Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 21-årige historie. I dag: Katrinas hymne.
Katrinas hymne
80-tallet har fått en ny storhetstid, og dermed også Katrina Leskanich fra Katrina and the Waves. Denne gangen har hun med seg en homohymne på scenen.
Fra Blikk nr 12, 2007Tekst og foto: Elin Nygård Siden oktober har Katrina Leskanich pendlet London - Oslo. Sammen med en rekke andre stjerner fra 80-tallets hitlister har hun denne høsten mimret seg gjennom tiåret som hylles i konsertshowet «Gylne Tider». Hun var også med på Gylne Tiders norgesturné i sommer, og har ifølge henne selv blitt en «sann norgesvenn». Selvfølgelig synger hun tidenes sommerlåt «Walking on sunshine» og Grand Prix-klassikeren «Love Shine a Light» i showet. I tillegg får publikum høre «They Don't know», Dionne Warwicks «Heartbreaker» og «Eternal Flame» med The Bangles. Tidligere i år ble det gitt ut en samletplate i USA der kjente artister covret låtene på «Sandinista!»-plata til et av 80-tallets store punkrockband, The Clash. På «The Sandinista! Project»- sang Katrina «Hitsville UK» fra 1980.
– Har du slått deg til ro som en ren 80-talls artist?
– Nei, men i den musikken ligger det jo et potensial til å nå yngre generasjoner, sier Katrina som skal jobbe med show og konserter både i Tyskland og Italia når Gylne Tider er ferdig på Christiania teater 15. desember.
Privatlivets fred
Katrina tok en Madonna og Britney lenge før noen andre. I mai 1997 sjokkerte hun gjestene på glamorøse kysset Sony Radio Awards i London med å kysse komikeren og skuespilleren Caroline Aherne i all offentlighet. Det var da lesbene begynte å håpe. – Ja jeg er lesbisk, sier Katrina.– Men jeg vil ha privatlivet mitt i fred. Privatlivet deler hun med manager, kjæreste og samboer Sherry Bendle som også er med når Katrina er i Norge.– Vi henger ikke ned fra trærne, men vi er så absolutt ikke i skapet, sier Sherry som sitter diskret i bakgrunnen under resten av intervjuet. Katrina synes det er bra at Norge snart får en felles ekteskapslov, men er selv ikke spesielt opptatt av homopolitikk.– Men jeg engasjerer meg på min måte. Når jeg synger «They Don't know», så er den min homohymne. Jeg valgte den til min første soloplate «Katrina Leskanich» som ble sluppet i fjor, fordi jeg føler at den handler om oss, og fordi den er så varm og vakker.
Katrinas to barn
Katrina and the Waves slo igjennom med låta «Walking on Sunshine» som lå på ti på topp-listene i både England og USA. I 1997 vant bandet Grand Prix med «Love Shine a Light» som lå hele tolv uker på VG-lista.
– Hvor mange ganger har du sunget «Walking on Sunshine» og «Love Shine a Light»?
– Åh, det er tusenvis av ganger, men jeg aner ikke hvor mange. Jeg har jo gjort nesten 3.000 konserter og show i løpet av min over 30 år lange karriere.
– Blir du ikke lei av dem?
– Nei, aldri. De har gitt meg enorm suksess, og jeg har alt å takke disse to sangene for, sier hun ydmykt.
– Hvilken av dem liker du best?
– Nei, det kan jeg ikke si. Det blir som å velge mellom to barn og det er helt umulig. Begge er veldig spesielle for meg og jeg behandler dem med størst mulig respekt og verdighet. Jeg er veldig glad for at de har gitt meg muligheten til å gjøre det jeg gjør.
Trist skilsmisseEtter oppløsningen av The Waves i 1999 tok det litt tid å hente seg inn. Mens hun etablerte seg som soloartist, jobbet hun som dj for BBC Radio 2 og i 2001 spilte hun hovedrollen i musikalen «Leader of the Pack».
– Var det trist å bryte opp?
– Ja det var det selvfølgelig. Det var som en skilsmisse og komplisert for oss alle. Men vi er venner i dag. Under sommerens Skeive dager-show, Eurovision Memory Lane, var Katrina et av høydepunktene.
– Hvilken låt er din favoritt?
– Å, jeg liker Gina Gs «Ooh Ahh ... Just A Little Bit» som var Englands bidrag i 1996 aller best, selv om den bare fikk en åttende plass. Den føles god, er litt tullete og teksten er bra.
– Hva synes du generelt om Norges bidrag?
– Ja, jeg kan vel si det sånn at dere gjør det ofte dårlig, på en ekstremt bra måte. Det er dere berømt for og det er da noe.
