«The Raft and Other Stories» er Ragnar Brynjúlfssons første egne utgivelse. Men han er ingen nybegynner av den grunn. Han har tegnet og skrevet de siste ti årene og har lagt ut det meste på sin egen hjemmeside. Han har også stilt ut med Skeive kunstnere under Skeive dager i flere år. «The Raft and Other Stories» gis ut på hans eget forlag og nettside Queertales - Comics for the Queer Heart. Ragnar Brynjúlfsson er opprinnelig fra Island, men i 1996 slo han seg ned i Norge. I dag bor han i Oslo sammen med kjæresten og jobber hos Storm Studios.– Tegningen er primært en hobby ved siden av alt annet, som kjæreste og jobb, sier Brynjúlfsson til Blikk Nett som forklaring på hvorfor det har tatt ti år å samle historier til «The Raft and Other Stories». – «The Raft» er den nyeste fortellingen jeg har tegnet og skrevet. I «The Raft» møter vi Nathan som er forelsket i bestekompisen Devon. Nathan har bare ikke fortalt Devon hvordan det ligger an. Sammen har de bygget en flåte og planen er å seile til en øy. På turen har Nathan tenkt å avsløre forelskelsen. Men det dukker opp et hinder, ved navn Janet. Er historien selvbiografisk?– Det er vel mange av oss som har opplevd å bli forelsket i en streit fyr. Men jeg har ikke vært i akkurat samme situasjon som den jeg tegner i «The Raft». Brynjúlfsson jobber til daglig hos Storm Studios hvor han har hatt fingrene med i produksjoner som storfilmen «Slipp Jimmy Fri» og «Solan & Ludvig».– Jeg jobber med animasjon, og det påvirker måten jeg lager historiene mine på. Jeg starter med en manus, likt et filmmanus. Så tegner jeg noen røffe skisser og planlegger lay out, før jeg starter å tegne. Han har vært inne på tanken om å lage en egen animasjonsfilm.– Men det ligger lenger frem i tid.
– Hva inspireres du av?
– Det er en herlig blanding. Jeg henter inspirasjon fra egne opplevelser og fra ting jeg synes er interessante. Men man kan ikke lese seriene mine som biografiske.
– Hva med andre tegneserier?
– Da jeg var liten leste jeg MAD-tegneseriene. Jeg har aldri vært opptatt av superheltserier, som Spiderman og Superman. Jeg syntes det var helt uinteressant. Jeg kunne ikke relatere til de historiene på noen som helst måte, sier han og forteller at det amerikanske science fiction- og fantasymagasinet Heavy Metal også var en favoritt da han vokste opp.– Heavy Metal var ikke alltid så homovennlig da. Det er mye pupper og nakne damer. Siden begynte jeg også å lese mye japanske serier. En av de mest populære japanske sjangerne heter Yaoi, og fokuserer på seksuelle eller romantiske forhold mellom menn.– Men Yaoi er ofte skrevet av kvinner og leses av kvinner. Det finnes en annen sjanger som ikke er så kjent i Europa og USA som heter Bara Manga som er mer tydelig rettet mot homser, sier Brynjúlfsson og forteller at Bara Manga-sjangeren, som oppstod på 60-tallet, har mye fokus på muskuløse menn og mer eksplisitt enn amerikanske og europeiske serier. Han er også fan av den japanske serieskaperen Osamu Tezuka.– Han regnes for å være skaperen av Manga-sjangeren og har blant annet tegnet Astroboy-serien. På 70-tallet kom han med serien «MW». Den er veldig mørk og har faktisk et homotema. Når det gjelder skeive serietegnere liker jeg godt Howard Cruse, som blant annet tegnet serien «Stuck Rubber Baby». Den er veldig interessant. I 2009 kom tegneserieskaperen Martin Eden med serien «Spandex», med homosuperheltene Liberty, Diva, Prowler, Indigo, Glitter og Butch. Før «Spandex» hadde serieforlaget Marvel Comics den skeive superhelten «Northstar» og nylig lanserte de skeive serietegnerne Mark Brill og Charles 'Zan' Christensen tegneserien «The Power Within». «The Power Within» gis ut av lhbt-selskapet Northwest Press og følger 13 år gamle Shannon som på grunn av mobbing leter etter en indre superhelt. Ragner Brynjúlfsson har i likhet med de nevnte serieskaperne tro på at tegnserier kan skape holdninger.– Ja, jeg tror tegneserier kan være god hjelp. Ellers hadde jeg ikke holdt på med dette.
Les mer om «The Raft and Other Stories» her:
queertales.comRagnar Brynjúlfsson. Foto: Reidar Engesbak.
