Tar stilling til statskirken

LLHs landsstyremøte i helgen gjorde fire vedtak rundt trossamfunns og livssynsorganisasjoners diskriminering av homofile. – LLH er en tro- og livssynsnøytral organisasjon, men vi er ikke nøytral når det kommer til staten, sier nestleder Guro Sibeko til Blikk Nett. LLHs landsstyremøte i helgen gjorde organisasjonen fire vedtak rundt trossamfunns og livssynsorganisasjoners diskriminering av homofile. – Disse vedtakene handler om at vi ikke godtar at staten støtter organisasjoner, foreninger og tros- og livssynsamfunn som diskriminerer på grunnlag av seksuell legning, sier nestleder Guro Sibeko til Blikk Nett.Vedtakene som ble vedatt på landsstyremøtet er som følger:1. Trossamfunn og andre livssynsorganisasjoner er for mange en viktig del av deres tilværelse. Religion og livssyn skal aldri anvendes til å nedverdige eller diskriminere noen på bakgrunn av kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Menneskers mulighet til å være en del av trossamfunn eller livssynsorganisasjoner skal heller ikke påvirkes av deres seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Landsstyret i LLH mener derfor arbeidet med å endre arbeidsmiljøloven må intensiveres.2. Uavhengig av det framtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke vil LLH fortsette arbeidet med å ivareta og fremme LHBT-personers vern og rettigheter blant annet forankret i FNs menneskerettighetserklæringer, og søke å motvirke en hver form for diskriminering av LHBT-personer, herunder fra staten, Den norske kirke eller andre tros og livssynssamfunn, gjennom sitt daglige virke.3. LLH støtter menneskerettighetene og mener derfor en eventuell videreføring av statskirken må gjøres på en måte som sikrer at disse ikke brytes.4. LLH mener staten ikke selv skal diskriminere på grunnlag av kjønnsidentitet eller seksuell orientering, og at organisasjoner, foreninger og tros og livssynssamfunn som diskriminerer på slikt grunnlag ikke skal motta statsstøtte. Hovedgrunnen til at disse vedtakene gjøres nå, er at LLH ønsker å ha et avklart standpunkt til statskirken, sier Sibeko. – Det har vært på agendaen lenge, og i arbeidet for en felles ekteskapslov er dessuten det veldig viktig at vi tar stilling. – Har dere gått så langt dere kunne i disse vedtakene? – Vi har gått så langt som vi ville gå. Som sagt, kirken vedgår oss ikke, men staten gjør det. Derfor har vi en mening om staten. Ingen trossamfunn som diskriminerer bør kunne få statsstøtte.– Hva vil disse vedtakene i realiteten si? – Det vil ikke bli noen drastiske endringer, for sentralstyret har i realiteten jobbet etter disse prinsippene lenge. Men sentralstyret har ikke myndighet til å vedta noe som dette, og det har tidligere vært diskusjoner om hvor mye organisasjonen skal mene. Derfor er det deilig å få vedtak som bekrefter at sentralstyret handler i tråd med landsstyret og lokallagene. Det er første gang LLH har noe i sine papirer om å gå løs på statsstøtten. – Jeg kjenner at det blir tilfredsstillende å jobbe med dette framover. – Dere vedtar å intensivere arbeidet mot å forandre arbeidsmiljølovens diskrimineringsfritak også. Vil vi se konkrete eksempler på denne intensiveringen, og også av offensiven mot statsstøtte til institusjoner som diskriminerer, i nærmeste framtid?– Disse tingene har vi forpliktet oss til å gjøre noe med innen denne perioden. Og det skal vi. Men akkurat når det kommer til de nærmeste månedene kommer vi til å bruke alle ressurser i arbeidet for en felles ekteskapslov. Men også i dette arbeider har vedtakene en betydning. Vi er eksempelvis klare på hva vi mener om kirkelig vigselsrett. Enten skal alle kunne gifte seg i kirken. Eller ingen. I hvert fall hvis det er en kirke som får statsstøtte. Så hvis statskirken mener at bare heterofile skal få gifte seg der, bør statskirken reduseres til en frimenighet. Ikke at vi tror det vil skje med det første, men det går ikke an å ha en statskirke som bryter med menneskerettigheter, FN konvensjonen og EUs regelverk. – Hva skjer hvis vi får en felles ekteskapslov som har renonsert på punktet om kirkelig vigsel for homofile. Vil LLH være mot den? – Nei, det er bedre med en felles ekteskapslov med mangler enn ingen felles ekteskapslov. Likevel er det viktig at LLH er klar på hva vi mener og ønsker, og hvis vi får en felles ekteskapslov som er for dårlig på dette punktet vil vi selvfølgelig fortsette å jobbe for å forbedre den. Vi ønsker bare å få den loven i boks.