitt utsatt for vold hos politiet da de søkte om hjelp.Kristeleva og Rogova fikk avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) 20. januar 2011, og klagde til Utlendingsnemda (UNE). I over tre år har de ventet på svar fra UNE, som nå nekter de traumatiserte kvinnene en fremtid i Norge og hevder det er trygt å leve i storbyene St. Petersburg og Moskva. I avslagsbrevet heter det: «Selv om leveforholdene for homofile kan være vanskelige i Russland, kan UNE ikke se at disse forholdene vil være så vanskelige at internflukt kan anses urimelige for klagerne.» Det russiske paret giftet seg i Norge i 2011 og ønsker å få barn. Nå frykter de for fremtiden.– Vi er livredde for å bli deportert tilbake til Russland, der situasjonen er ille for lhbt-befolkningen selv i de store byene. Det var jo i St. Petersburg de først fikk Putins homolov. Vi føler oss trygge her i Norge, som er blitt vårt hjem, sier Rogova på telefon fra asylmottaket.

Banket opp

Asylsøkerne har siden 2005 blitt utsatt for en rekke grove trusler og voldshandlinger som har ført til at Rogova har fått nedsatt funksjonsevne. I 2006 fikk Rogova trusler på e-post og ble deretter påkjørt på biltur - med vilje av en annen bil. To av medpassasjerene døde. Kristeleva ble i 2009 overfalt og voldtatt, og året etter ble hun mishandlet og voldtatt på det som skulle være et jobbintervju. Da hun ville anmelde saken hos den lokale politistasjonen, ble hun kastet på dør med grove trusler.I 2010 ble paret også offer for hatvold på gaten. Overfallsmennene sa da at «de var en skam for landet, at de skulle slutte å være lesbiske og at dette var deres siste advarsel».  – Jeg hadde tydelige skader på både armer og ben. Magen min var likevel mest skadet, fordi overgriperne ikke vil at lesbiske skal få barn, forteller Rogova, som sterkt forslått dro til politistasjonen. Der ble hun truet og banket opp av politimenn.– Vi kan ikke engang stole på myndighetene som skal beskytte oss, understreker Rogova.

Graverende sak

Stortingspolitiker Anette Trettebergstuen (Ap) vil nå ta opp asylsaken i Stortingets spørretime. – De to kvinnene har opplevd såpass graverende ting at asylsaken må tas opp. Jeg vil ta den opp som en prinsippsak, og spørre statsråden om det er en slik praksis vi vil ha, sier Trettebergstuen til Blikk.Den russiske presidenten Vladimir Putin har ifølge Trettebergstuen gitt klare politiske signaler om at det er greit å forfølge homofile. – Vi har sett konsekvensene av at Putins homolov ble innført, sier Trettebergstuen. Anette Trettebergstuen tar opp russiske asylsaker i Stortinget (foto: Ap) Ifølge den internasjonale lhbt-organisasjonen ILGA har den russiske anti-propaganda-loven sammen med politikere, religiøse ledere, nasjonalister og media forverret en allerede grell situasjon for den russiske lhbt-befolkningen «med økt vold og umenneskelig og nedverdigende adferd». I en rapport om situasjonen i Russland i 2014 heter det: «Denne utviklingen har ført til et klima av straffefrihet, hvor menneskerettighetsbrudd mot lhbt-befolkningen forblir ustraffet.» Kristeleva og Rogova er blant flere hundre skeive som har fått hjelp hos Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF). Gjennom prosjektet «Likeverd» har SEIF siden 2008 jobbet målrettet med lhbt-spørsmål. Georg Schjerven Hansen fra SEIF synes det er et paradoks at norske myndigheter på den ene siden kritiserer russiske myndigheter for hvordan lhbt behandles i Russland, og så ikke slipper russere som er blitt utsatt for grov vold inn i landet.    – Norske myndigheter kunne ha vist at de mener alvor, at det faktisk er så ille i Russland at de må søke asyl. UDI og UNE skal bedømme saken utfra hvordan forholdene er i dag, og situasjonen har jo forverret seg betraktelig for den russiske lhbt-befolkningen siden Kristeleva og Rogova søkte asyl, sier Schjerven Hansen.