Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 19-årige historie. I dag: Homofile uegnet som fosterforeldre. Fra Blikk nr. 12, 1995
Homofile uegnet som fosterforeldre
Homofile egner seg ikke som fosterforeldre. Det mener Barne- og familiedepartementet. I retningslinjene til Lov om barnevern, frarådes dette på generelt grunnlag. Til tross for at barnevernsloven ikke sier noe om at homofile skal utelukkes som fosterforeldre, sier retningslinjene noe annet. Retningslinjene til barnevernsloven er en veiledning til fylker og kommuner som skal bedømme hvem som er egnet til å være fosterforeldre. Barnevernloven ble utarbeidet i 1992, og retningslinjene kom året etter. Homofile er den eneste gruppen som er nevnt spesielt i disse retningslinjene. Forskriftene sier blant annet at «fosterhjemmet bør i utgangspunktet danne en tradisjonell familieenhet som ikke skiller seg for mye ut fra hva som ellers er vanlig i samfunnet. (...) Utfra kravet om tradisjonell familieenhet, vil heller ikke homofile være aktuelle som fosterforeldre. (...) Barnets egen og foreldrenes holdning bør tillegges vekt når det gjelder spørsmål om evt. fosterhjemsplassering hos enslige eller homofile.» Ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet, Haktor Helland, sier til Blikk at han tror de fleste kommuner har oppført seg ganske klart i forhold til spørsmålet om homofile fosterforeldre lenge før retningslinjene ble utarbeidet. Han mener retningslinjene bare bekrefter det som har vært vanlig praksis, nemlig å utelukke homofile som fosterforeldre. Helland har problemer med å huske hvorfor homofile er den eneste gruppa som er nevnt spesielt i retningslinjene.– Det er så lenge siden disse retningslinjene ble utarbeidet at jeg ikke kan huske helt hvorfor vi valgte å nevne homofile spesielt. Muligens var det fordi spørsmålet var oppe akkurat da at vi fant det hensiktsmessig å nevne det. Det er vanlig praksis at alle som ønsker å bli fosterhjem blir tatt inn til et intervju hvor det avgjøres hvorvidt de er egnet som fosterforeldre. Homofile blir avvist før de kommer så langt.– Barn som plasseres i fosterhjem har i utgangspunktet hatt en uheldig start på livet. Derfor bør samfunnet stille opp å tilby familier som er ressurssterke på alle områder. I slike familier bør det både være en far og en mor. Haktor Helland hevder at det er enkelt andre grupper mennesker som heller ikke vil komme på tale som fosterforeldre selv om disse gruppene ikke er nevnt spesielt i retningslinjene til barnevernsloven. Han sier at han ikke kan tenke seg noen andre grupper det er nødvendig å nevne spesielt.
– Hva med for eksempel det å vokse opp i et strengt kristent hjem?
– Det står i retningslinjene at det bør være størst mulig likhet i kulturbakgrunn mellom fosterbarnet og fosterhjemmet. Hvis et barn i utgangspunktet kommer fra et religiøst hjem, kan det med fordel plasseres hos religiøse foreldre.
– Hva så med en ungdom som selv er homofil, og kanskje trenger positive homofile forbilder. Ville ikke et slikt barn ha godt av å vokse opp sammen med homofile?
– Jeg kjenner ikke til hvor tidlig barn oppdager at de er homofile, men jeg tror ikke homofile ungdommer har vondt av å vokse opp i et ordinært heterofilt hjem. – Jeg vet egentlig ikke så mye om dette og synes det er vanskelig å mene noe om det. Men jeg har vært borte i ungdommer som har vært homofile, ja, i hvert fall bifile i 13-14-årsalderen. Når disse har fått anledning til å vokse opp i et hjem med både en far og en mor, har de utviklet seg til å bli helt normalt fungerende heterofile, påstår Haktor Helland.
– Det står også i forskriftene at barnets egen og foreldrenes holdning bør tillegges spesiell vekt når det gjelder plassering hos homofile. Hvorfor er det bare når det gjelder plassering hos homofile barnets og foreldrenes holdning bør tillegges vekt?
– Jeg vet ikke hvilke andre grupper som burde nevnes. Jeg kan i farten ikke komme på noen andre grupper det burde være nødvendig å nevne spesielt i en slik sammenheng, sier Haktor Helland.
