Tonje Roth Gjevjon måtte svelge noen kameler, da hun spilte inn «Life is a Moment» sammen med et Bollywood-team. Men samarbeidet har fått en lykkelig slutt. Nå gleder filmregissøren seg til at inderne kommer og at de sammen kan dele opplevelsen på Den Norske Opera & Ballett den 28. august.– «Life is a Moment» er en skikkelig feelgood-film. Og jeg kan si så mye som at dårlige avslutninger har vi jo i virkeligheten, det trenger vi ikke å se på film, sier Tonje Roth Gjevjon, som også leder performancegruppa The Hungry Hearts.Roth Gjevjons spillefilmdebut handler om et kjærlighetsforhold mellom to menn, Ashley fra India og Aryan fra Pakistan. Ashley er utstøtt av familien fordi han har valgt å være åpen homo. I filmen bor han på Nesodden og tjener til livets opphold ved å selge sex til menn. Aryan er forlovet med en pakistansk kvinne, og kommer til Norge til familiens hus på Nesodden før han skal gifte seg. Han griper sjansen til å ta en tur innom en sauna i Oslo, der han treffer Ashley for første gang.
Glamour og pietisme
The Hungry Hearts traff Yuvraaj Parashar og Kapil Sharma fra Bollywood på Tel Aviv Gay and Lesbian Filmfestival i 2011, noe som har ført til en helfilm utenom det vanlige. Det indiske teamet byr ifølge regissøren på drama og glamour, mens Nesodden-teamet kontrer med performance og pietisme. – Filmen er ikke typisk Bollywood, men heller ikke typisk norsk. Den har masse musikk, og fire av våre låter er med. All lyd er lagt på i studio etterpå, og fargene er blitt sterkere. Den blir veldig polert sammenlignet med norsk film, der alt skal være naturlig.
– Mister The Hungry Hearts noe av sin egenart i filmen?
– Vi er jo sånn som vi pleier å være, så jeg tror vi har klart å putte inn litt av det surrealistiske, sier Edith Roth Gjevjon, gift med regissøren og fast inventar i performancegruppa. – Det er jo litt som å ha fått en unge, og så vet du ikke hvem faren er. Publikum må bestemme hva filmen egentlig er, synes Tonje.
Kulturkollisjon
Bakteppet for «Life is a Moment» er det anspente forholdet mellom India og Pakistan. Bak kamera var forholdet mellom det norske og indiske filmcrewet spennende og krevende. Ekteparet Roth Gjevjon visste ikke helt hva de gikk til, da opptakene til «Life is a Moment» begynte på Nesodden i fjor sommer. De to huset et helt filmteam, mer enn 20 indere, høyt oppe og lavt nede i det indiske kastesystemet. – Vi var ikke forberedt på at den indiske regissøren Sanjay Sharma og resten av teamet hadde folk til å lage mat for dem og å rydde etter dem, mens de hadde problemer med å se at vi vasket våre gulv selv, forteller den norske regissøren. Under filmingen skal begge team til tider ha følt seg overkjørte, og hver dag oppstod det krise her og der. – Men vi skjønner nå hver på vår kant at den andre også har gitt fra seg kontrollen og strukket seg like langt. Det er kanskje det som gjør filmen spesiell.
Brennbart tema
Ifølge de indiske produsentene er den norsk-indiske filmen en slags oppfølger til «DunnoY», den første Bollywoodfilmen med homofilt tema. Filmen fra 2010 skapte mye oppstyr i India, der det fortsatt er forbudt å være homofil. – Ifølge norsk logikk er ikke «Life is a Moment» en oppfølger til «DunnoY», som er en ganske forsiktig film. Det vi har gjort med denne filmen er å pakke ut det de pakket inn. Nå er det ute i lyset. Og så er det at en inder som treffer en pakistaner, et brennbart tema i seg selv. For du skal jo ikke gå til sengs med fienden, påpeker Edith Roth Gjevjon.
Tonje og Edith Roth Gjevjon dedikerer den homopolitiske Bollywood-filmen «Life is a Moment» til Kim Friele og Wenche Lowzow (foto: Hanne Gundersen)Ifølge ekteparet finnes det med unntak av i storbyen Mumbai nesten ingen åpne homofile i det indiske samfunnet.– Du risikerer å miste familie og venner, anerkjennelse og alt mulig. Det er en stor jobb å gjøre i India. Paradoksalt nok er de fleste av de som jobber i Bollywood homofile, det ryktes om hele 80 prosent.
Sensualitet
– Hadde filmen kun blitt laget av europeere, ville den sikkert ha inneholdt mer sex. Men Bollywood bruker antydningens kunst. Du kan få en følelse, du trenger ikke å se det. Sexscener kan ofte bli litt slitsomme, sier Tonje Roth Gjevjon.Indiske og pakistanske menn har ifølge filmskaperen en helt annen form for sensualitet og flere følelser å spille på. – Europeiske menn mangler den biten. Mannsrollen i Europa og også i Norge, er fortsatt veldig tynn. Inderne ville sikkert ha med mer grining, men vi synes det ble litt vel mange tårer. Det får være grenser da, ler hun.
Selvsensur
For visning hos et indisk publikum er produsentene forberedt på å måtte lage en annen versjon av «Life is a Moment», der The Hungry Hearts' tekster og koreografi tones kraftig ned. Kultlåten «The international lesbian anthem» er blitt skrevet om til det ugjenkjennelige og kjedelige. «The pantyhose lady» kan bli klippet bort, for det sømmer seg ikke for en indisk kvinne å vise seg slik. – For norske seere har hun klær på seg og er et uttrykk for likestilling, at kvinner ikke trenger å være støvfrie objekter uten ekstra kilo på kroppen, sier regissøren.Filmen vil gjennomgå sensur av ‘folkets panel’ i India i løpet av høsten.– Jeg skulle gjerne ha vært flue på veggen der. Et panel på 8-10 personer sitter og ser på filmen, og synes de noe er for drøyt, trykker de på knappen. Det indiske teamet har lovet å slåss for pantyhose lady, «In Your Face» og den eksplisitte dansekoreografien, men det vanlige er å få kun halvparten av argumentene igjennom.
Utsolgt
Den europeiske versjonen er klippet og klar for premiere i Operaen 28. august. Gjester som kommer fra India forventer stor ståhei. Tonje Roth Gjevjon synes det er stas at de får rød løper, selv om filmen ikke vises i hovedsalen. – I India er det en tradisjon med rød løper ved filmpremierer, så dette vil de sette pris på. Det blir fullt hus og forhåpentligvis stormende jubel for de forventningsfulle filmskaperne fra Norge og India. Etter filmen vises den tverrkulturelle forestillingen «From Dusk to Dawn».– Jeg håper publikum vil like filmen. Det er høy kvalitet på produksjonen, men hva tilskuerne synes om historien vet man jo aldri. Hensikten vår er at folk skal gå ut av salen med en god følelse. Så får vi se da. Folk er folk, avslutter Tonje Roth Gjevjon.
