TilbakeBlikk

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 21-årige historie. I dag: På sexfest i Berlin.

På sexfest i Berlin

Knappe timen etter at jeg endelig har klart å bestemme meg for hva jeg skal ta på meg, spør hun om hva skal jeg kle av meg ... Fra Blikk nr 9, 2005Tekst og foto: Randi O. Solberg Tette, blå gardiner med hvitt elefantmønster dekker vinduene. Et lite regnbuemerke er klistret på den låste døra. Et lett svett fingertrykk på ringeklokka: sesam, sesam. En kvinne i slutten av tjueårene med langt, mørkt hår åpner døra halvt, nikker og går til side. – Velkommen! Har du vært her før? Nei? Da forteller jeg deg kort reglene: Ingen drikkevarer, eller røyking i darkroomet! Hun griper i hylla bak seg og klapper opp en plastikk-kiste.– Det som i hvert fall må av, er skoene! Vi har tepper overalt. Ellers kan du ta av alt du vil. Hvor vil du ha nummeret? Et lett forvirret blikk får henne til å fortsette.– Du trenger ingen penger inne. Du får et nummer påskrevet hvor du vil. Det viser du til Sabine i baren. Så betaler du når du går. Du er nr. 1. For i kveld. Jeg er Regina. Hver tredje måned arrangerer Regina «Wildwechsel», lesbisk sexfest for alle kvinneligheter, der omtrent 40-50 kommer. De har vært over 100, men da har de også stått som sild i tønne.

Lesber i darkroom

Sabine hilser smilende fra sin side av bardisken. Teppe på golvet, dempet belysning og sofaene gir et uventet hjemlig inntrykk. En blanding av stue og kneipe.– Stedet tilhører homsene, opplyser Regina og peker på en stige ved enden av baren som fører opp til en hems med lave sofaer, madrasser og puter. – Derfra har man fullt overblikk, forteller hun før hun inviterer på en runde i darkroomene. Det er flere av dem. Fylt med madrasser og sofaer. Gjestene kan velge åpenhet, eller lukke seg halvt inne bak forheng. Bittesmå juletrepærer er de eneste lyspunktene. Gjennom silkemørket skimtes bevegelser i et hjørne. Små svarte og gullfargede fisk svømmer bak glassveggene i et akvarium. Et avlukke for dem som liker tilskuere. – Her viser vi av og til lesbeporno, forteller Regina idet hun peker mot en stor fjernsynsskjerm. – Men siden det ikke finnes så mange gode filmer, så begrenser det seg. Her og der står fat med kondomer og glidekrem. Rullene med tørkepapir som ligger på madrassene, gir det hele et noe pragmatisk uttrykk. Her skjer det faktisk ting.

Skal, skal ikke

Mange av lesbene i Berlin kan ikke tenke seg å gå på sexparty.– Jeg er nok nysgjerrig, men jeg ville bli kvalt av kjæresten før jeg kom så langt, smilte én til spørsmålet, mens en annen hevdet at hun ikke kunne tenke seg å gå på et sexparty, langt mindre å ha sex der. I hvert fall ikke i darkroom! Anonymitet er ikke noe for meg, sa hun. Men hvor mørkt er det egentlig i et darkroom? Dunkle bilder av armer, bein og andre kroppsdeler farer gjennom hodet. Og hva hvis du gjenkjenner en stemme i butikken på hjørnet som natten før visker deg erotisk i øret: «Kan det være henne? Jeg så henne jo aldri». Sabine i baren forteller at mange hevder at lesber ikke trenger sexparty fordi de er annerledes enn homser. Mange mener at mørkerom ikke er «politisk korrekt», etisk riktig, eller de mener at det ville være veldig fremmed å ha sex med en ukjent partner. – Det er viktig at det ikke skal være noe press. Her skal lesbene kunne kose seg, hvis det er det de vil. Kvinnene kan gjøre akkurat som de vil, så lenge de viser respekt for hverandre. Sex er mer enn bare følelser. Teknikk, fantasi og erfaring er like viktig. Sexpartys gir mulighet til å utvide sitt eget repertoar, sier Regina. Hun legger vekt på at «Wildwechsel» skal være åpent også for pre- og post- og transkjønnete som definerer seg kvinnelig. Regina startet opp festene fordi hun savnet et tilbud utenfor SM-miljøet. Hun ønsket å ha en koselig stemning, noe flere av gjestene forteller at de setter pris på. – Hvis du ønsker det, kan du alltid oppnå å ha sex her, men hvis det ikke er noen du ønsker å ha sex med, eller du ganske enkelt ikke har lyst, kan du uansett ha en hyggelig, avslappet kveld her, forteller en slank brunette i midten av trettiårene som sitter i sofaen sammen med gjengen sin.

