TilbakeBlikk

Publisert

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: Mannen som vil at du skal slå opp.

Mannen som vil at du skal slå opp

Børge Skråmestø har skrevet boka «Håndbok i homsing, skritt for skritt» – iført alt fra kun kjølende aloe vera-hudkremer i 45 grader i Lisboa – til tykke strikkegensere i vintermånedene. Nå er Norges første oppslagsbok i temaet ferdig til bruk. Fra Blikk nr. 5, 2004.Tekst: Erna Bøyum. Foto: Daniel Barradas. – Jeg kan jo heller ikke skrive på hva som helst, så jeg trippet til Habitat og pekte på et stilig og rødt glasskrivebord. Og på det plasserte jeg en hvit og funklende ny iBook. Gud! Man kan jo ikke bli annet enn inspirert av slikt, forteller Børge etter et år totalt viet skrivingen. – Fordelen med å bo i Lisboa har vært at jeg har hatt en mann til å forsørge meg, ulempen har vært å bo et år i en fabelaktig by og ikke kunnet gjøre så mye i den, fordi jeg sitter inne og skriver. Men jeg skal jo heldigvis fortsette å bo her. Børge og hans portugisiske samboer Daniel hadde bodd sammen i Norge i fire år da de bestemte seg for å prøve Lisboa.– Der hadde vi allerede en leilighet som sto og lokket. Med tungt hjerte sa jeg opp jobben i JBR. Dette kom en forlegger for øret. Hun tok kontakt og spurte om jeg kunne tenke meg å skrive noe om homsing. Jeg tror samboeren min ble litt skuffet. Han hadde nok regnet med at jeg skulle være husmor i Lisboa, men noe av det første jeg gjorde etter at det ble bestemt at boka skulle skrives, var å ansette Maria, vår ukrainske tornado av en hushjelp, slik at jeg kunne gå fullt og helt inn for oppgaven, forteller Børge. – Hva vi kan bruke «Håndbok i fluefiske» til, gir seg selv. Men hva skal vi bruke «Håndbok i homsing» til? – Både samer, bergensere, skogseiere og nordmenn i utlandet har egne universer som knytter dem sammen som gruppe. Slik er det også med homser. Boka er som et romskip på oppdagelsesferd inn i dette universet. Jeg har vel egentlig skrevet en bok som jeg selv kunne tenke meg å lese. Homser kan bruke den til å ha noe å le og gråte av. Og skrike av, av redsel eller glede, alt ettersom! Jeg håper den utvider horisonter. Jeg tror også det vil være helsebringende for de fleste heteroer å lese den. En del kristne vil nok bruke den som brensel til bokbålet.

Fra skap til skap

Børge mener at boka hans også er en korreksjon til et homseliv som har blitt veldig A4.– Det har nesten blitt slik nå at homser skal oppføre seg som streitinger for å få aksept og respekt. Og da er vi ille ute å kjøre. Selvsagt er det også en rettighet å få lov til å være kjedelig, med barn, partnerskap, bikkje, luftig loftsleilighet, Volvo og kjøttkaker på onsdag. Jeg er selv ganske kjedelig. Men homokampen er tapt når homser må bli A4. Jeg tror dessverre at mange homser som kommer ut av skapet ofte havner i et annet. Og det var jo ikke meningen? – Hvem gruer du deg mest til at skal lese boka?– Overfor sine egne foreldre er man jo alltid et barn, og jeg prøver å ikke tenke så mye på at mamma og pappa kommer til å lese kapittelet om sex. Gurimeg. Slik man umulig kan tenke seg at foreldrene sine noen gang overhodet kan ha hatt sex, tenker nok foreldrene det samme om barna sine. – Men hvem gleder du deg til at skal lese den?– Jeg forestiller meg en ung homse, en som ennå ikke har kommet ut overfor noen og som bor i ei lita bygd med et forferdelig uskeivt skolebibliotek. Han setter seg på bussen til nærmeste by. Der manner han seg opp og går inn i en bokhandel og kjøper «Håndbok i homsing» – selv om boka er veldig glossyrosa og homsete. Så leser han den i smug under dyna om natten, ler og griner litt, men blir VELDIG sterk av det han leser. Hjertet hans åpner seg som en klar blomst, og fra det øyeblikket er ikke Livet lenger noe som bare alle andre har, men også han. Kanskje er han den som jeg hadde vært, hvis jeg hadde vært 25 år yngre og skjønt at «Håndbok i homsing» eksisterte. Jeg hadde det slett ikke bra den gang jeg var femten år, i bygda Skråmestø helt nord på Askøy utenfor Bergen. Det preger meg fremdeles.

