Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 21-årige historie. I dag: Mekka midt imot.
Mekka midt imot
– Jeg husker jeg og en annen gutt som jeg likte veldig godt, pleide å sitte på bakerste benk i moskeen og holde hverandre i hendene. Det er det fineste jeg har opplevd, forteller Adnan Ali.
Fra Blikk nr. 11, 2002.Tekst: Pål V. Hagesæther og Audun Kolstad Wiig. Foto: Fredrik Arff. Adnan Ali leder foreningen for homofile muslimer i London med en fatwa-dom hengende over seg siden i fjor sommer. Trettiåringen sitter med beina i kors på gulvet i den lille hybelen sin i vest i London. Adnan snakker dempet og mildt, og gestikulerer ivrig. Han er glattbarbert, kledd i en flagrende svart genser og omgitt av en svak duft av etterbarberingsvann, type eksklusivt. – Muslimer fremstilles alltid som skjeggete gamle menn. Og de er alltid stygt kledd, sier Adnan oppgitt. Helt siden oppveksten i Lahore i Pakistan har han brutt med dette bildet.– Joda, jeg er litt feminin, og jeg har alltid likt det glamorøse og vulgære. Derfor har de fleste visst hele tiden at jeg er homofil, forteller Adnan. Men det var først da Adnan sa at han var homofil og dermed satte ord på det, at det ble et problem for familien hans. Det gjorde han da han var seksten, etter at faren hans oppdaget et kjærlighetsbrev han hadde skrevet til en pilot i det pakistanske flyvåpenet.
Homosakens Salman Rushdie
Oppstyret ble stort. Både søstera og moren hans oppfordret ham til å gifte seg likevel, og heller fortsette å ha sex med menn innenfor ekteskapet. – Men tenkte de noen gang på skjebnen til den kvinnen jeg da skulle giftet meg med, spør Adnan alvorlig og er ikke nådig i sin kritikk av hjemlandets seksualmoral. – I Pakistan har menn sex med menn overalt. De har bare ikke homsebarer og klubber. Myndighetene sier at de ikke har homofile borgere, likevel har de straffer for homofili. Dessuten tror folk at alle homofile har aids, sier han og stemmen hans sprekker når han snakker. Som 25-åring kom Adnan til London for å studere. Møtet med det liberale storbysamfunnet gjorde at han gikk inn i en periode med store sjelekvaler.– Først tenkte jeg at jeg var muslim, så da kunne jeg ikke være homo. Så tenkte jeg at jeg var homo, så da kunne jeg ikke være muslim I dag kjemper jeg for at de to tingene skal være mulig å kombinere, forteller Adnan. – For hvordan kan jeg bli en god muslim hvis jeg ikke er ærlig mot andre og mot Allah? At fundamentalistene overhodet ikke er enig med ham i dette, er fatwaen som han har hatt hengende over seg siden i fjor sommer, et skremmende bevis for. En journalist fra lokalavisen hadde plutselig ringt og fortalt at Adnan hadde fått en fatwa, og spurte om han ville kommentere det. Adnan svarte journalisten at «det var vel ingenting å kommentere» og slang på røret. I likhet med forfatteren Salman Rushdie hadde Ali plutselig blitt bærer av en islamsk dødsdom.
Piskes i Pakistan
– Inne i meg ble jeg virkelig redd. Og sint. Hvem er han som kunne kaste en slik dom over meg, spurte Adnan seg. Svaret var Sheikh Omar Bakri Mohammed, leder for den islamske fundamentalistgruppen Al-Muhajiroun. Fatwaen hans førte til dramatiske overskrifter i Londons homoavis «The pink paper»: «Hellig krig erklært mot åpne homofile muslimer», lød førstesiden. Foreløpig har det blitt med truslene. Det er Adnan glad for. Han er leder av den britiske greinen av Al-Fatiha – en internasjonal forening for muslimske homofile – to kategorier som ikke kan kombineres i mange muslimers øyne. At det fortsatt er dødsstraff for homofili i de muslimske landene Iran, Saudi-Arabia, Libya og Sudan sier sitt. I Adnans hjemland Pakistan kan homofili straffes med pisking. – Fundamentalistene bruker Koranen og lovene som utgangspunkt for å fordømme homofili, men det hele er et spørsmål om argumentasjon og tolkning, sier Adnan. Han mener at Koranen i likhet med Bibelen kan tolkes og leses både på homovennlige og homofiendtlige måter.– Homofili er et sosialt tabu. Religion brukes bare som et våpen til å kjempe mot dette.