Kvinner som kommer

Det lille klemtet fra dørklokka har brutt gjennom musikken utallige ganger. Ved midnatt observeres nummer 39 i baren. Nesten påfallende mange vakre kvinner fyller stua. Tjueåringer, femtiåringer - og mange imellom – har skjødesløst dandert seg på barkrakker, sofaer og puter. Her er alt fra traktorlesbe-outfit, via jeans og t-skjorte, til ettersittende kjoler og korte skjørt med splitt. – Jeg fikk beholde de høyhælte sandalene av fetisjhensyn, smiler Katharina med lyst hår i hestehale, rosa lærhalsbånd, gjennomsiktig, svart bluse over en dyrisk mønstret bh, svart kort skjørt og lange, nakne ben. Både Katharina og venninna Christina er midt i tjueårene. Christinas omfangsrike overarmstatovering fører blikket via piercingen i leppa til et rødmalt kinesisk tegn på den ermeløse t-skjorta. – Langt liv, oversetter hun med et strålende hvitt smil. Hun hjelper ofte til i baren og synes Wildwechsel-festene er noe utenom det vanlige.– Bedre enn andre partys og mer sexy. – De er morsommere. Det seksuelle ligger jo uansett under overflaten når en er ute på byen. Her er det mer uttalt. Enten kan du se på, eller delta. Det skjer alltid noe her, forteller Katharina. Da Regina begynte å arrangere sexfester, fikk hun tips fra homsene om å koke masse kaffe. Homsene drikker litervis med kaffe på sexparty, ble det hevdet. Regina fylte kanne på kanne.– Jeg solgte én eneste kopp, ler hun. – Til gjengjeld var vi utsolgt for øl.

Et nummer på hemsen

En ung kvinne med myke ansiktstrekk, mørkt halvlangt hår og mørkerød neglelakk snur seg. Høyresiden av hodet hennes er overraskende glattbarbert. Det gjør at blikket mitt uvilkårlig søker mot hennes høyre hånd. Neglene der er ulakkerte. To transkjønnete sitter i baren, den ene i kjole med bar rygg, den andre i bukse og en bluse som dekker mindre enn ytterst nødvendig. Lette stemmer blander seg med musikken: «You're once, you're twice, you're three times a lady...» Stemningen er en smule avventende. Er lesber er annerledes enn homser? Tar de ikke initiativ i en slik situasjon? Eller er det noen som tar turen inn mørkerommene, eller ned den smale trappa til det aller dypeste? – Mange lesber er mindre aktive enn homsene når det gjelder å ta initiativ, forteller Regina, som ofte hjelper gutta med organiseringen av deres fester her. – Men kvinnene som forsvinner ned trappa, er gjerne borte lenge. Når mennene har party, er det et evig renn opp og ned, opp og ned. Og de fleste homsene kler av seg med én gang de kommer inn døra. Eller beholder bare trusa på. Kvinnene beholder klærne på i stua. Stort sett. Men plutselig vekker noen påfallende lyder kvinnenes oppmerksomhet. Blikkene trekkes mot taket. Mot hemsen. Brune, halvlange krøller, naken hud og et hvitt korsett skimtes der oppe. Tett inntil en korthåret kvinne i svart skjorte. De har kommet sammen, og det er ikke første gang de er her. Lydene er ikke til å ta feil av. Kvinnene har tydeligvis ingenting imot å bli observert. Og det blir de. Det samme blir kvinnen med bar overkropp, som ligger ved siden av paret og nyter utsikten.

Det aller dypeste

Kjellertrappen virker enda smalere sent om natta. Mørket åpner seg når øynene mine får vent seg til svartheten. Glatt stoff glir mot huden. Mykere enn mørket. En labyrint av silkeforheng. Stoffene danner små atskilte rom over madrassene på golvet. I noen «rom» er det sofaer og puter. Labyrinten er til å forville seg i. Lydene fra flere kanter blir orienteringspunkter. Som en kan velge å unngå. Eller å følge. Lenger og lenger inn. I sofaen i det nest-innerste rommet sitter to kvinner. Tett omslynget. Lett avslappet. Lyttende. De nikker velkommen. De intense lydene som har lokket meg hit, kommer fra det aller innerste. En kvinne står stille i døråpningen. Med blikket vendt innover ...– Hvis man ikke prøver, kan man jo ikke vite om lesbene liker sexfester. Men mange ønsker det i hvert fall, siden de kommer hit. Noen blir riktignok skuffet fordi de ikke kan danse her. De hadde regnet med mer partystemning. Men det kommer stadig nye og mange kommer igjen, forteller Regina River, som er 26 og journalist i et tysk lesbemagasin, synes det er dumt at festene er så sjeldne som hver tredje måned.– Jeg må liksom være i riktig stemning. Og nå har jeg hatt mensen hver eneste gang! – Kanskje vi må snu litt på syklusen, ler Regina.– Ja, hvis jeg ligger på sofaen med underlivssmerter, og så må jeg liksom kaste innpå smertestillende for å gå på sexparty ... det er ikke så kult.