«Du kan jo være glad i meg, Anders!»

Første gangen Børge Skråmestø var helt klar over at det var homolitteratur han ble eksponert for, var da han leste Gudmund Vindlands «Villskudd» på tidlig åttitall. – Jeg hadde akkurat flyttet til Oslo. En venninne av hybelvertinna mi skjønte hvor landet lå og dytta den i hendene mine. «Les, Børge!» sa hun. Det var en grensesprengende opplevelse og jeg har siden ikke vært den samme. Homselitteratur er veldig, veldig viktig. Vindland må forgylles. Hun som ga meg boka også. – Hva anser du som den pinligste episoden i homseriets historie?– I Norge tror jeg det var da Anders Gåsland måtte gå av som ungdomsleder i KrF og i beste sendetid på NRK måtte sitte i studio med Anita Apeltun Sæle og høre henne si: «Du kan jo være glad i meg, Anders!» Da tror jeg folk flest i Norge tenkte om Apeltun Sæle: «Nei, deg kan da umulig noen være glad i ...» – Og stolteste?– Personlig holder jeg en knapp på den bysantiske keiseren Basileios, en barsk kjekkas som giftet seg hele to ganger med menn, med kirkens velsignelse. Han hadde nok skikkelig balletak på kirken, den gode Basileios. Blant annet har vi til boka klart å spa fram et mirakuløst middelalderdokument fra et museum i Madrid, hvor det er bilder fra en av homse-ekteskapsinngåelsene og festen etterpå sammen med svigermor. Basileios står altså høyt i kurs hos Børge, men helten hans er uten tvil Keiser Hadrian.– Den mannen er så mye mer enn Hadrians mur i Storbritannia. Da Antinoos, den mannlige kjæresten hans druknet i Nilen, ble Hadrian så ute av seg av sorg at han skapte en ny kult. Over hele det romerske riket ble det reist nye templer, og riket ble teppebombet med statuer av Antinoos. Da en ny stjerne ble oppdaget på denne tiden, var Hadrian så sikker på at det var Antinoos' sjel som skinte ned på jorden til ham, at han fikk astronomene til å døpe homsestjernen for Antinoos. Jeg grein da jeg skrev om Hadrian.

En farlig bok

«Håndbok i homseri» er først og fremst en bok om homser, men Børge har selvfølgelig ikke glemt kvinnene helt. Disse er divaene, selvfølgelig ... og Kim Friele.– Alle må jo ha sin favorittdiva, og boka guider selvsagt homsene til å finne den rette. For det andre har vi en klok og fabelaktig stridsdronning av rang her i landet. Kim Friele. Jorden hun trår på bør bekysses av både homser og lesber. Jeg mener at hun er den største personlige faktoren bak mye av den friheten vi tar for gitt i dag. Og selv om Børge snakker varmt om helter, heltinner og divaer, glemmer han slett ikke homseriets fiender som Den norske kirke og en del andre religiøse ormebol.– De har alltid plukket seg ut tilsynelatende svake grupper for å holde på samholdet. Det har vært sigøynere, tater, samer, homofile og Gud vet hva. Homoene er de eneste det fremdeles er «lov» å herje med. Men de har undervurdert fienden, og den dagen de taper slaget, faller hele kirken sammen som det råtne skallet den er. Og det vet de. Hallo. Hva er det de tror? Det står også i Bibelen at jenter som ikke er jomfruer på bryllupsnatten skal steines i hjel og at man ikke skal bruke klær som kombinerer forskjellige stoffer ... Hadde Bibelens ord vært fulgt, ville det ikke vært en eneste levende nordmann igjen. For øvrig står det også i Bibelen, Jesaja, 66:17, at man ikke skal spise mus og det tar jeg som en oppfordring til å homse mer ... – Hvorfor er dette en farlig bok?– Det verste jeg vet er trangsynte homser som sier at skrulling og fjaseri «ødelegger» for homsene. For disse trangsynte er boka, om ikke farlig, så ubehagelig. Men den er farlig for heteroer som ikke vil vite, men som bare MÅ vite fordi boka bare ligger der og lokker, rosa, deilig og forbudt. Den er en syndens frukt. Og så er den farlig for den utbredte og organiserte skapsatanismen her i landet, det vil si mesteparten av det organiserte kristen-Norge, fordi den kan få en del mennesker til å endelig se Gud og lyset.