Fester voktes av Scotland Yard
Den internasjonale foreningen Al-Fathia så dagens lys i USA i 1997, og har siden fått avleggere i flere land. Den britiske gruppa Adnan grunnla og er leder for, har omtrent 220 medlemmer – de fleste bosatt i London. Omtrent halvparten av dem har ikke fortalt venner og familie at de er homofile. Foreningen holder foredrag, middagsselskap, fester og internasjonale konferanser med tilreisende fra hele verden – alltid under streng bevoktning fra Scotland Yard. Adnan mener det høye aktivitetsnivået tyder på at gruppa fyller et stort behov hos mange. – Muslimske homofile faller mellom to stoler. Forleden snakket jeg for eksempel med en muslimsk lesbe som hadde store problemer. Hun hadde først ringt til «the women muslim help line». De ville gjerne hjelpe henne, men da hun fortalte at hun var lesbisk, sa de: «Hvordan kan du ha disse følelsene, du kommer til å brenne i helvete». Så prøvde hun en rådgivningslinje for homofile. Men da hun sa at hun var muslim, sukket de oppgitt og sa at det ikke var mye de kunne gjøre. – Og det er etter de to telefonene de ringer oss, forteller Adnan. Han mener at foreningen også er viktig for dem som aldri tør å komme på møter eller å ringe, men som likevel trenger å vite at det finnes andre homofile muslimer. – Her en dag var det en 14 år gammel gutt som ringte og sa at han hadde lest om meg i avisen, og følte at han ikke gjorde noe som er synd. Slike telefoner gjør arbeidet meningsfylt, sier Adnan.
Ingen homofile i Norge
I Norge finnes det ingen gruppe som tilsvarer Al-Fatiha selv om det statistisk sett er to-tre tusen homofile blant de 70 000 muslimene her i landet. – Det finnes ikke noe tilbud til homofile muslimer innen vår organisasjon, og ingen har tatt opp homofili som tema, sier Lena Larsen, lederen for Islamsk råd som ble tildelt den årlige homofobprisen under Skeive dager i sommer. Prisen fikk hun blant annet fordi hun har sagt offentlig at «Personlig har jeg ikke hørt om muslimske homofile» – Jeg tar prisen til etterretning. De som delte den ut har sikkert hatt det morsomt, sier Larsen. Heller ikke innenfor det organiserte homolivet finnes det noe tilbud muslimene.– Per dags dato har vi ingenting å tilby, men osloavdelingen vår har satt ned en tverrkulturell gruppe som blant annet skal se på dette, forteller Tor Holte Follestad, leder i Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH). Ingenting tyder på at en eventuell norsk gruppe vil få det lettere enn den britiske. En undersøkelse gjort ved Høgskolen i Oslo i fjor viser for eksempel at blant norske muslimer ville to av 54 tatt livet av vedkommende hvis en av deres nærmeste sto frem som homofil.
Kjæreste i Barcelona
Men det finnes lyspunkter. Paradoksalt nok har terrorangrepene 11. september gjort det lettere for Adnan og de andre i Al-Fatiha. Truslene er sjeldnere. Adnan tør å stille oftere opp i media. I fjor var han for første gang avbildet i en avis.– De fundamentalistiske muslimene tør ikke gjøre så mye nå, på grunn av alle de anti-islamske holdningene som florerer. Det er positivt. På den annen side har vi i foreningen fått islamofobi å slite med i tillegg til homofobien, sier Adnan som i tillegg også har fått føle personlige belastninger av vervet sitt. En tidligere kjæreste ga på et tidspunkt han valget mellom organisasjonen og forholdet. Ex-jæresten orket ikke fatwaen, og folk som ringte hele tiden og sa «fuck you», eller sa at de skulle drepe Adnan. – Jeg endte opp med å tenke at hvis han svikter meg i en slik stund, hva slags forhold er det vi har da? Kjærlighet handler ikke bare om sex, sier Adnan. I dag er han sammen med Eric, som bor i Barcelona og ikke er muslim.– En muslimsk kjæreste ville vært perfekt, men det er ikke noe krav, sier Adnan og klapper på bildet av kjæresten.