Velter seg i sex

I utgangspunktet ville Børge ubeskjedent nok skrive en bok om hele den skeive kulturen, men han oppdaget fort at den rike lesbekulturen ble for omfattende. Boka som allerede er stor, hadde blitt gigantisk. – Håndleddene til homsene hadde ikke tålt vekta. Dessuten må en «Lærebok i lesbing» skrives fra innsiden, slik «Håndbok i homsing» er det. – Står det noe om sex i boka?– Siden homsesex er særdeles helsebringende, har jeg naturligvis følt meg kallet til å velte meg i sex. Her skal det faen meg homses, har jeg tenkt, og brettet opp erma. Du vil ha detaljer? La oss nøye oss med å si at jeg skriver alt det du tror jeg skriver, pluss alt det du trodde Anstendighetens Lover og Gyldendal ville forby. – Har du underveis i prosessen vært dypt uenig med din mann som har skrevet Portugals første homsebok, om din egen bok?– Det stemmer at Daniel skrev en vakker og unik homseroman som kom ut i fjor. Den er jo tilegnet meg, og når jeg føler meg nedenfor går jeg bare inn i en hvilken som helst bokhandel her i Lisboa, slår opp på bokas første side og leser «Til min elskede Børge». På norsk. Smelt. Og i april i år kom han med en halvskeiv barnebok, også utgitt på Portugals største forlag. Han er en kar med sterke meninger, og vi har krangla en del, ja. Men jeg tror kranglinga egentlig bare er et påskudd til å ha make up-sex etterpå.

En annerledes kongehistorie

Alle kjendishomoer er av betydning, men Børge tror det bare er to som er av virkelig historisk format: Kim Friele og Gerd Brantenberg. – Modige Brantenberg har skrevet kloke og glitrende bøker som har nådd flere mennesker enn de fleste av oss aner. Også i utlandet. Den andre homoboka jeg leste, etter at jeg hadde hentet meg inn igjen etter «Villskudd», var mesterverket «Egalias døtre», forteller Børge som har oppdaget avgrunner i homseriets historie mens han jobbet med boka si. – Jeg har for eksempel blitt dypt, dypt ulykkelig med tanke på historieundervisningen i skolen. Her er det mye som har forblitt tiet i hjel. Den norske middelalderkongen Magnus VII Eriksson Smek, for å ta ett av mange eksempler, var slett ikke noe blaff i den norske kongerekken. Og Smek var et tilnavn man i middelalderen ga menn som hadde sex med menn. Den homofile regissøren Baz Luhrman har i disse dager problemer med greske myndigheter i forbindelse med filmatiseringen av historien til Aleksander den store som var homse. Det står ikke i historiebøkene, men dette er noe alle historikere vet. De velger likevel å fortie det for å gi inntrykk av noe annet, og dermed forfalske historien. Luhrman kommer jo til å være tro mot Sannheten, så klart. Homofobi står bak mye historieforfalskning. Det er også mye litteratur som blir «redigert» av homofobe redaktører, oversettere og utgivere, slik at det som egentlig omhandlet kjærlighet mellom to menn, mirakuløst framstår som kjærlighet mellom mann og kvinne. Hafiz, muhammedanernes største poet, er et av flere eksempler på det. I Børges bokhyller hjemme i Lisboa står det nå tre bøker som etter hans mening enhver nordmann bør ha i hylla hjemme: Bibelen, Ingrid Espelids Rutete Kokebok og «Håndbok i homsing».– Bøker som hver pleier livets tre hjørnesteiner. Boka mi er en kamp mot stereotypier, samtidig som den er en hyllest til dem, hvis jeg kan få uttrykke meg litt kryptisk.

Powered by Labrador CMS